– Vold og trusler i skolen er et systemansvar
Ansatte skal ikke måtte akseptere vold og trusler som en del av jobben. Ett år etter drapet på Tamima Nibras Juhar etterlyser Skolenes landsforbund bedre forebygging, nok ressurser og tydeligere ansvar hos arbeidsgiverne.
24. august 2026
Runar Nørstad
Mandag 24. august 2026 var det ett år siden Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb. Det alvorlige bakteppet dannet rammen for frokostmøtet «Et arbeidsliv og et tjenestetilbud å leve med» på Folkets hjørne i Oslo.
LO samlet tillitsvalgte, forbundsledere og politikere for å diskutere hva som må til for å skape tryggere arbeidsplasser og bedre velferdstjenester.
I åpningen ble det understreket at drapet på Tamima både handler om hat og rasisme, og har en viktig arbeidslivsdimensjon. Ansatte i flere deler av velferdstjenestene står i jobber der vold og trusler er en reell risiko.
LO hadde derfor invitert representanter fra blant andre Skolenes landsforbund, Fagforbundet, FO og NTL. Temaene var blant annet bemanning, forebygging og hvordan informasjon og samarbeid mellom tjenester kan bli bedre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fortalte om vold i skolehverdagen
En av dem som delte erfaringer fra arbeidslivet, var Lise Kristin Gustavsen, fylkesleder i Skolenes landsforbund Oslo og hovedtillitsvalgt i grunnskolen.
Hun fortalte om en alvorlig voldshendelse fra sin egen tid som lærer.
Gustavsen gikk inn i et klasserom for å hjelpe en kollega. Da hun forsøkte å få en elev til å forlate rommet, gikk eleven til angrep. Hun ble slått flere ganger og måtte fysisk beskytte seg mot eleven.
Etterpå satt hun med blåmerker og sprukket leppe. Likevel fikk hun spørsmål om hun orket å gå tilbake og undervise klassen.
– Jeg skulle aldri fått det spørsmålet. Jeg var ikke i stand til å svare. Avgjørelsen skulle vært tatt for meg, fortalte Gustavsen.
Hun reagerte også på usikkerheten rundt hvem som hadde ansvar for å anmelde hendelsen. Først da hun selv undersøkte saken, fant hun informasjon fra Skolenes landsforbund som slo fast at det var skolens ansvar.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Tiltakene må komme før noe skjer
For Gustavsen illustrerer hendelsen hvorfor gode rutiner og forebygging må være på plass før volden skjer.
– Det er for sent å sette inn tiltak når hendelsen allerede har skjedd, sa hun.
Hun etterlyste konkrete handlingsplaner og rutiner som alle ansatte kjenner. Det skal ikke være opp til den som nettopp er blitt utsatt for vold, å avgjøre hva som skal skje videre.
Holthe: Må ha ressurser til å forebygge
Forbundsleder Jon Oddvar Holthe deltok i den påfølgende samtalen med forbundslederne fra FO, Fagforbundet og NTL.
Holthe understreket at HMS-arbeid er lovpålagt, og at arbeidsgiverne må sørge for at ansatte faktisk har rammer og ressurser som gjør det mulig å forebygge vold og trusler.
For Skolenes landsforbund handler dette også om bemanning.
– Det må være nok ansatte til stede, og skolene må ha tid og ressurser til systematisk HMS-arbeid – ikke først begynne å lete etter løsninger når en alvorlig hendelse allerede har skjedd, sa han.
Holthe trakk også fram informasjonsflyten rundt elever som kan utgjøre en risiko.
– Skolen kan sitte i samarbeidsmøter der det deles informasjon om hvordan en elev ligger an faglig, samtidig som læreren som senere skal stå alene med eleven, ikke nødvendigvis får den informasjonen som er avgjørende for å kunne håndtere en vanskelig eller mulig farlig situasjon.
Holthe mener derfor at det må ses nærmere på hvordan nødvendig informasjon kan følge eleven mellom tjenester og fram til dem som faktisk møter eleven i skolehverdagen.
– Det må mer penger til for å få dette til å fungere på en god måte, understreket Holthe.
(Artikkelen fortetter under bildet)

Ikke den enkelte ansattes ansvar
Et gjennomgående budskap under frokostmøtet var at vold og trusler ikke må reduseres til et spørsmål om hvor flink den enkelte ansatte er til å håndtere vanskelige situasjoner.
Arbeidsgiver har ansvaret for at risiko kartlegges, at ansatte får nødvendig opplæring og trening, og at konkrete forebyggende tiltak er på plass.
Flere av forbundslederne pekte også på betydningen av bemanning. Det hjelper ikke å ha et godt regelverk dersom arbeidsplassene ikke har ressursene som trengs for å følge det. Forebygging krever både tid, kompetanse og nok folk på jobb.
Samtidig ble det understreket at ikke alle forbedringer nødvendigvis koster mye. Bedre rutiner, mer kunnskap om arbeidsmiljøregelverket, systematiske risikovurderinger og øvelse på alvorlige situasjoner kan gjøre arbeidsplassene tryggere.
For Skolenes landsforbund er konklusjonen tydelig: Ansatte i skolen skal ikke stå alene med risikoen. Trygge skoler krever at arbeidsgiver tar ansvar – før noe skjer.
Etterlyser systematisk arbeid
Også politikerne Agnes Nærland Viljugrein (Ap) og Marian Hussein (SV) understreket behovet for handling.
Viljugrein pekte på at Norge allerede har tydelige HMS-krav og avtaler, men at utfordringen er at de ikke alltid følges opp ute på arbeidsplassene.
Hussein løftet særlig fram at ansatte som opplever rasisme, vold eller utrygghet må bli tatt på alvor – og at ledere må ha nødvendig HMS-kompetanse. Begge etterlyste et mer systematisk arbeid for å gjøre velferdstjenestene tryggere.

Agnes Nærland Viljugrein (Ap). Begge sitter i Arbeids- og sosialkomiteen. Til venstre: LO-sekretær Kathrine Haugland Marthinsen. (Foto: Skolenes landsforbund)
Relaterte saker
SL: Debatt: Tamimas minne må forplikte til handling
SL: Nye veiledere skal styrke arbeidet mot vold og trusler i skolen
SL: Vold og trusler i skolen – dine rettigheter

