– Flere hender og økt kompetanse på lek

Da seksåringene begynte på skolen, i 1997, var hensikten at leken skulle være sentral i overgangen mellom barnehagen og mer formell skolegang. Det første året skulle ha preg av et førskoleår.

Elisabeth Bjørnestad, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met, har ledet arbeidet med evalueringen som ble overlevert kunnskapsministeren tirsdag. Hun mener leken har måttet vike for mer strukturert læringsaktivitet.

– Evalueringen viser at det er for lite lek i skolen i dag, sammenlignet med intensjonen i seksårsreformen og hva forskningen sier om hvordan barn best lærer, sier Bjørnestad.

Evalueringen viser at dagens seksåringer møter en variert skolehverdag med ulike læringsaktiviteter, uteskole, lek og fysisk aktivitet. Det er stor grad av deltakelse og dialog, og det er lite stillesitting. Men det varierer i hvor stor grad lærerne legger til rette for lek i klasserommet.

– Viktig med økt kompetanse på lek

Resultatet av evalueringen er sammenfallende med de tilbakemeldingene vi får av våre medlemmer på første og andre trinn i grunnskolen, opplyser Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund.

– Det er 27 år siden seksåringene fikk inntog i skolen. I løpet av disse årene har opplegget fått et mer «skolsk» preg på flere områder, både når det gjelder arealer, innhold og voksentetthet. Skolenes landsforbund ønsker forslagene til tiltak hjertelig velkommen. Det er viktig med økt pedagog-tetthet, økt kompetanse på lek blant de ansatte, tilpasning på arealer og materiell.  

Lærerplanene gir handlingsrom, men det er behov for tid til å tilpasse læringsaktivitetene til de ulike barna for at de skal få en praktisk, variert og aktiv skolehverdag, mener Skolenes landsforbund.

– Det er ikke slik at man trenger færre voksne fordi barna skal drive med lekbaserte aktiviteter. Skal læreren delta aktivt i leken sammen med barna, trenges tvert imot flere hender og mer kompetanse. Her må skoleledere og skoleeiere også øke sin kompetanse for å kunne legge til rette for en bedre utvikling, sier Bodil Gullseth.

Skolenes landsforbund ser fram til å finlese evalueringen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Tid og tillit til å ta læreplanene i bruk

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener det er viktig å gi best mulig rammer for leken, siden lek bidrar både til positiv faglig- og sosioemosjonell utvikling.  

– Jeg er glad for at vi har gode lærere som prioriterer at barna skal være trygge og få venner når de begynner på skolen. Trivsel er kjempeviktig for læring og utvikling. Så påpeker forskerne at det er variasjon i hvor mye lek det er i klasserommene, og at læreplanene gir rom for enda mer lek og praktisk læring. Det er en utvikling vi skal bygge videre på, sier hun i en pressemelding.

De nye læreplanene, som er utviklet sammen med de som jobber i skolen, er tydelig på at lek, undring og utforsking er viktig for barnas trivsel og utvikling, ifølge Nordtun.

– Jeg mener vi må gi skolene og lærerne tid og tillit til å ta læreplanene i bruk. Så skal vi selvsagt sette oss godt inn i denne evalueringen, og vurdere om det er behov for eventuelle tiltak. Dette vil vi gjøre i dialog med sektoren og partene i arbeidslivet. Jeg har imidlertid ingen planer om å reversere seksårsreformen, sier kunnskapsministeren.

Sluttrapporten er basert på spørreundersøkelser til lærere, skoleledere og skoleeiere, samt intervjuer og observasjoner i klasserom på åtte skoler. 

Les også: Evaluering av seksårsreformen: Sluttrapporten (udir.no)

Les også: Likestillingens neste steg (Mannsutvalgets rapport, kap 5.3 + kap. 11.3) (regjeringen.no)

Relaterte saker
SL: Leken må tilbake i skolen
SL: – Seksåringene er ikke klare for presset
SL: Debatt: Er 6-åringen moden for skolestart?
SL: Et jevnere utdanningsløp (en bedre overgang mellom barnehagen og skolen)