– Regjeringen går riktig vei – men med museskritt

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner. Av dette går 2,6 milliarder til kommunene og 600 millioner til fylkeskommunene.

Regjeringen anslår selv at bare rundt 500 millioner kroner gjenstår i økt handlingsrom når økte utgifter som følge av demografiske endringer er dekket.

Skolenes landsforbund mener overføringene er for små, og er samtidig skuffet over at mer av pengene ikke er øremerket skolen.

– Pengene må helt inn i klasserommet

– Overføringene til kommunene burde vært atskillig større. Når kommuneøkonomien allerede er presset, er dette for lite. Og når pengene ikke er øremerket skolen, har vi ingen garanti for at de når fram til elevene og lærerne. Langt flere millioner må øremerkes skolen. Pengene må helt inn i klasserommet. Dette blir fort en kamp mellom eldreomsorg og skole, der skolen blir den tapende part, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

– 600 millioner kroner ekstra til fylkeskommunene er ikke nok. Vi frykter at en fortsatt presset fylkeskommuneøkonomi vil føre til at flere yrkesfaglige tilbud blir lagt ned, samtidig som Norge trenger flere fagarbeidere, fortsetter han.

I regjeringens forslag til statsbudsjett settes det samtidig av 465 millioner kroner til smågruppeundervisning i lesing, skriving og regning. Regjeringen foreslår også mer penger til bøker og lesing og til utstyr og læringsarenaer for en mer praktisk skole.

Holthe mener satsingen viser at regjeringen ser noen av utfordringene i skolen.

– Regjeringen skal ha honnør for at den viser vilje til å satse. Men den går med museskritt når det er behov for langt kraftigere grep. Norsk skole har ikke tid til museskritt, sier Holthe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Kommuneøkonomien er allerede presset

Skolenes landsforbund mener hovedproblemet er at satsingene kommer på toppen av en allerede presset kommuneøkonomi.

– Det er ute i kommunene regningen skal betales. Når økonomien er for trang, blir konsekvensen kutt, større klasser og færre ansatte. Derfor burde overføringene til kommunene vært atskillig større, sier Holthe.

Samtidig mener SL at mer av pengene staten bevilger, må øremerkes skolen.

– Vi må være sikre på at pengene faktisk når klasserommet. Når kommunene står i en presset økonomisk situasjon og skal finansiere en rekke lovpålagte tjenester, er det ingen garanti for at økte overføringer gir mer penger til skolen. Derfor mener vi at langt flere millioner må øremerkes.

– Gode satsinger må vare

Holthe understreker samtidig at øremerkede satsinger ikke må bli kortvarige prosjektmidler eller engangsutbetalinger.

– Skal kommunene kunne ansette flere lærere, redusere gruppestørrelser og bygge opp gode tilbud, må de vite at pengene også kommer neste år og året etter. Vi trenger langsiktighet og forutsigbarhet, ikke stadig nye potter som kommer og går.

SL-lederen mener regjeringen har mye av retningen riktig: En mer praktisk skole, mer lesing, flere bøker og mindre skjerm. Men ambisjonene må følges av penger.

– Du kan ikke bygge framtidas skole på gårsdagens budsjetter. Skal vi styrke fellesskolen, må staten ta et større ansvar for finansieringen. Pengene må helt fram til elevene, lærerne, klasserommet, sløydsalen og verkstedene.

– Trenger et skoleforlik som betaler regningen

Skolenes landsforbund mener statsbudsjettet aktualiserer behovet for et bredt og langsiktig skoleforlik.

– Vi trenger ikke å løse alt på ett år. Men vi må begynne. Et skoleforlik må sikre skolen rammer som ligger fast over tid, slik at kvaliteten på elevenes skole ikke avgjøres av kommuneøkonomien eller postnummeret deres.

– Regjeringen har tatt skritt i riktig retning, og det skal den ha honnør for. Men norsk skole har ikke tid til museskritt. Vi trenger et skoleforlik som faktisk betaler regningen. En bred og god satsning på grunnopplæringen vil holde oss unna en fremtidig stor satsning i NAV-systemet, sier Jon Oddvar Holthe.

Statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober er regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Det skal nå behandles i Stortinget før det endelige budsjettet vedtas.

FAKTA: Dette betyr statsbudsjettet for skole og utdanning

Skole og smågruppeundervisning

Regjeringen foreslår flere satsinger på skolen. Blant annet skal det brukes penger på flere lærere og undervisning i mindre grupper.

• 465 millioner kroner til smågruppeundervisning i skolen. Satsingen skal gi rom for flere lærerårsverk og undervisning i mindre grupper, særlig i lesing, skriving og regning.

• 208 millioner kroner til en mer praktisk skole, blant annet til utstyr og læringsarenaer.

• Tiltakene innenfor det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling for lærere og andre ansatte i barnehage og skole videreføres på om lag samme nivå.

Skolebøker, skolebibliotek og lesing

Regjeringen varsler et leseløft og foreslår 339,5 millioner kroner til lærebøker og skolebibliotek.

Tre tidligere tilskuddsordninger slås sammen: tilskudd til skolebibliotek og bøker, fysiske lærebøker og innkjøp av bøker i barnehagene. Alle de tre formålene skal ivaretas i den nye ordningen.

I tillegg foreslås 60 millioner kroner til blant annet oppfølging av Lesekommisjonen, innholdslister i fag, arbeid med en godkjenningsordning for læremidler, tiltak for elever med dysleksi og lesevansker og Statpeds skolelydbokordning.

Barnehage

Regjeringen foreslår å bruke over én milliard kroner på bemanningstiltak i barnehagene:

• 800 millioner kroner til videreføring av tilskuddet til toppet bemanning.

• 224,9 millioner kroner til økt pedagogtetthet og grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder.

Maksprisen foreslås videreført på 1.200 kroner i måneden. I de minst sentrale kommunene er maksprisen 700 kroner, mens barnehage fortsatt skal være gratis i innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark.

SFO

Ordningen med 12 timer gratis SFO i uka for elever på 1.–3. trinn videreføres. Ordningen er ment å gjøre SFO tilgjengelig for flere barn uavhengig av familiens økonomi.

Fagskolene

Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddet til fagskolene med 18,6 millioner kroner. Pengene skal gå til økt sats for den resultatbaserte uttellingen til fagskolene.

Studielån og stipend

Regjeringen foreslår en betydelig endring i måten studiestøtten reguleres på. Fra høsten 2027 skal basislånet og borteboerstipendet følge utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden (G), i stedet for prisveksten.

Det innebærer en foreslått økning på 4,21 prosent fra høsten 2027. Basislånet for studieåret 2027–2028 blir dermed litt over 7.000 kroner høyere enn året før. Andre satser i utdanningsstøtten foreslås økt med 3,8 prosent.

Folkehøgskoleelever får mindre stipend

For elever på folkehøgskole foreslår regjeringen en betydelig innstramming. I dag kan inntil 40 prosent av basislånet gjøres om til stipend etter fullført skoleår.

Fra høsten 2027 foreslås denne andelen redusert fra 40 til 15 prosent.

Samtidig foreslås selve tilskuddet til folkehøgskolene videreført nominelt.

Kutt til Noregs Mållag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Noregs Mållag med 775.000 kroner. I 2026 ble støtten økt blant annet for å styrke arbeidet med nynorsk inspirasjon og faglig påfyll for barnehage- og grunnskolelærere.

Kuttet i 2027 har fått Noregs Mållag til å reagere, blant annet fordi organisasjonen arbeider med nynorskens stilling i skolen og i den digitale utviklingen.

Relaterte saker
SL: – Dritt lei lappingen i norsk skole
SL: Debatt: Nok prat om PISA – gi lærerne færre elever
SL: – Skolen trenger ressurser, ikke flere oppgaver uten finansiering