Glad for at Ap varsler endringer i lærerutdanningen

Det er Aftenposten (bak betalingsmur) som skriver at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpner for store endringer i dagens lærerutdanning.

Skolenes landsforbund hilser endringene velkommen, og mener de er i tråd med forbundets vedtatte politikk.

– Arbeiderpartiet varsler høyst nødvendige grep for å øke rekrutteringen til læreryrket. Det setter vi naturligvis stor pris på. Uansett hva dette ender opp med, er det viktig at regelverket åpner opp for at man kan kvalifisere seg til jobben som lærer, uansett hvor man er i livsløpet og uansett hvor man bor i landet. Det må være flere veier inn i læreryrket, noe vi har uttalt gjentatte ganger, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Hun sier at innholdet i de nye forslagene er mye i tråd med innspillene som Skolenes landsforbund tidligere har gitt i forbindelse med stortingsmeldingene 19 (Profesjonsnære utdanninger over hele landet) og 20 (Opptak til høgare utdanning).

– Gjeninnfør allmennlærerutdanningen

Johnsen Walker er spesielt glad for at Arbeiderpartiet åpner for å droppe kravet om obligatorisk master.

– Skolenes landsforbund mener at kravet om mastergrad kan skremme mulige søkere bort. Vi er ikke motstandere av masterutdanning, men mener det er feil at en masteroppgave skal være obligatorisk for å bli lærer. Vi mener at en gjeninnføring av allmennlærerutdanningen er et nødvendig tiltak for å møte dagens utfordringer i skolen og sikre både rekruttering og kvalitet i undervisningen. Det blir spennende å se hva partiet lander på her, sier Johnsen Walker.  

Les mer: Også Khrono har omtalt saken

Mye mer praksis enn undervisning

Arbeiderpartiet skal straks sende flere forslag til endringer i lærerutdanningen ut på høring. Deretter skal det jobbes «raskt og grundig» med temaet, opplyser de to.

Nordtun mener lærerutdanningen er for rigid og akademisk. Aasland sier studentene trenger mer kunnskap om relasjoner, klasseledelse og det å jobbe i skolen – altså en tettere kobling mellom studier og praksis.

Det åpnes også for å avvikle ordningen der mastergrad kreves for å bli lærer. Ulike modeller vurderes, men felles for dem alle er innføring av mye mer praksis enn undervisning. Selve masteroppgaven kan droppes, opplyser Aasland og Nordtun i intervjuet med Aftenposten.

Vurderer 10-årig utdanningsløp

Lærerstudentene skal kunne ansettes på visse vilkår, for eksempel med en tidshorisont på inntil ti år der man utdanner seg samtidig som man jobber som lærer. Praksisplassen kan slik sett bli lønnet i en slags turnusordning, noe den ikke er i dag.

Skolenes landsforbund hilser en praksisnær lærerutdanning velkommen.  

– Praksis må prege hele utdanningsløpet. Lærerutdanningene må ruste framtidens lærere for den hverdagen som vil møte dem når de kommer ut som ferdigutdannet. Når politikerne ønsker at undervisningen i grunnskole og videregående skal bli mer praktisk og variert, må dette også gjenspeiles i lærerutdanningene, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Å gjøre utdanningen fireårig skal derimot ikke være aktuelt, ifølge Aftenposten. Utdanningen var 4-årig før 2017.

Regjeringen tar med dette på alvor at søkertallene til lærerutdanningene synker drastisk og at flere og flere studieplasser står tomme, mener Skolenes landsforbund. I tillegg jobber mange med lærerutdanning ikke som lærere.

Relaterte saker
SL: Åpner for å bli lærer uten master
Utdanningsnytt: Fjern masterkravet og gjeninnfør allmennlærerutdanningen
SL: – Det må være flere veier inn i læreryrket