Massivt press fikk statsråden til å snu

Etter kraftig press fra Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag, skrinlegger Kunnskapsdepartementet arbeidet med å flytte styringen av landets etter- og videreutdanningsmidler til Utdanningsforbundet. –…

20. oktober 2017

Runar Nørstad

Etter kraftig press fra Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag, skrinlegger Kunnskapsdepartementet arbeidet med å flytte styringen av landets etter- og videreutdanningsmidler til Utdanningsforbundet. – En viktig seier for organisasjonsfriheten og partssamarbeidet, sier forbundsleder Anne Finborud. 

 

Historien er denne: I mai 2016 deltok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, på Den internasjonale utdanningskonferansen i Berlin.

Da de kom hjem fra konferansen, hadde de utarbeidet – på tomannshånd – et forslag til en modell der Utdanningsforbundet i realiteten ville få kontrollen over etter- og videreutdanningsmidler til alle lærere uavhengig av fagforeningstilknytning.

Det var slik tilnavnet Berlinavtalen oppstod. Avtalen ble utarbeidet av en arbeidsgruppe som jobbet i sju måneder uten at KS, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag, Musikernes fellesorganisasjon (MFO) eller Skolelederforbundet hadde hørt et pip om det.

 

– Skjevt ut fra hoppkanten

Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag har protestert kraftig mot den foreslåtte modellen, og har i flere møter med departementet før sommeren advart mot å gi Utdanningsforbundet kontrollen over etterutdanningsmidlene.

Statsråd Henrik Aasheim (H).

Kunnskapsdepartementet har nå valgt å skrinlegge avtalen. Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim skriver i en uttalelse til Norsk Lektorlag at «avtalen kom skjevt ut fra hoppkanten»:

«Jeg er svært positiv til at lærerne som profesjon tar en aktiv rolle og kommer med initiativ som det Utdanningsforbundet gjorde i 2016 for å øke lærernes innflytelse på egen kompetanseutvikling. Den gjorde at Utdanningsforbundet og kunnskapsministeren inngikk den såkalte Berlin-avtalen i fjor. Berlinavtalen ble gjort i beste mening, men slik den ble iverksatt ser vi at den kom skjevt ut fra hoppkanten og at det derfor er rom for å legge akkurat denne avtalen til side. Vi vil bygge videre på dialogen og samarbeidet som vi allerede har etablert gjennom blant annet Kompetanse for kvalitet, for å sørge for at vi får flere slike initiativ i fremtiden.»

 

– Full seier!

Forbundsleder Anne Finborud er naturligvis fornøyd med at departementet skrinlegger ordningen.

– Så vel statsråden som Utdanningsforbundet var stridige, men statsråden har bøyd av etter et massivt press, sier Finborud.

Hun understreker at Skolenes landsforbund ønsker nasjonal styring av etter- og videreutdanningsmidlene.

– Det er like prinsipielt galt å flytte sentrale drøftings- og forhandlingstema bort fra partenes bord over til styringsrett til en av partene – enten det er som i dette tilfellet til lærerne (i en organisasjon), eller som i lærerkonflikten flytte lesepliktbestemmelsen til rektor som representant for KS, eller at statsråden ensidig plutselig bestemte at 300 lærere skulle kalles superlærere og få 50.000 kroner i ekstra lønn. Dette er tre eksempler som hver for seg viser hvor kjapt det er å utvanne styrken i forhandlingsordningen.

 

Bedre landing neste gang?

Dette er en full seier til Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag, og ikke minst organisasjonsfriheten, mener Anne Finborud.

– Vi ønsker selvsagt sentrale drøftinger hva gjelder etter- og videreutdanningsmidler. At en konkurrerende fagforening skal saksbehandle søknader fra våre medlemmer om disse midlene, er naturligvis fullstendig uakseptabelt. Jeg er derfor glad for at kunnskapsministeren skrinlegger avtalen. Neste gang statsråden setter utfor i hoppbakken, er det viktig at partene i arbeidslivet blir invitert. Bare da kan statsråden regne med en vellykket landing, sier Anne Finborud.

 

Relevante lenker:
SL: Unio + Torbjørn Røe Isaksen = sant
SL: En profesjonsforening – ikke en fagforening

Skolenes landsforbund på Facebook!