Gratulerer med dagen, alle sammen!

Hvorfor det er viktig å bruke de tradisjonene vi har om faglig fellesskap og solidaritet for å finne en god vei ut av koronakrisen, er naturligvis viet mye plass i videoen – en samtale med Øystein Moen. Han er kommunikasjonsrådgiver og har bred politisk erfaring, både fra Arbeiderpartiet, AUF og en rekke frivillige organisasjoner.

• Les også: 1. mai 2020 markeres med en direktesending fra Folkets Hus

Teksten under er en gjengivelse av noe av det som fremkommer i samtalen.

– Hvilken parole ville du ha gått i under årets 1. mai-tog, Anne Finborud?

– Jeg holder en knapp på Norsk Folkehjelp, som sier «stopp smitten – ikke demokratiet». Det synes jeg tråkker rett inn i det vi mener er viktig i Skolenes landsforbund. Partssamarbeidet er viktigere enn noen gang i denne krisetiden for å takle situasjonen vi er i, men også for å forebygge de verste skadene for fremtiden.

(Teksten fortsetter under videoen)

– Vi står i en spesiell situasjon, med mer enn 400.000 arbeidsledige. Hva må til for å komme ut av den krisen vi er i nå?

– Det som blir viktig nå, er å bygge på tradisjonene vi har om fellesskap og solidaritet, og at vi klarer å tenke helhet på hvordan vi skal få våre permitterte kamerater i jobb igjen. For å få til å åpne samfunnet igjen, er både barnehager og skoler av avgjørende betydning. Altså at vi kan gi fulltidstilbud og fullgod opplæring til elevene. Så må vi passe på at barnehager og skoler ikke blir flaskehalsen for å åpne samfunnet igjen. Derfor har vi gått ut og krevd en krisepakke av regjeringen, for kommuneøkonomien er skral.

– Hva må den krisepakken inneholde?

– Milliarder av kroner som er øremerket skolen. Kommunene har allerede fått flere milliarder, men disse pengene er brukt på å bevare andre velferdsordninger under koronatiden. Nå sier ordførere, og vi, at det trengs skikkelig bemanning for å kunne ta imot barn og ungdom på en ordentlig og trygg måte – uten at vi blir overbelastet.

– Arbeiderbevegelsen brenner for de svakeste. Du har vært opptatt av de som har falt mest ut av samfunnet – unge mennesker uten arbeid og som ikke er i utdanning. Hva kan vi gjøre for dem og hvordan tror du de har det nå?

– Jeg er glad du stiller dette spørsmålet, for på denne 1. mai-dagen er det solidaritet og forståelse for de som ikke har det så lett som er poenget. Og da synes jeg det er betimelig å holde fokus på de 100.000 ungdommene under 30 år, som før koronakrisen verken var i arbeid eller utdanning. Denne utenforskapsgruppen har ligget som en udetonert bombe under velferdsstaten. Hva tenker disse ungdommene nå, når ytterligere 400.000 er permitterte?

– Disse ungdommene har ikke en konkret ledestjerne som ligger der og frister dem. Vi er veldig glad for det felles arbeidet vi har gjort i LO for å holde fokus på gode tilbud om kompetanse, utvikling og at de er varierte og har gode broer ut i arbeidslivet. Men det er langt fram, sier forbundsleder Anne Finborud.

I samtalen kommer også Anne Finborud inn på viktigheten av et politisk skifte ved neste stortingsvalg. Hva gjelder det internasjonale perspektivet, er hun bekymret for menneskene og ikke minst barna i flyktningeleirene som lever under uverdige kår. Så roser hun selvfølgelig ansatte i barnehager og skoler for innsatsen under koronakrisen.