– Skolen trenger ressurser, ikke flere oppgaver uten finansiering

– Ansatte trenger først og fremst mulighet til å gjøre det de allerede vet er nødvendig. Flere råd, planer og oppgaver løser ikke skolefraværet dersom det ikke følger med ressurser, sier forbundssekretær Asgeir Kabuba Kjeldstad i Skolenes landsforbund (SL).

Forbundet har levert høringssvar til den nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og oppfølging av skolefravær.

SL støtter formålet om at elever skal få riktig hjelp til rett tid, men mener forslaget i for liten grad tar hensyn til hva arbeidet krever av bemanning, tid og økonomi.

Les også: Oppgitt over tiltak mot skolefravær: – Hva tror de vi driver med? (FriFagbevegelse)

Vet hva som trengs – mangler kapasitet

Mange av anbefalingene beskriver arbeid lærere, skoleledere og andre ansatte allerede forsøker å gjøre: Snakke med eleven, samarbeide med foresatte, tilpasse opplæringen og få på plass hjelp fra andre tjenester.

– Utfordringen er ofte ikke at ansatte mangler råd. De ser behovene, men har ikke kapasitet til å følge opp slik de ønsker. Da hjelper det lite å lage en ny retningslinje som sier at de skal gjøre enda mer, sier Kjeldstad.

Han viser til at møter, hjemmebesøk, skriftlige planer og koordinering krever tid som må tas fra andre oppgaver dersom bemanningen ikke økes.

– Skal en lærer møte én elev om morgenen, må noen andre ivareta resten av klassen. Skal ansatte samarbeide tettere med andre tjenester, må det settes av tid til det. Dette kan ikke løses ved å forvente at alle løper litt fortere.

SL etterlyser derfor en konkret vurdering av kostnadene og en troverdig plan for finansiering. Når nye oppgaver legges til, må det også avklares hvilke oppgaver som skal tas bort.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et ansvar for hele systemet

SL er positiv til at retningslinjen peker tydeligere på systemansvaret. Forbundet understreker at ansvaret må omfatte kommuner, fylkeskommuner og hjelpeapparatet.

– Altfor lenge har elever og foresatte opplevd at ansvaret blir plassert hos barnet eller familien. Men vi kommer heller ikke videre dersom ansvaret bare flyttes over på den enkelte lærer. De som har ansvar for økonomi, bemanning og tjenester, må sørge for at hjelpen faktisk er tilgjengelig, sier Kjeldstad.

I høringssvaret ber SL om styrket PP-tjeneste og skolehelsetjeneste, flere relevante fagpersoner og tverrfaglige team som kan bidra med konkrete tiltak.

– Skolen trenger tilgang til hjelp som kan settes inn. Nye henvisninger og flere råd om tiltak ansatte ikke har ressurser til å gjennomføre, hjelper ikke eleven.

Hjelpen må treffe årsaken

Forbundet ber også om at retningslinjen tydeligere skiller mellom ulike årsaker til skolefravær. Sykdom, mobbing, angst, manglende mestring og utilstrekkelige faglige utfordringer krever ulik oppfølging.

– Når en elev ønsker å være på skolen, men ikke klarer det, må vi undersøke hva som gjør deltakelse vanskelig. Målet må være en trygg og meningsfull skolehverdag, sier Kjeldstad.

Skolefravær er også tema i SL-podden. I episoden «Hvorfor slutter noen barn å gå på skolen – og hva kan vi gjøre med det?» møter Kjeldstad Marie-Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge til en samtale om hvordan skoler kan møte elever som strever med skolefravær.

SL mener retningslinjen må revideres og følges av reelle ressurser dersom den skal få ønsket effekt.

– Det er ikke flere oppgaver uten finansiering elevene trenger. De trenger voksne med tid, tilgjengelige fagpersoner og tiltak som gjør det mulig å delta i skolehverdagen, sier Kjeldstad.

Relaterte saker
SL: Debatt: Skolefravær kan ikke bekjempes med tomme løfter
FriFagbevegelse: Oppgitt over tiltak mot skolefravær: – Hva tror de vi driver med?
FriFagbevegelse: Lærerforbund protesterer mot offentliggjøring av fraværstall i Oslo-skolen