– Praktisk skole krever mer enn gode intensjoner

– Skal fagene styrke elevenes læring, mestring og skaperglede, må de få høyere status, bedre rammer og lærere med solid fagkompetanse, sier 2. nestleder Bodil Gullseth.

Skolenes landsforbund mener rapporten gir et tydelig signal til skolepolitikere og skoleeiere: Skal målet om en mer praktisk skole bli virkelighet, må de praktiske og estetiske fagene styrkes – ikke bare omtales pent.

Bekrefter behovet for en mer praktisk og variert skole

LK20 står for Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Det er det nasjonale læreplanverket for grunnopplæringen i Norge, og det ble innført gradvis fra 2020 som en del av den såkalte fagfornyelsen.

Evalueringen viser at de praktiske og estetiske fagene er viktige for elevenes motivasjon, mestring og læringsglede.

Kunst og håndverk, mat og helse, musikk og kroppsøving gir elevene mulighet til å lære gjennom kropp, sanser, materialer, uttrykk og samhandling. Dette er ikke pynt rundt de «egentlige» skolefagene, men grunnleggende deler av skolens brede kunnskapsoppdrag.

– Skolenes landsforbund er enige i dette. Fellesskolen må romme flere måter å lære på. En mer praktisk skole handler ikke om å senke kravene, men om å gjøre opplæringen mer relevant, konkret og inkluderende, sier Bodil Gullseth.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fagenes egenverdi må forsvares

Rapporten peker på en spenning mellom ønsket om tverrfaglighet og behovet for faglig fordypning. Praktiske og estetiske fag kan bidra inn i hele skolens utvikling, men de må ikke reduseres til metoder som først og fremst skal gjøre andre fag mer interessante. Kunst og håndverk, mat og helse, musikk og kroppsøving har egne kunnskapsformer, tradisjoner, vurderingsutfordringer og egen verdi.

Tverrfaglighet kan være verdifullt, men den må bygge på faglig trygghet og reell kompetanse. Dersom praktiske og estetiske fag stadig omtales som virkemidler for andre fag, svekkes fagstatusen, ifølge rapporten:

Mange lærere med fagkompetanse i praktiske og estetiske fag er blitt rene faglærere. De møter ofte en klasse én til tre timer i uka før de går videre til neste. Samtidig er dette blant fagene med høyest leseplikt. Det betyr flere undervisningstimer, flere elevgrupper og mange elever å bli kjent med, følge opp og vurdere. Høy leseplikt gir mindre tid til planlegging, samarbeid, praktisk forberedelse, vedlikehold av utstyr og faglig utvikling. Da blir det vanskelig å delta reelt i tverrfaglige prosjekter over tid. Timeplan, organisering, høy leseplikt og faglærerrolle kan i praksis hindre at fagene blir mer enn et lite virkemiddel i andres prosjekt.

Når fagtimene bindes opp i prosjekter som først og fremst skal støtte andre fag, blir det mindre tid til å utvikle ferdigheter, teknikker, uttrykk og faglig forståelse i selve faget. Da risikerer vi at fagenes egenart forsvinner, ifølge sluttrapporten.

God tverrfaglighet er noe annet, står det å lese. Den er lettere å få til når lærerne rundt et trinn eller en klasse er færre, og når klasseteamet samlet dekker de fleste fagene. Da kan lærerne planlegge over tid og la fagene spille hverandre gode. Musikklæreren kan trekke samfunnsfaglige perspektiver inn i musikken, for eksempel gjennom sangtradisjoner, protestmusikk, nasjonsbygging og demokratiske uttrykk. Kunst- og håndverkslæreren kan trekke matematikk inn i arbeid med form, mønster, geometri, målestokk og romforståelse. Mat og helse kan åpne for naturfag, bærekraft, økonomi og folkehelse.

– Forskjellen er om fagene deltar som likeverdige kunnskapsfag, eller om de bare leverer et innslag på slutten av et prosjekt. Skal tverrfaglighet styrke fagene, må den gi rom for progresjon, øving og faglig dybde, sier Bodil Gullseth.

Vurdering må utvikles med utgangspunkt i fagenes egenart

Evalueringen peker også på at vurderingspraksisen i fagene fortsatt ofte preges av innsats, deltakelse og holdninger, mens de faglige begrunnelsene ikke alltid er like synlige for elevene. Dette må tas på alvor. Samtidig lar praktiske og estetiske fag seg ikke alltid vurdere på samme måte som skriftlige og teoretiske fag. Prosess, utforsking, samarbeid, teknikk, uttrykk, kroppslig læring og skapende arbeid er en del av kompetansen elevene skal utvikle.

– Skolenes landsforbund er enige i at vurderingsarbeidet må styrkes, men vi advarer mot løsninger som gjør vurderingen mer skjematisk, standardisert eller løsrevet fra fagets praksis. Lærere trenger tid til å utvikle felles språk for vurdering og vurderingsformer som gir mening i det enkelte fag, sier Bodil Gullseth.

Kompetanse, rom og utstyr er ikke detaljer

Rapporten viser at intensjonene i LK20 er krevende å realisere uten gode rammevilkår. Praktisk og estetisk opplæring krever fagkompetente lærere, egnede rom, relevant utstyr, materialer og tid til planlegging. En særlig utfordring er at fagene over tid er blitt nedprioritert både i lærerutdanningene og i etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.

Det får konsekvenser. Når færre lærere har bred faglig kompetanse i musikk, kunst og håndverk og mat og helse, svekkes skolens mulighet til å gi elevene god og variert opplæring. Dette er krevende fag å undervise i. De krever teoretisk innsikt, didaktisk kompetanse og egne ferdigheter. Praktisk-estetisk kompetanse kan ikke bare leses fram i en læreplan, ifølge rapporten.

– Derfor må politiske ambisjoner om en mer praktisk skole følges av konkrete prioriteringer. Det holder ikke å be lærerne gjøre undervisningen mer praktisk dersom verkstedene mangler utstyr, skolekjøkkenene er nedslitte, faglærere mangler fordypning, og lærerne ikke får tid til å utvikle undervisningen sammen. Praktisk læring skapes ikke gjennom slagord alene, sier Bodil Gullseth.

Lærerne trenger fagfellesskap, ikke nye skjemaer

Evalueringen peker på behovet for sterkere faglige fellesskap og bedre støtte til lærere som skal tolke og bruke læreplanene. Det støtter Skolenes landsforbund. Læreplanutvikling skjer gjennom læreres daglige arbeid med elever, fagstoff, metoder og vurdering. Skal fagfornyelsen lykkes, må lærerne få tid og rom til å utvikle praksis i fellesskap.

– Samtidig må utviklingsarbeidet være tillitsbasert. Vi trenger ikke mer detaljstyring av lærernes arbeid, men bedre rammer for faglig samarbeid, etter- og videreutdanning, kollektive utviklingsprosesser og skoleledelse som forstår fagenes egenart, sier Gullseth.

Derfor mener SL at rapporten må få konsekvenser

Rapporten bør leses som en klar påminnelse til skolepolitikere og skoleeiere: Dersom vi vil ha en mer praktisk, variert og inkluderende fellesskole, må vi styrke fagene som allerede bærer mye av dette oppdraget. De praktiske og estetiske fagene må få høyere status, bedre rammer og tydeligere plass i skolepolitikken, lærerutdanningene og den lokale skoleutviklingen.

Skolenes landsforbund er enig med rapporten i at fagfornyelsen ikke er fullt ut realisert i de praktiske og estetiske fagene. Vi er også enige i at vurderingspraksis, faglig samarbeid og læreplanforståelse må utvikles videre. Men ansvaret kan ikke skyves nedover til lærerne alene. Skal intensjonene i LK20 realiseres, må myndigheter og skoleeiere ta ansvar for rammene som gjør god undervisning mulig.

– Det er ikke mangel på fine ord om praktisk læring i norsk skolepolitikk. Det som mangler, er vilje til å prioritere fagene som faktisk kan gjøre skolen mer praktisk, skapende og relevant. En mer praktisk skole kan ikke bygges på nedprioriterte fag, slitne verksteder, svake kompetansetilbud, høy leseplikt og lærere som må løpe mellom mange klasser uten tid til fordypning. Skal de praktiske og estetiske fagene tas på alvor, må de få status som kunnskapsfag – og ressursene som følger med, avslutter 2. nestleder Bodil Gullseth.

Relaterte saker
SL: Praktisk skole haster: – Elever lærer best når de får bruke hele seg – Skolenes landsforbund
FriFagbevegelse: Grunnskolen må bli mer praktisk, mener LO-forbund | FriFagbevegelse
FriFagbevegelse: Etterlyser mer penger til praktisk skole | FriFagbevegelse
FriFagbevegelse: Kommunene får penger til praktisk skole | FriFagbevegelse
SL: – Fellesskolen forvitrer uten en praktisk skole for alle – Skolenes landsforbund
SL: Roser plan for mer praktisk skole – Skolenes landsforbund
SL: Slik vil Skolenes landsforbund gjøre skolen mer praktisk – Skolenes landsforbund
SL: Hvordan få til en praktisk skole? – Skolenes landsforbund
SL: SL-podden: Hvordan få til en praktisk skole? – Skolenes landsforbund