– Øremerk midler til psykisk helse i skolen

Et enstemmig landsstyre i Skolenes landsforbund (SL) mener det fortsatt er behov for øremerkede midler til psykisk helse i skolen.

 

Psykisk helse i skolen var tema på SLs landsstyremøte på Sørmarka fredag 21. oktober.

Samme dag sendte landsstyret et brev til Stortingets helse- og omsorgskomité, med klar beskjed om fortsatt å satse på psykisk helse.

«Vi har over lengre tid hatt fokus på temaet fordi våre medlemmer uttrykker stor bekymring over den utviklingen de som ansatte i skolen erfarer med elevene. Våre medlemmer peker på økt lærertetthet og samvirke med andre yrkesgrupper som viktig for å kunne gi elevene relevant hjelp i undervisningssituasjonen. Vi får også tilbakemelding om en rekke forebyggende tiltak som er svært vellykket. Slik vi har forstått regjeringens forslaget til budsjett, vil 16 millioner som i dag brukes til direkte tiltak på psykisk helse i skolen, bli omprioritert til lokalt folkehelsearbeid uten friske midler,» skriver landsstyret i brevet.

 

Kan klappe sammen

– På vegne av utviklingen i skolen ber vi innstendig om at det arbeides for å øremerke midlene til psykisk helse i skolen, sier forbundsleder Anne Finborud, som har signert brevet på vegne av landsstyret.

Dersom forslaget i statsbudsjettet vedtas, vil det i praksis bety at arbeidet med psykisk helse i skolen klapper sammen, noe som vil ramme hundre tusen barn og unge, skriver Dagbladet.

– Dersom regjeringen mener alvor med satsingen på psykisk helse i skolen, må midlene øremerkes som egen tilskuddsordning. Hvis ikke, er det hele en skivebom, sier SL-nestleder Terje Moen.

• Les hele brevet fra SL til Helse- og omsorgskomiteen her

 

Etterlyser skolering

Lærer og forsker Stine Margrethe Ekornes gjestet SL landsstyre og holdt innledning. Hun har skrevet doktorgrad om læreres syn på psykisk helse i skolen.

– Det er betenkelig at regjeringen ikke i større grad prioriterer arbeidet med psykisk helse i skolen, sa Ekornes.

– Lærerne etterlyser skolering i temaet psykisk helse i deres utdanning og yrke. Flere er usikre på hva de konkret kan si, og er bekymret for at en feil tilnærming kan forverre situasjonen for eleven. Her er det et gap mellom opplevd ansvar og kompetanse, som er knyttet til stress fordi man føler et stort ansvar for å drive helsefremmende arbeid og hjelpe elevene sine med vansker, sa Stine Margrethe Ekornes.

• Les mer om Ekornes sin doktorgradsavhandling her (UiO)

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

 

Relevante lenker:
SL: Psykisk helse fanget stor interesse
Annes blogg: Psykisk helse i skolen
SL: SL arrangerer seminar under Arendalsuka
SL: LOs konferanse for forebyggende barne- og ungdomsarbeid nærmer seg

 

 

 [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]