– Mange forslag peker i riktig retning for skolen

Fellesskoleutvalget har lagt fram NOU 2026: 10 «Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn», med forslag til hvordan den norske fellesskolen bør utvikles de neste 20 årene.

Utvalget kommer med en rekke forslag om blant annet lærerkompetanse, kontaktlærerrollen, begynneropplæring, lesing og matematikk og en mer praktisk og variert skole.

Skolenes landsforbund er glad for at Fellesskoleutvalget slår fast at fellesskolen fortsatt skal være en bærebjelke i samfunnet, og at skolens mandat handler om både utdanning og danning.

I tråd med SLs kampsaker

– Dette er i tråd med mange av de innspillene vi har gitt underveis i arbeidet, sier Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund.

– Samtidig er det avgjørende at ambisjonene følges av konkrete tiltak som styrker lærerprofesjonen, laget rundt eleven, kommunenes økonomiske handlingsrom og skolens evne til å ivareta sitt brede samfunnsoppdrag. Vi ser fram til å gå grundig inn i utvalgets forslag og vurdere om anbefalingene er sterke nok til å sikre en reelt sterkere fellesskole i hele landet. Umiddelbart ser vi at mange av tiltakene har vært blant våre største kampsaker de siste årene, fortsetter hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Introduksjonens år for nyutdannede

Et av de mest konkrete forslagene er å styrke kontaktlærerrollen. Utvalget foreslår å øke tidsressursen til kontaktlærerarbeid med én milliard kroner.

– Kontaktlærerne har fått stadig flere og mer krevende oppgaver. At utvalget foreslår én milliard kroner til å styrke tidsressursen, er derfor et svært viktig signal. Skal lærerne kunne følge opp den enkelte elev og samarbeide godt med hjemmet, må de faktisk få tid til å gjøre jobben.

Utvalget foreslår også to obligatoriske introduksjonsår for nyutdannede lærere. Ti prosent av arbeidstiden skal kunne brukes til introduksjon, profesjonsfaglig veiledning og ekstra tid til for- og etterarbeid.

Skolenes landsforbund ser på dette som et kjempeviktig tiltak.

– Vi håper at man ikke glemmer at det er noen som skal utføre denne veiledningen og at også denne må ivaretas med tidsressurser, sier Bodil Gullseth.

Vil stille tydeligere krav til lærerkompetanse

Fellesskoleutvalget foreslår at det ikke lenger skal være mulig å ansette personer uten lærerutdanning i lærerstillinger, med unntak for lærerstudenter. Utvalget foreslår en overgangsordning.

– Vi er helt avhengige av kvalifiserte lærere i klasserommene. Derfor er det interessant at utvalget foreslår at personer uten lærerutdanning ikke lenger skal kunne ansettes i lærerstillinger. Samtidig må staten sørge for at vi utdanner nok lærere, og at lærerutdanningene er attraktive og relevante for skolen.

– Lærerutdanningene må, etter vår mening, gjeninnføre at studentene må ha et obligatorisk praktisk og estetisk fag i utdanningen. Det vil være i tråd med alle innspill og skriblerier vi har gjort i forbindelse med rammeverk for lærerutdanningene, sier Bodil Gullseth.

Utvalget vil også øke de øremerkede midlene til videreutdanning og kollektiv kompetanseutvikling og etablere en ordning med «utviklingslærere», der lærere kan få et spesialisert ansvar for prioriterte utviklingsområder.

Mer praktisk og variert skole

Utvalget foreslår en egen helhetlig læreplan for 1. og 2. trinn, samtidig som skole og SFO skal ses mer i sammenheng for de yngste elevene.

De praktiske og estetiske fagene skal også styrkes. Utvalget foreslår blant annet tre–fire flere uketimer til sammen i musikk og mat og helse på 3.–7. trinn. Timene skal omdisponeres fra andre fag. To timer fysisk aktivitet foreslås samtidig erstattet med én ekstra kroppsøvingstime på 5.–7. trinn.

– Vi har lenge sagt at en mer praktisk skole krever mer enn gode intensjoner. Derfor er vi glade for at utvalget vil styrke de praktiske og estetiske fagene. Men flere timer alene er ikke nok. Det må følge med kvalifiserte lærere, egnede rom, utstyr og økonomiske ressurser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vil utrede ny ressursnorm

Fellesskoleutvalget foreslår også å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen. En justert lærernorm skal beholdes fram til en eventuell ny norm er på plass.

Den nye normen skal sikre et minimum av ressurser til skolen, samtidig som kommunene skal få større frihet til å bestemme hvordan ressursene brukes.

Gullseth mener dette må vurderes nøye.

– Vi er opptatt av at alle elever skal være sikret et minimum av lærerressurser, uavhengig av hvilken kommune de bor i og hvordan kommuneøkonomien ser ut. Derfor må vi se grundig på hva en eventuell ny ressursnorm faktisk vil innebære før dagens lærernorm endres.

– Det avgjørende nå er at de gode ambisjonene følges opp med ressurser. Skolen kan ikke stadig få flere oppgaver uten at de ansatte får tid, kompetanse og rammer til å løse dem, sier Gullseth.

Skolenes landsforbund setter pris på at utvalgets leder, Bjørn Haugstad, i sin innledning ba om å få ro i skolesektoren.

– Skolenes landsforbund har lenge etterlyst et skolepolitisk forlik hvor skolen og SFO går fra å være en salderingspost til å bli en reell politisk satsning – uten hopp og sprett. Vi oppfordrer politikerne til å merke seg dette innspillet fra utvalget, sier Bodil Gullseth.

Rapporten skal nå sendes på høring

FAKTA: Dette foreslår Fellesskoleutvalget

Fellesskoleutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke fellesskolen fram mot 2046. Blant forslagene er:

• Styrke lærerrollen: Det skal ikke lenger være mulig å ansette personer uten lærerutdanning i lærerstillinger, med unntak for lærerstudenter.
• Mer tid til kontaktlærerne: Tidsressursen til kontaktlærerarbeid foreslås økt med én milliard kroner.
• Introduksjonsordning for nye lærere: To obligatoriske introduksjonsår med profesjonsfaglig veiledning.
• Mer kompetanseutvikling: Økte øremerkede midler til videreutdanning og kollektiv kompetanseutvikling.
• Utviklingslærere: En ny ordning der lærere kan få spesialisert ansvar for prioriterte utviklingsområder.
• Styrke lesingen: En langsiktig satsing på språk og lesing, og mer penger til skolebibliotek og bøker.
• Styrke matematikk: En langsiktig satsing og økt kompetanseutvikling for matematikklærere.
• Ny læreplan for 1. og 2. trinn: Mer vekt på begynneropplæring, lek, fysisk aktivitet og praktiske og estetiske fag.
• Mer praktiske og estetiske fag: Flere timer til musikk og mat og helse på 3.–7. trinn.
• Mer kroppsøving: Én ekstra kroppsøvingstime på 5.–7. trinn.
• Skole og SFO tettere sammen: En mer helhetlig skoledag for elever på 1. og 2. trinn.
• Styrke demokratiopplæringen: Mer kompetanse til lærere i blant annet demokratisk klasseledelse og håndtering av uenighet.
• Bedre skoleledelse: Styrkede kompetansetilbud til skoleledere og skoleeiere.
• Ny ressursnorm: En ny ressursnorm for grunnskolen skal utredes. En justert lærernorm beholdes fram til en eventuell ny norm er på plass.

(Kilde: NOU 2026: 10 «Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn»)

Relaterte saker
SL: – En styrket fellesskole må være et nasjonalt hovedmål
SL: – Fellesskolen må ikke betale prisen
SL: Debatt: Drømmen om et skoleforlik
SL: Fellesskolen – en arena for like muligheter!