Ga råd for å løse kjønnsforskjeller

Økt fokus på innholdet i opplæringen kan være med på å utjevne kjønnsforskjeller, mener forbundsleder Anne Finborud. Onsdag ga hun råd til Camilla Stoltenberg som leder utvalget som skal finne ut hvorfor så mange gutter snubler i skolen.

Regjeringen har satt ned et utvalg for å få mer kunnskap om hvorfor jentene gjør det bedre enn guttene på skolen. Ekspertutvalget skal samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.

Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en NOU innen 1. februar 2019.

Personlig hypotese

«Flinke jenter og gutter med problemer?» var tema på Kartellkonferansen på Gol dag formiddag. Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet og leder av ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skolen, innledet med en personlig hypotese:

– Karakterene i 10. klasse, altså i slutten av grunnskolen, settes akkurat på det tidspunktet der det er aller størst forskjell mellom gutter og jenter i pubertetsutviklingen. Mange flere gutter ser ut som barn og mange flere jenter ser ut som voksne. Og da velger vi å sette karakterene som i stor grad setter ungdommen på et spor som har stor betydning for den videre veien i livet, for eksempel hvilken videregående skole de kommer inn på, om man fullfører og hvordan det går med dem senere i livet, sa Stoltenberg med undring i blikket fra talerstolen. 

– Den hypotesen er fortsatt en hypotese. Nesten ingen har studert det på en ordentlig måte. Det er et eget prosjekt i Folkehelseinstituttet, som kommer til å ta flere år å finne ut av. Men vi jobber med saken, fortsatte Stoltenberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Tiltakene skal hjelpe gutta

Arbeidet med rapporten om kjønnsforskjeller er på oppløpssiden. Camilla Stoltenberg ville ikke avsløre hva ekspertutvalget har kommet fram til, men lover spennende diskusjoner om tiltakene når NOU-en kommer i februar.

– Det kommer også til å bli en viss skuffelse over at vi vet så lite som vi gjør. Vi tror en hel del, men det er ikke veldig mye vi vet sikkert. Det jeg kan si, er at vi ikke skal iverksette tiltak som gjør at jenter gjør det dårligere på skolen, men iverksette tiltak som gjør at guttene gjør det bedre – og helst like godt som jentene, sa Stoltenberg.

Hun er ifølge VG litt oppgitt over dem som avfeier kjønnsforskjellene i skolen med at det vil jevne seg ut etter hvert som ungene blir eldre.

– Det vil de ikke. Tvert imot blir denne typen kjønnsforskjeller større og større. Det er en større andel gutter som ikke får grunnskolekarakterer, en større andel som ikke gjennomfører videregående. Norske data viser at i aldersgruppen 30–39 år er det en høyere andel kvinner enn menn som har mer enn fire års utdanning. Når det gjelder kortere høyere utdanning, har kvinnene ligget høyere enn menn i mange år.

– Gi elevene tillit

Forbundsleder Anne Finborud var invitert til Kartellkonferansen for å kommentere Stoltenbergs innledning. Hun startet med å rose arbeiderbevegelsen, som hun mener har vært både arkitekt og byggherre for det utdanningssamfunnet vi har i dag.

– Det blir imidlertid slått sprekker i fellesskolen ukentlig, med den politiske ledelsen vi har. Vi må styrke fellesskolen og den må være reelt inkluderende for alle, sa Finborud fra talerstolen.

– Tiltakene som er iverksatt for å utjevne kjønnsforskjeller i skolen har bidratt til å løfte jentene, slik at forskjellene har økt. Skolen har blitt litt for ekskluderende for en altfor stor gruppe elever, og gutta er hardest rammet. Det er partiene enige om. Skolen har blitt for ensrettet, og mange fullfører ikke. Lang tid med målstyring har ødelagt mye, fortsatte forbundslederen og henvendte seg til Camilla Stoltenberg:

– Økt fokus på innholdet i opplæringen kan være med på å viske ut kjønnsforskjeller. Ta for eksempel elevmedvirkning, der det er dokumentert at elevene lærer 60 prosent mer når de lærer hverandre matematikk, enn når læreren underviser – ofte over hodet på elevene. Gi elevene tillit til at de har evne til å reflektere og tenke selv dersom læreren legger ting til rette for dem. Skolemat! Tenk om vi kunne måle effekten av å innføre gratis skolemåltid for alle. Med en gang vi tar egenandeler, mister vi de vi er ute etter, sa Anne Finborud med klar adressen til Arbeiderpartiet, som foreslår egenandel på måltidet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kritisk til ekspertutvalg

Anne Finborud benyttet anledningen til å uttrykke sin skepsis til at det titt og ofte settes ned ekspertutvalg i regi av regjeringen.

– Denne måten å drive politikk på, altså at det opprettes ekspertutvalg med litt smale mandat, er en fare. Vi i LO tar ansvar for at dette ikke blir et dypdykk i ett problem. Tenk på alle de andre relasjonsproblemene vi har i norsk skole, med innvandring og klasserelasjoner osv. Vi har 100.000 ungdommer i Norge under 30 år som verken er i arbeid eller under utdanning. Det er en potensiell bombe under velferdsstaten. Regjeringen løser svært lite ved å bruke ekspertutvalg som får i oppdrag å se på enkeltproblem.

– Det handler om å se helheten, og ta ansvar for en mer praktisk, variert og relevant fellesskole. De som blir stående utenfor i Norge, skal vi hanke inn ved hjelp av fellesskolen og trepartssamarbeid for lærlingeplasser, sa Anne Finborud.

PS! Camilla Stoltenberg entret talerstolen etter Finborud og understreket at også Folkehelseinstituttet i mange år har jobbet for gratis mat i skolen.

Relevante lenker
SL: Utfordret Mæland fra talerstolen

Skolenes landsforbund på Facebook!