– Lærerstemmen må lede utviklingen av nye læringsstøttende prøver

Skolenes landsforbund mener utviklingen av nye læringsstøttende prøver er et viktig veiskille i norsk skolepolitikk. – Prøvene må forankres i profesjonen og støtte læring – ikke rangering og kontroll, sier forbundssekretær Lene Bakkedal.

15. januar 2026

Runar Nørstad

Utdanningsdirektoratet har fått oppdrag om å lage læringsstøttende prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver. Forbundssekretær Lene Bakkedal
Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund, ga råd til utviklingen av læringsstøttende prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver, under en samling i regi av Udir på Gardermoen onsdag. (Foto: Kathrine Selvikvåg, Skolelederforbundet)

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle læringsstøttende prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver. Onsdag møttes de 13 lærerne som har fått oppdraget, og partene i utdanningssektoren fikk da komme med sine innspill og hilsener til det viktige arbeidet.

Forbundssekretær Lene Bakkedal deltok på vegne av Skolenes landsforbund (SL).

– Vi i SL er stolte av å få møte dere, lærerne som er plukket ut til å utvikle de nye læringsstøttende prøvene. Deres faglige vurderinger, profesjonsforståelse og erfaringer fra klasserommet er helt avgjørende for kvaliteten på prøvene som skal utvikles, sa Bakkedal.

– Lærerne vet hva som fungerer

Hun understreket at utviklingen av nye prøver med læringsstøttende formål er krevende, men at det nettopp derfor er avgjørende at lærerne leder arbeidet.

– Dere vet hva som fungerer i møte med elevene, hva som gir mening i praksis, og hvilke verktøy dere faktisk trenger for å støtte elevenes læring.

Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet er tydelig: De nye prøvene skal være pedagogiske verktøy som gir innsikt i elevenes kompetanse, styrker læringsprosessen og fungerer som grunnlag for refleksjon i profesjonelle læringsfellesskap.

Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, sa følgende i sin innledning:

– Magien skjer i klasserommet og profesjonsfellesskapet, og disse nye prøvene skal speile både dannings- og utdanningsoppdraget.

Et tydelig politisk skifte

Ifølge forbundssekretær Lene Bakkedal markerer arbeidet med læringsstøttende prøver et tydelig skifte i skolepolitikken. I Meld. St. 34 (2023–2024) slår regjeringen fast at dagens nasjonale prøver ikke møter skolens behov, blant annet fordi det doble formålet, læringsstøtte og styringsinformasjon, har vært vanskelig å forene.

De nye prøvene skal blant annet gi et rikt og nyansert bilde av elevenes kompetanse, være tilpasset ulike elevgrupper, ikke legge til rette for rangering og komme med støttemateriell som gjør resultatene nyttige i undervisningen.

– Dette er en unik mulighet til å forme noe som gir verdi i klasserommet – ikke bare tall til styringssystemet, understreket Bakkedal.

En mer praktisk skole krever nye vurderingsformer

Skolen er i endring, med større vekt på praktisk, variert og relevant undervisning, motivasjon, mestring og dybdelæring. Da må også vurderingspraksisen utvikles, mener SL.

– Gode vurderingsformer bør gi rom for praktiske ferdigheter, problemløsning, samarbeid og bruk av kunnskap i nye situasjoner – ikke bare teoretisk reproduksjon, sa Bakkedal.

Hun advarte samtidig mot en skolepolitikk som styres ensidig av testresultater, fordi viktige sider ved elevenes læring da risikerer å bli oversett.

Hun kom også inn på lærernormen. 

– Diskusjonen om lærernormen viser hvor tett sammenvevd bemanning og vurdering faktisk er. Flere lærere gir kanskje ikke ikke automatisk høyere testresultater. Det som betyr noe er bedre oppfølging, tidligere innsats og rom for å se hver enkelt elev, og her er stikkordet nok ressurser, ifølge Bakkedal.  

Nye utfordringer med kunstig intelligens

Kunstig intelligens er allerede en del av elevenes hverdag, og ifølge SL forsterker dette behovet for nye vurderingsformer.

– Vi trenger vurderingsformer som er faglig forsvarlige, bygger på tydelige rammer og måler det vi faktisk ønsker at elevene skal lære. Kanskje blir det enda tydeligere nå at kritisk tenkning er viktigere enn tradisjonelle kunnskapstester, sa Bakkedal.

– Gode systemer kan ikke utvikles ovenfra

Avslutningsvis var Bakkedal tydelig på at vurderingssystemer må forankres i profesjonen.

– Gode vurderingssystemer kan ikke utvikles ovenfra alene. De må forankres i profesjonen. Dere kjenner elevene, klasserommene og hva som fungerer, sa hun.

– Vi trenger vurderingsverktøy som gir lærerne handlingsrom, støtter pedagogisk arbeid og bygger på tillit, ikke kontroll. Prøver som gir innsikt – ikke bare tall, avsluttet Lene Bakkedal.

Relaterte saker
SL: – Sju år med feil tall er en skandale – Riksrevisjonen må på banen
SL: Debatt: Ha tillit til læreren, Tina Bru
SL: Støtter fjerning av kartleggingsprøver på 1. trinn
SL: Ga innspill om fremtidens tester i skolen