Et samlet LO fikk løftet fagskolene

Fagskolene og fagskolestudentene kan se fram til et kjempeløft i tråd med innspill fra LO og SL, etter at Stortinget vedtok fagskolemeldingen tirsdag 2….

3. mai 2017

Runar Nørstad

Fagskolene et etterlengtet løft. Politikerne tar grep for at flere skal få øyene opp for fagskoleutdanningene. (Foto: Pixabay/Illustrasjon)

Fagskolene og fagskolestudentene kan se fram til et kjempeløft i tråd med innspill fra LO og SL, etter at Stortinget vedtok fagskolemeldingen tirsdag 2. mai.

 

Et samlet LO har i innspill og høringer krevd en opptrappingsplan for fagskolen som er mer i tråd med framtidens kompetansebehov.

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning» (Meld. St. 9 (2016-2017)) ble lagt frem av regjeringen 2. desember 2016. Målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger.

Tirsdag vedtok Stortinget den nye fagskolereformen.

 

Premissleverandør

Det er ikke tvil om at LO og SL har fått godt gjennomslag i Stortinget, ifølge Chris Gøran Holstad, forbundssekretær i Skolenes landsforbund.

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad.

– Den nye reformen er et stort og riktig steg fremover for å gi fagskolene og fagskolestudentene sin velfortjente status. Dette er vel det nærmeste man kommer et positivt paradigmeskifte i høgskolepolitisk sammenheng.

– Et samlet LO hadde en klar visjon om å heve fagskolenes status i utdanningssystemene i Norge. Med det som skjedde på Stortinget tirsdag 2. mai, er vi på god vei til å få realisert denne visjonen, fortsetter Holstad.

Han understreker at mye av innholdet i den vedtatte fagskolemeldingen er et resultat av press fra et samlet LO.

– LO har vært en viktig premissleverandør for i det hele tatt å få til en fagskolemelding. Både SL og LO har over lang tid jobbet for å heve statusen til fagskolen, og ikke minst kjempet for å gi studiepoeng til studentene som tar utdanningen. Dette krever imidlertid en endring i fagskoleloven som vil følges opp i en annen prosess. Det kommer til å bli slik etter hvert, helt i tråd med våre innspill, sier Chris Gøran Holstad.

 

Snubletråd

I oppfølgingen av dette arbeidet, vil Skolenes landsforbund arbeide videre med det Chris Gøran Holstad velger å kalle en potensiell snubletråd i forbindelse med det å formalisere og heve kompetansen blant fagskolelærerne.

– I forbundets høringssvar til stortingsmeldingen, svarte vi slik: «Selve utfordringen ligger i opptaksforskriften til PPU som sier at man må ha bestått eksamen i minst 180 stp, hvorav minimum 60 stp må være relevant for et av undervisningsfagene. I tillegg, vil det fra opptaket i 2019 bli krav om fullført mastergrad for å få opptak til PPU.»

– Det gjenstår altså en del arbeid for å sikre at det er overkommelig for at de som allerede er fagskolelærere kan kvalifisere seg, og at fagskolene også i framtiden klarer å rekruttere nye dyktige fagskolelærere, fortsetter Holstad.

 

Partssamarbeid

Forbundssekretæren viser til utredningsarbeidet i forkant av stortingsmeldingen, der LO og NHO var tette samarbeidspartnere med én felles visjon.

– Dette viser viktigheten av godt partssamarbeid og at vi har felles mål for å få til gode utdanningsveier. Hva gjelder fagskolene, gjenstår det fortsatt flere utfordringer før vi er i mål. SL er blant annet skuffet over at det ikke er politisk flertall for å opprette flere studieplasser samt at det ikke kommer fram når fagskolestudenter skal få sine studiepoeng. Står partene sammen, er sjansen større for at vi lykkes også på disse punktene, sier Holstad.

 

Behov for fagarbeidere

Med den nye fagskolereformen, skal det bli slutt på forskjellsbehandlingen mellom høyere yrkesfagutdanning og høyere akademisk utdanning, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi kommer til å mangle tusenvis av dyktige fagarbeidere i fremtiden, og derfor må vi få mange nok til å velge yrkesrettede utdanninger. En del av yrkesfagløftet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitets – og høyskoleutdanninger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

 

FAKTA: Fagskolereformen, de viktigste tiltakene

  • Utdanningen skal anerkjennes som «høyere yrkesfaglig utdanning»
  • I framtiden vil utdanningene gi studiepoeng
  • Utviklingspott på 35 millioner kroner
  • Rett til å være del av en studentsamskipnad
  • Bedre overgang til universitets- og høyskoleutdanninger
  • Nytt nasjonalt opptakssystem
  • Ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
  • Kartlegge og heve kompetansen blant fagskolelærerne
  • Treårig fagutdanning ved særlige tilfeller

 

FAKTA: Fagskoleutdanningen

  • Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15.000 studenter
  • Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning
  • Utdanningene er korte og praksisnære (0,5-2 år). Bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse
  • Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helse- og sosialfag er de fagområdene som har flest studenter

 

Relevante lenker:
SL: LO krystallklar om fagskolen i Stortinget
SL: Samordner høringssvar om fagskolene
SL: – SL er med på å styrke LO