– Praksis skal gi læring, ikke bare arbeidserfaring

Gjennom Erasmus+-prosjektet «innoVET – Navigating Future Skills through School-Work Alliances» samarbeider fagfolk fra Norge, Romania, Italia og Kroatia om å styrke sammenhengen mellom skole og arbeidsliv.

Mandag 9. november møttes representanter fra de fire landene for å dele erfaringer og diskutere hvordan praksis kan bli en bedre læringsarena for yrkesfagelever.

– Det er ikke nok å sende elevene ut i arbeidslivet og håpe at alt går bra. Lærerne må ha tid til å forberede elevene, besøke arbeidsplassene og følge opp hva de faktisk lærer, understreket forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund da han åpnet arrangementet.

Han var tydelig på at mer praktisk opplæring også krever bedre rammer for lærerne.

– Vi kan ikke be lærerne gjøre stadig mer uten å gi dem tilstrekkelig tid og støtte. God praktisk opplæring krever lærere som har tid til å gjøre jobben sin, sa Holthe.

Fra teori til praksis

Et sentralt utgangspunkt for samtalen var Dahlske-modellen, som er utviklet ved Dahlske videregående skole i Grimstad. Modellen bygger på et systematisk samarbeid mellom eleven, yrkesfaglæreren og veilederen i bedriften. Rektor ved Dahlske, Gunhild Espeset, presenterte modellen og erfaringene fra arbeidet.

Yrkesfaglærer Anne Trine Eia, som har vært med på å utvikle modellen sammen med kollega Ida K. Larsen, fortalte at arbeidet startet da lærerne oppdaget at elevene ikke alltid så sammenhengen mellom det de lærte på skolen, og det de gjorde ute i bedriftene.

– Elevene utførte praktiske arbeidsoppgaver, men klarte ikke nødvendigvis å koble dem til teorien de hadde lært på skolen. Derfor begynte vi å utvikle mindre oppgaver der elevene skulle finne praktiske eksempler på det de hadde lært, fortalte Eia.

Resultatet ble tettere kontakt mellom skole og bedrift, tydeligere forventninger og elever som i større grad kunne reflektere over egne erfaringer.

– Elevene begynte også å lære av hverandre. Når de kom tilbake til skolen, delte de erfaringer fra forskjellige arbeidsplasser og oppdaget nye sammenhenger, sa Eia.

Hun fortalte at bedriftene etter hvert merket en forskjell. Elevene viste større interesse for virksomheten som helhet, ikke bare de enkelte oppgavene de fikk tildelt.

– Vi må slutte å telle bare timer

Fra Italia deltok Mariya Petrova Borisova, som representerer arbeidslivssiden i prosjektet. Hun beskrev utfordringene små bedrifter møter når de skal ta imot elever i praksis. Mange italienske virksomheter er små familiebedrifter, uten egne ansatte som kan bruke mye tid på opplæring.

– Vi må endre måten vi tenker på. Det kan ikke bare handle om hvor mange timer elevene tilbringer i en bedrift. Vi må se på hva de faktisk lærer, og hvordan skolen og bedriften kan samarbeide om tydelige mål, sa Borisova.

Hun tok til orde for at skoler og bedrifter i større grad kan utvikle konkrete prosjekter sammen, slik at elevene får arbeide med reelle problemstillinger fra arbeidslivet.

– Når læreren kan definere tydelige mål for den enkelte elev, blir det også lettere for bedriften å vite hvordan den skal bidra. Dette må være et samarbeid, understreket hun.

Romania: Tydeligere forventninger til elevene

Alexandra Cornea fra Romania trakk fram hvordan Dahlske-modellen gjør forventningene til elevene mer konkrete og forståelige. Hun pekte på at arbeidslivet ikke bare etterspør faglige ferdigheter, men også kompetanse knyttet til samarbeid, kommunikasjon, punktlighet og ansvar.

– Vi snakker også om disse ferdighetene i Romania, men ikke nødvendigvis innenfor et så systematisk opplegg. Det interessante med modellen er at den gjør forventningene tydelige og gir både elever, lærere og bedrifter noe konkret å arbeide med, sa Cornea.

Hun mente modellen også kan gjøre oppfølgingen enklere for lærerne.

– Elevene vet fra starten hva som forventes av dem, og hvordan de skal vurderes. Det skaper større forutsigbarhet og trygghet, samtidig som lærerne får et bedre verktøy for å følge utviklingen deres, sa hun.

Kroatia: Større ansvar for lærerne

Laura Sutlovic fra Kroatia fortalte om endringer i landets yrkesopplæring, blant annet innføringen av en mer modulbasert opplæring. Endringene stiller større krav til samarbeid og planlegging mellom lærerne.

– Lærerne må i større grad arbeide sammen, utvikle nytt undervisningsmateriell og koordinere opplæringen. Det har ført til en større arbeidsbelastning for skolene, fortalte Sutlovic.

Hun trakk samtidig fram betydningen av å knytte skole og arbeidsliv tettere sammen.

– Det som er bra med modellen, er at den kobler skolen og arbeidsplassen sammen. Elevene får tilbakemeldingene de trenger for å utvikle seg og forstå hva de må arbeide videre med, sa hun.

Et felles ansvar for elevenes læring

Gjennom panelsamtalen ble det tydelig at de fire landene har ulike systemer for yrkesopplæring, men også mange av de samme utfordringene.

Hvordan sikrer man gode praksisplasser? Hvem har ansvaret for oppfølgingen? Og hvordan unngår man at elevene blir stående med for mye ansvar alene?

Samtalen ble ledet av forbundssekretær Lene Merete Bakkedal i Skolenes landsforbund, som også orienterte om innoVET-prosjektet.

Et gjennomgående budskap var at god yrkesopplæring ikke kan være skolens eller arbeidslivets ansvar alene. Elevene trenger tydelige mål, veiledning og mulighet til å reflektere over det de lærer.

For Skolenes landsforbund handler det også om å sikre lærerne tid og ressurser til å følge opp elevene – både på skolen og ute i bedriftene.

Gjennom innoVET-prosjektet skal erfaringene fra de fire landene brukes til å videreutvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv og utforske hvordan gode løsninger kan tilpasses ulike utdanningssystemer.

Fakta: Dahlske-modellen

• Utviklet ved Dahlske videregående skole i Grimstad av yrkesfaglærerne Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen.
• Skal sikre bedre sammenheng mellom undervisningen på skolen og elevenes praksis i arbeidslivet.
• Bygger på tett samarbeid mellom eleven, yrkesfaglæreren og veilederen i bedriften.
• Inneholder rundt 40 temaoppgaver som knytter teori til praktiske erfaringer.
• Legger vekt på tydelige læringsmål, systematisk oppfølging og refleksjon.
• Skal utvikle både faglige ferdigheter og kompetanse innen samarbeid, kommunikasjon og ansvar.
• Danner utgangspunkt for Erasmus+-prosjektet innoVET, med deltakere fra Norge, Romania, Italia og Kroatia. Gjennom innoVET samarbeider partnerne om å videreutvikle en felles håndbok for ulike modeller for yrkesfaglig opplæring, VET Models Manual.

Relaterte saker
SL: På jakt etter bedre yrkesopplæring. SL på læringsbesøk i Italia og Romania
SL: Får EU-millioner til internasjonalt prosjekt