«Du er flink, men for treg»

Elevene kan stoffet, men de svarer ikke raskt nok på prøvene.

 

Leserinnlegg signert Turid Grahn, lærer og leder i Skolenes landsforbund Bergen. Innlegget sto først på trykk i Bergens Tidende, hvor det også er mulig å kommentere.

 

Øve øve, øve. Osloskolen gjør det. Nå har fenomenet kommet til Bergen. Lærere i grunnskolen er pålagt å gjennomføre årlige kartleggingsprøver av elever i 1.- 4. klasse.

Jeg er lærer. Jeg forbereder og gjennomfører prøvene. Jeg kartlegger og dokumenterer resultater, slik skoleledelsen pålegger meg. Resultatene plottes inn systematisk i registreringsprogrammet Vokal, men hva gjøres i etterkant av prøvene?

Fagavdelingen i Bergen ser kun på hvor mange elever som er under bekymringsgrensen. Hvorfor elevene havner der, er tydeligvis helt irrelevant. Vi har opplevd at små barn kommer under bekymringsgrensen på grunn av tidspresset de opplever under selve kartleggingen. Kompetansen har de inne, men de klarer altså ikke presset.

Driver vi med stigmatisering i skolen? Du er flink, men for treg. Du er lite verdt i skolesammenheng?

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Kanskje er det på tide at de ansvarlige begynner å se på grunnlaget for at lærere må kartlegge. Hvem står ansvarlig for å heve elevenes kompetanse? Jo, læreren! Og ansvar tar de, men jeg spør igjen: Hvor er ressursene til å kunne jobbe ekstra med dem som faktisk trenger det? Hvem sitter på makten til faktisk å gjøre noe i etterkant av et dårlig kartleggingsresultat?

Lærerne melder bekymring i etterkant av en kartlegging til sine rektorer. Rektorene melder gjerne videre oppover i systemet. Svaret mange lærere får i retur, også jeg, er oftest at «vi» må jobbe med problemet, men at det ikke følger ekstra hender eller ressurser til å følge opp tiltakene.

Så hva er da vitsen med å kartlegge de yngste elevene i grunnskolen?

Ifølge Bergen kommune sine hjemmesider står det: «Kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne til å finne de elevene som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. De fleste elevene vil få til de fleste oppgavene, og mange vil oppleve prøven som lett. Prøven gir altså ikke informasjon om elever med gode ferdigheter.»

Så kjære byråd: Hvor lenge skal vi kartlegge elevene før de sårt trengte ressursene faktisk kommer?

 

Relevante lenker:
SL: Tid for alvorsprat, Torbjørn!
SL: Blir eldre lærere skvist?
SL: Fraværsgrense løser ikke problemet
SL: Er eleven tjent med en ny lærerutdanning?
SL: Alle har en mening om lærere
SL: Feilslått kamp mot frafall i skolen
SL: Staten må eie de samiske videregående skolene

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]