– Gir ikke opp tariffpolitikken

– Skuffende, men dette endrer ingenting i vår tariffpolitikk, sier nyvalgt LO Stat-leder Elisabeth Steen og 1. nestleder Henriette Jevnaker.

– Vi skal fortsatt kjempe for sentrale tillegg, for likelønn og for at alle blir ivaretatt. Dette gir oss mer, ikke mindre kamplyst, sier de to.

Les også: Statsansatte får ny lønn tidligst i februar (frifagbevegelse.no)

Skolenes landsforbund mener det er positivt at Rikslønnsnemnda signaliserer at de anerkjenner statens og LOs behov for fire likelydende avtaler, og oppfordrer partene til å løse dette i neste tariffoppgjør.

– Flertallet i Rikslønnsnemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene frem til 2026-oppgjøret med å få det til, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker og 1. nestleder Jon Oddvar Holthe.

Les kjennelsen fra Rikslønnsnemnda her (PDF)

Les også: Statsansatte får ny lønn tidligst i februar (frifagbevegelse.no)

Les også: Målet er fortsatt én likelydende avtale i staten (lo.no)

LO Stat ba om frivillig mekling

Tariffoppgjøret i staten i år handlet mer om overordnede prinsipper enn penger. Staten ønsket fire likelydende avtaler i tariffområdet og kom til enighet med YS Stat og LO Stat.

Akademikerne og Unio tviholder på sine avtaler, som de inngikk i henholdsvis 2016 og 2022. De gikk derfor til streik over spørsmålet i slutten av mai. Streikene ble avbrutt i tvungen lønnsnemnd.

Etter at LO-medlemmene i staten stemte nei til meklingsresultatet, inkludert Skolenes landsforbund, valgte LO Stats styre ikke å gå ut i streik, men be om frivillig mekling.

Nemnda har behandlet disse tre sakene under ett i november, og onsdag var dommen klar.

I kjennelsen fra Rikslønnsnemnda, slås det fast at skal være to avtaleområder i staten. LO dømmes inn på avtalen YS ble enig med staten om i vårens oppgjør, mens Unio og Akademikerne får fortsette med den avtalen de allerede har.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Like vilkår for alle statsansatte

– Selvfølgelig er vi skuffet over at vi ikke nådde fram med hovedkravet, for vi mener at vi har gode argumenter for at det skal være likelydende avtaler. Marsjordren fra medlemmer og tillitsvalgte før oppgjøret var at prioritet 1 skulle være å komme tilbake til likelydende tariffavtaler i staten, der forhandlingene skjer i det samme rommet med mål om å oppnå like vilkår for alle statsansatte, uavhengig av organisasjonstilknytning, sier Henriette Jevnaker, som var LOs partsrepresentant under Rikslønnsnemndas behandling.

– Vi har sett en tiltakende ulikebehandling av statsansatte, der vi opplever at ansatte med samme utdanning, samme ansiennitet, som jobber ved siden av hverandre på den samme arbeidsplassen blir ulikt behandlet i tariffoppgjørene. Mye tyder på at denne utviklingen vil fortsette, og det gir stor grunn til bekymring, mener hun.

– Gir oss noe å bygge videre på.

Henriette Jevnaker understreker at det fortsatt gjenstår å studere dommen nærmere og diskutere den i LO Stats forhandlingsutvalg før løpet legges videre.

Hun mener likevel det er verdt å merke seg to ting. For det første sies det i dommen at tariffavtalene skal inneholde både sentrale og lokale elementer. Det andre er at nemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene fram til 2026-oppgjøret med å få det til.

– Her synes vi jo nemnda burde fulgt opp argumentasjonen sin med å dømme slik vi har argumentert for, men dette gir oss noe å bygge videre på.

Jevnaker sier at dette har vært det vanskeligste oppgjøret på svært lang tid for LO Stat og forbundene.

– Vi måtte ta noen tunge valg underveis. Men det var nødvendig. Vi kan ikke fortsette med et system som legger opp til ulikebehandling som ved de siste oppgjørene, slår hun fast.

– Det er også tegn på at staten som arbeidsgiver ikke har den hele og fulle oversikten over lønnsdannelsen, fordi ulike avtaler gjør det komplisert å ha en overordnet kontroll. Resultatet av dette er at frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen utfordres. Ingen er tjent med at det skjer, sier hun.

Organiserer fra topp til bunn

Henriette Jevnaker går også til rette med forestillingen om at striden mellom organisasjonene i staten er en kamp mellom langtidsutdannede på den ene siden (Unio og Akademikerne) og lavlønnede på den andre siden (LO/YS).

– Det er direkte feil når det hevdes at LO Stat bare representerer de lavtlønte. Det store flertallet av LOs medlemmer i staten er langtidsutdannet (86 prosent) men det er riktig at vi organiserer fra topp til bunn. I de fleste ansattgrupper. Men nettopp derfor er det viktig for oss å ivareta alle, og ikke bare enkeltgrupper

I etterkant av nemndbehandlingen vil årets tariffoppgjør bli gjennomført.

– Det er viktig for oss at medlemmene får tilleggene sine, selv om det nok fortsatt vil ta noe tid, siden det skal gjennomføres forhandlinger på lokalt nivå. Vi har stor tiltro til at våre dyktige tillitsvalgte ute i virksomhetene vil bidra til at våre medlemmer får god uttelling, sier hun.

Relaterte saker
SL: Enighet i statsoppgjøret – for LO Stat
FriFagbevegelse: Statsansatte får ny lønn tidligst i februar