Debatt: Tamimas minne må forplikte til handling

Innlegg signert Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund.

24. august er det ett år siden Tamima ble drept på jobb. Vi minnes henne og uttrykker vår dypeste medfølelse med hennes pårørende, kolleger og alle som ble berørt. Samtidig må årsdagen forplikte oss til å spørre:

Har vi gjort nok for å hindre at andre arbeidstakere opplever det samme?

For mange ansatte i skole og oppvekstsektoren er vold og trusler dessverre blitt en del av arbeidshverdagen.

Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund

Lærere, miljøterapeuter, fagarbeidere og ansatte i SFO forteller om slag, spark, spytting, trusler og alvorlige utageringssituasjoner.

Nye tall fra SSB viser at fire av ti grunnskolelærere har vært utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb det siste året. Hele 28 prosent har vært utsatt for fysisk vold – den høyeste andelen blant alle yrkesgrupper.

Samtidig er det grunn til å tro at mørketallene er store. En kultur der ansatte tenker at «sånn har vi det her, og dette må vi tåle», kan føre til at hendelser ikke blir meldt.

Andre ansatte i skolen kan være enda mer utsatt, ikke minst fordi de ofte jobber tettest på elever som trenger omfattende oppfølging. Mange opplever også at hendelser registreres uten at årsakene blir fulgt opp. Da slutter noen til slutt å melde avvik, fordi de opplever at det ikke fører til noe.

Når ansatte sier at «slik er det bare hos oss», har vi allerede kommet for langt. Ingen andre yrkesgrupper forventes å akseptere slag, spark eller alvorlige trusler som en naturlig del av jobben. Det bør heller ikke ansatte i skole og utdanning gjøre.

Vold og trusler blir for ofte omtalt som et spørsmål om den enkelte ansattes kompetanse eller evne til å håndtere krevende situasjoner. Erfaringene fra våre arbeidsplasser og forskning fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser noe annet. Risikoen henger tett sammen med bemanning, organisering, tilgang på støttefunksjoner, kompetansesammensetning og tid til forebyggende arbeid.

Dette bekrefter det Skolenes landsforbund lenge har advart mot: Vold og trusler handler ikke først og fremst om den enkelte ansattes tåleevne. Det handler om arbeidsmiljø, organisering og arbeidsgivers ansvar.

I møte med elever som trenger tett oppfølging, vet ansatte at relasjoner er det viktigste forebyggende tiltaket. Men relasjoner bygges ikke gjennom kutt, tidspress og stadig færre voksne rundt elevene. Når ansatte står alene i krevende situasjoner, eller når det mangler ressurser til å følge opp elever med store behov, øker risikoen for både ansatte og elever.

Arbeidstilsynets ferske rapport viser at undervisning er blant næringene med høyest forekomst av vold og trusler. Grunnskolelærere og skoleassistenter trekkes fram blant yrkesgruppene som er særlig utsatt. Arbeidstilsynet peker samtidig på risikofaktorer som lav bemanning, alenearbeid og mangelfull opplæring.

Derfor trenger vi mer enn gode rutiner på papiret. Vi trenger politisk vilje til å satse på tryggere arbeidsplasser gjennom sterkere bemanning, bedre forebygging, systematisk registrering av hendelser og tettere oppfølging av ansatte som utsettes for vold og trusler.

Samtidig må vi lære mer på tvers av sektorer. Skole, barnevern, helse og omsorg møter mange av de samme utfordringene. Løsninger som fungerer ett sted, må deles slik at andre kan lære av dem.

Ingen skal miste livet på jobb. Ingen skal måtte akseptere vold og trusler som en del av yrket sitt.

Jon Oddvar Holthe, forbundsleder i Skolenes landsforbund

Den beste måten å hedre Tamimas minne på er ikke bare å minnes det som skjedde. Det er å sørge for at ansatte blir hørt når de varsler om risiko, og å handle før alvorlige hendelser skjer.

Relaterte saker
SL: Nye veiledere skal styrke arbeidet mot vold og trusler i skolen
SL: Vold og trusler i skolen – dine rettigheter