– Praktisk skole må bli lærerhverdag, ikke festtale

Fredag ble LOs rapport «En praktisk fellesskole» lansert under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka.

Bodil Gullseth har representert Skolenes landsforbund i arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten. Under panelsamtalen etter lanseringen løftet hun særlig fram betydningen av lærerutdanningen, lærernes arbeidsvilkår og det profesjonelle handlingsrommet.

– Det hjelper lite å snakke varmt om en mer praktisk skole hvis lærerutdanningen fortsatt blir for smal, for teoritung og for lite lik den skolehverdagen studentene skal ut i, sier Gullseth.

Hun mener lærerutdanningen må gi studentene større faglig bredde, særlig med tanke på barnetrinnet.

– Vi trenger lærere som kan undervise i flere fag i samme klasse, se sammenhengene mellom fagene og skape mer helhetlig undervisning. Her ligger det noe viktig i allmennlærertanken – ikke som nostalgi, men som en mulighet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Må styrke de praktiske og estetiske fagene

Gullseth mener også at flere lærere må få kompetanse i praktiske og estetiske fag.

– Vi kan ikke snakke om en praktisk skole og samtidig behandle kunst og håndverk, musikk, kroppsøving og mat og helse som noe som kan løses med restkompetanse og timeplanflaks.

Hun etterlyser mer og bedre integrert praksis i lærerutdanningen. Studentene må forberedes på hele lærerarbeidet, med blant annet klasseledelse, relasjoner, samarbeid, tilpasset opplæring og praktiske læringsopplegg.

– De må ikke bare forberedes på å snakke om skolen. De må forberedes på å stå i den.

– Kreativitet er ikke nok

Ifølge Gullseth skyldes ikke mangelen på praktisk undervisning at lærerne mangler vilje eller ideer.

– Lærere er kreative. Men kreativitet hjelper lite hvis du står alene med en stor og krevende elevgruppe, knappe ressurser, lite tid til forberedelse og stadig flere krav om dokumentasjon og rapportering.

Hun viste til at praktiske arbeidsmåter ofte krever mer planlegging, samarbeid og oppfølging enn tradisjonell klasseromsundervisning.

– Skal du ta med en klasse ut, bruke verksted, jobbe med stasjoner eller utforskende arbeidsmåter, må du vite at du ikke står alene hvis noe skjærer seg. Ellers blir det ikke pedagogisk frihet – det blir risikosport.

Skolen trenger derfor mer enn materiell og egnede lokaler, understreket hun.

– Vi trenger ikke bare flere hammere, symaskiner, lærebøker og utesko. Vi trenger flere folk, mer tid og mer tillit.

Vil tette et hull i LOs skolepolitikk

LO-sekretær Odd Haldgeir Larsen takket i sin innledning arbeidsgruppen for arbeidet og sa at rapporten bidrar til å tette et hull i LOs utdanningspolitikk.

Han understreket at en mer praktisk skole ikke handler om å svekke lesing, skriving, regning eller teoretiske fag. Det handler om å anerkjenne at elever lærer på ulike måter, og at teori og praksis må kobles bedre sammen.

– Vi skal lære å lese, skrive og regne. Men vi må også se på andre metoder for å få dette på plass. Det handler om hvordan vi lærer, og vi lærer på ulike måter, sa Larsen.

Han viste også til behovet for flere og bedre læringsarenaer. Mange skoler mangler egnede lokaler, og enkelte steder har tidligere sløydsaler blitt tatt i bruk som lager.

Larsen understreket samtidig at praktiske og varierte læringsformer skal være for alle elever, ikke bare for dem som strever i en teoritung skole.

– Alle elever trenger alternative læringsmåter fra tidlig alder, sa han.

Målet må være at alle elever får oppleve mestring, tilhørighet og mening i opplæringen. Dette er også viktig for å forebygge utenforskap og legge grunnlaget for senere deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.

Praktisk læring er for alle

I panelsamtalen var det bred enighet om at en mer praktisk skole ikke må bli et tilbud bare for enkelte elevgrupper.

Zaid Norzai Ahmmad, leder i Elevorganisasjonen, pekte på at elever lærer på ulike måter, og at opplæringen må romme mer enn tradisjonell teori og eksamensforberedelser.

NHO-rådgiver Tord Hauge framholdt at praktisk læring kan gi elevene både teoretiske og praktiske ferdigheter, og advarte mot å dele elevene inn i «praktikere» og «teoretikere». Han viste også til at samarbeid mellom skoler og arbeidsliv ofte blir avhengig av enkeltpersoner og lokale initiativer, og derfor kan være sårbart.

Thom Jambak, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, pekte på at også norsk, historie og andre tradisjonelt teoretiske fag kan undervises praktisk, for eksempel gjennom dramatisering, teater og bruk av historiske steder som læringsarenaer.

Han understreket samtidig at de praktiske og estetiske fagene har en egenverdi, og ikke bare må brukes som hjelpemidler for å øke motivasjonen i andre fag.

Krever forpliktende rammer

For Gullseth er hovedutfordringen at praktisk skole lenge har vært lett å støtte i festtaler, men vanskeligere å prioritere i budsjetter og organisering.

Hun mener regjeringen må sørge for en kommuneøkonomi som gjør det mulig å bemanne skolene forsvarlig, og at kommunene må organisere skolehverdagen slik at lærerne får tid og sammenheng med elevene.

– Skal vi ha en praktisk fellesskole, må vi slutte å legge nye forventninger på lærerne – og begynne å gi dem tillit, tid, handlingsrom og nok voksne med riktig kompetanse rundt elevene.

Hun mener praktisk skole må bygges inn i lærerutdanningene, arbeidstidsordningene, bemanningen og kommuneøkonomien.

– Regjeringen må finansiere og styre klokere. Kommunene må organisere bedre. Og vi som lærerorganisasjon må passe på at praktisk skole ikke blir festtale, men faktisk lærerhverdag.

Fakta: LO vil ha en mer praktisk fellesskole

Mer praktisk læring: Teori og praksis skal kobles tettere sammen. Praktiske og estetiske arbeidsmåter skal få større plass – også i teoretiske fag.

Flere læringsarenaer: Verksteder, natur, gårder, kulturinstitusjoner og arbeidsplasser skal i større grad kunne brukes i undervisningen. LO åpner også for praksis i arbeidslivet allerede i grunnskolen.

Bedre rammer: En mer praktisk skole krever at lærerne får tid, kompetanse og handlingsrom – og at skolene har nødvendig utstyr, materiell, egnede rom og nok trygge voksne.

Styrket SFO: SFO skal knyttes tettere til skolen, få bedre bemanning og et mer likeverdig tilbud. Gratis SFO må fullfinansieres.

Tidlig hjelp: Elever som strever, skal få støtte når behovet oppstår – uten å måtte vente på lange utredninger eller en diagnose.

Kompetanse for hele laget: Kompetanse- og karriereutvikling skal omfatte alle yrkesgruppene rundt barna og elevene, og både formell kompetanse og erfaring skal verdsettes.

(Kilde: LOs rapport «En praktisk fellesskole»)

Relaterte saker
LO: – Fellesskolen er en bærebjelke i den norske modellen
SL: Debatt: Praktisk skole kan bli tillitsreform i praksis
SL: – Praktisk skole må være mer enn festtaler
SL: Arendalsuka: Fra praktisk skole – via yrkesfag – til arbeidslivet
SL: Praktisk skole haster: – Elever lærer best når de får bruke hele seg