Debatt: Praktisk skole kan bli tillitsreform i praksis
Arbeidet med en mer praktisk skole gir en unik mulighet til å gjøre tillitsreformen konkret. Men da må lærerne få tillit, tid og handlingsrom til å utvikle den.
21. august 2026
Kommunikasjonsavdelingen
Innlegg signert forbundssekretær Jeanine Norstad. Det sto først på trykk i Moss Avis.
For magien starter i klasserommet.
En mer praktisk skole kan ikke vedtas fram gjennom nye veiledere eller detaljerte føringer. Den må utvikles nedenfra og opp av lærere som kjenner elevene, fagene og de lokale mulighetene. Det som fungerer på én skole, fungerer ikke nødvendigvis på en annen. Det som fungerer for én elevgruppe, fungerer ikke nødvendigvis på en annen. Og det som fungerer for én lærer, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
Skal vi lykkes, må lærerne få tillit til å bruke sin personlighet, kompetanse og sitt profesjonelle skjønn. Tillitsreformen handler i bunn og grunn om nettopp dette. Å flytte handlingsrom nærmere de som utfører samfunnsoppdraget. I skolen betyr det å ha tillit til at lærerne er best i stand til å vurdere hvilke metoder og arbeidsformer som gir god læring for deres elever.
Arbeidet med en mer praktisk skole er et av de første områdene der vi faktisk kan måle om tillitsreformen får betydning i praksis.
Jeanine Norstad, forbundssekretær i Skolenes landsforbund
Hvis løsningen blir nye krav, rapportering og detaljerte føringer, har vi ikke fått mer tillit. Hvis lærerne derimot får rom til å utvikle lokale løsninger, er reformen mer reell.
Samtidig kommer denne satsingen på et interessant tidspunkt. Denne uken la Fellesskoleutvalget fram NOU 2026:10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn. Utvalget peker på behovet for en skole som både ivaretar fellesskap, danning og læring, samtidig som den utvikler seg i takt med samfunnet.
Også NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen løfter fram innovasjon, samskaping og behovet for å utvikle nye løsninger på framtidas utfordringer. Felles for begge utredningene er erkjennelsen av at framtidas utfordringer ikke kan møtes med gårsdagens løsninger. Men da må vi også erkjenne at innovasjon ikke oppstår gjennom detaljstyring. Den oppstår når fagfolk får tid, tillit og handlingsrom til å utvikle praksis sammen.
Samtidig er dette ikke bare en diskusjon som foregår i offentlige utredninger. Under Arendalsuka inviterte Skolenes landsforbund selv til debatt om en mer praktisk skole. Det er bred enighet om behovet for en sterkere kobling mellom teori og praksis. Spørsmålet er altså ikke om skolen skal bli mer praktisk. Spørsmålet er hvordan vi får det til i praksis. Både de ulike debatten i Arendal og de ferske NOU-ene peker i samme retning: Skal skolen utvikles, må profesjonen gis mulighet til å utvikle den.
Og ja, det kreves tid.
Praktisk undervisning krever planlegging, samarbeid og utviklingsarbeid.
Jeanine Norstad, forbundssekretær i Skolenes landsforbund
Når det etterlyses mer variasjon i undervisningen, må man samtidig anerkjenne at slikt arbeid krever rom til å prøve ut, evaluere og videreutvikle nye arbeidsformer.
En mer praktisk skole forutsetter også metodefrihet. Elever lærer på ulike måter, og lærerne må ha frihet til å velge arbeidsformer som passer elevgruppen best. Det er også slik vi får bedre tilpasset opplæring. Ikke gjennom mer detaljstyring, men gjennom tillit til profesjonen og til lærerens faglige vurderinger.
Og ja, den store elefanten i rommet er penger. Tid er penger. Utstyr er penger. Lokaler er penger. En mer praktisk skole krever derfor en økonomisk prioritering og en reell politisk satsning. Det er derfor bekymringsfullt at NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen i for liten grad omtaler fellesskolen på lik linje som fellesskoleutvalget, nemlig som bærebjelken i samfunnet. Ekstra bekymringsfullt er det at utredningen om den nye velferdskommunen eksplisitt omtaler at det kan bli behov for å omfordele ressurser fra skole og barnehage til helsesektoren.
Det er lett å være enig i at skolen skal bli mer praktisk. Utfordringen er å anerkjenne og være villig til å håndtere konsekvensene av ambisjonene.
Jeanine Norstad, forbundssekretær i Skolenes landsforbund
Politikere kan vedta mål om en mer praktisk skole. De kan vedta reformer, strategier og handlingsplaner. Men de kan ikke vedta innovasjon. De kan ikke vedta engasjement. Og de kan ikke vedta magien som oppstår når en lærer finner en ny måte å få læring til å gi mening.
Den magien skapes hver dag i møtet mellom lærer og elev.
Dersom tillitsreformen, ambisjonene om en mer praktisk skole og fellesskoleutvalgets visjon om framtidas fellesskole skal bli noe mer enn gode intensjoner, finnes det egentlig bare én vei videre: Lærerne må få tid, tillit og handlingsrom til å utvikle skolen nedenfra.
De magiske ordene er tid og tillit.
Og litt penger.
Hokuspokus.
Relaterte saker
SL: – Praktisk skole må være mer enn festtaler
SL: Arendalsuka: Fra praktisk skole – via yrkesfag – til arbeidslivet
SL: Praktisk skole haster: – Elever lærer best når de får bruke hele seg