Nytt nasjonalt senter skal styrke yrkesfagene

Nasjonalt senter for yrkesfag ligger i Molde, og åpnet 20. august. Senterets mål er å være en nasjonal kunnskapsbase for å fremme innovasjon, kvalitet og yrkesrelevans i yrkesfagene, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Dette er et ambisiøst mål og senteret ser ikke for seg å kunne gjøre dette alene, men stimulere til igangsettelse av forskning og utvikling som kan bidra til dette, sier Ellen Møller.

Hun er mangeårig og avgående representant for Skolenes landsforbund i Faglig råd, teknikk og industrifag, og medlem av arbeidsutvalget de siste åtte årene. Hun deltok på åpningen av senteret 20. august.

Partssamarbeid og faglige råd

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vektla at yrkesfagene er i siget, men at det kreves et fortsatt aktivt arbeid på alle plan for at flere skal ta fagbrev – og gjerne flere fagbrev. Hun pekte også på viktigheten av partsamarbeidet for å utvikle yrkesfagene.

– Dette oppfatter jeg fra min posisjon som svært viktig. De faglige rådene spiller her en sentral rolle med representanter fra alle partene og et stort nettverk rundt i hele landet. Det har den siste tiden vært en utvikling hvor rådene til dels føler seg «overdirigert» eller ignorert av Utdanningsdirektoratet, sier Ellen Møller.

– Jeg tenker det er viktig at rådene får tid og mulighet til å finne fram til de behovene som er i sine bransjer og hva som skal til for nettopp å skape yrkesrelevans i opplæringen som er svært ulik for de forskjellige fagene, selv om strukturen er relativt lik med normalen 2 + 2 opplæring i skole og bedrift. Det vil være viktig at senteret ikke bare er nært knyttet til
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), men knytter sin funksjon til alle de faglige rådene, da alle fag har sin egen autonomi og en rekke ulike krav fra andre myndigheter og lovverk, fortsetter hun.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Elefanten i rommet

Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, fulgte ministeren med en samtale med to kvinnelige lærlinger i Hydro, en kranfører og en kjemi og-prosessarbeider. Dette var for Ellen Møller et høydepunkt i åpningen.

– Begge jentene hadde påbegynt en annen utdanning før de ble voksenlærlinger hos Hydro. Dette ser jeg som en viktig mulighet for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Å velge et fag som 15-åring, er ikke enkelt – og spesielt ikke hvis du skal velge kjønnsutradisjonelt. Den sterke kjønnsdelingen innen de store yrkesfagene – teknikk og industri, bygg og anlegg, elektro og datateknikk og helse- og oppvekstfag – er slik jeg ser det på mange måter elefanten i rommet når det gjelder yrkesfagene. Skal kvaliteten og rekrutteringen øke i fagene, må gjerdene mellom kjønnene rives ned.

Ifølge Møller var dette ikke et uttalt tema på åpningen og hun har heller ikke fått svar fra direktoratet tidligere om dette skal være en uttrykt oppgave for senteret.

– Mannsutvalget har foreslått en tiårig nasjonal satsning på å endre kjønnsbalansen i yrkesfagene. Hvis vi ser hva som har skjedd for utdanninger som bygger på studiespesialisering, er bildet et helt annet, og satsningen nasjonalt har vært aktiv. Her tenker jeg senteret bør kjenne sin besøkelsestid, understreker hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LO: Ny æra for yrkesfag i Norge

Nyansatt leder av senteret, Konrad Lillevang, virket svært engasjert under åpningen og representer et fylke med solid andel som velger yrkesfag. Statusen og kvaliteten er høy. Han har lang erfaring fra både offentlig og privat næringsliv og vektla at senteret skal bidra til effekt, relevans og utbytte.

Lillevang framhevet også samarbeidet med fagbevegelsen og ga ordet videre til LO-sekretær Trude Tinnlund. Hun har lenge arbeidet for å virkeliggjøre Nasjonalt senter for yrkesfag og beskriver det som starten på en ny æra for yrkesfag i Norge.

Tinnlund påpekte at senteret vil kunne samle nasjonal kunnskap, og drive forskning og utvikling på tvers av utdanningsnivåene for de yrkesfaglige kvalifikasjonene og kompetanse som utvikles i arbeidslivet i tett samarbeid mellom partene.

– Jeg tenker det er spesielt viktig at det legges opp til utviklings- eller aksjonsforskning som kan bidra til endringer og utvikling. Det er allerede mye vi vet ut fra erfaring som bør prøves ut. Det er viktig at yrkesfagene ikke blir utsatt for forskning som ikke har betydning for det virkelige livet, sier Ellen Møller.

Åpningen ble avsluttet med innspill fra ordføreren i Molde og en representant for Salmon Evolution som er en aktiv lærebedrift i regionen.

Relaterte saker
SL: Historisk seier for fagskolen og høyere yrkesfaglig utdanning
SL: Debatt: Tid for yrkesfaglærerløft på alle utdanningsnivåer