Debatt: Norge trenger flere fagarbeidere. Hvorfor lar vi ungdommen bære risikoen?  

Innlegg signert Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund. Det sto først på trykk i Østlendingen   

Norge trenger flere fagarbeidere. Det sier politikere, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen. Likevel står mange unge fortsatt uten læreplass. Samtidig forteller yrkesfaglærere at flere elever begynner på yrkesfag uten grunnleggende praktiske erfaringer.  

Det er et paradoks vi må ta på alvor.  

Vi har lenge diskutert hvordan vi skal få flere unge til å velge yrkesfag. Nå søker mange seg dit. Men dersom vi virkelig ønsker flere fagarbeidere, kan ikke politikken stoppe når eleven har krysset av for et yrkesfaglig utdanningsprogram. Vi må også sikre kvalitet i opplæringen, tilgang til læreplass og en reell overgang til arbeidslivet.  

Spørsmålet er derfor ikke bare hvordan vi får flere til å velge yrkesfag. Spørsmålet er om vi har bygget et sammenhengende utdanningsløp fra praktisk læring i grunnskolen, via yrkesfag og læreplass, og videre til et trygt og anstendig arbeidsliv.  

(Innlegget fortsetter under bildet)

En skole som har blitt mer teoretisk  

Mange elever lærer best når de får bruke både hodet og hendene. Likevel har norsk skole over lang tid utviklet seg i en mer teoritung retning.  

Etter det såkalte PISA-sjokket tidlig på 2000-tallet ble oppmerksomheten i økende grad rettet mot målbare resultater i norsk og matematikk. Forskningen til Elise Farstad Djupedal beskriver mellom annet hvordan en stor del av veksten i undervisningstimer har gått til nettopp disse fagene, samtidig som tidligere praktiske fagtilbud og valgfag ble bygget ned.  

Det betyr ikke at norsk og matematikk er uviktig. Tvert imot er grunnleggende ferdigheter avgjørende både i arbeidslivet og i samfunnet. Men når én del av skolens samfunnsoppdrag får stadig mer plass, kan andre deler bli skjøvet til side.  

Praktiske ferdigheter kommer ikke av seg selv. De krever tid, egnede lokaler, utstyr, kvalifiserte lærere og muligheter til å øve. Skal praktisk læring bli en reell del av skolen, kan den ikke være avhengig av enkeltlærere som strekker seg ekstra langt, eller av hvilke økonomiske rammer den enkelte kommune tilfeldigvis har.  

Det praktiske må være en del av strukturen, ikke et tillegg når tiden og budsjettet tillater det.  

Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund

Yrkesfag må være mer enn en politisk festtale  

Det er gode nyheter at mange unge velger yrkesfag. Det er nå 55 prosent av søkerne til Vg1 som velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Samtidig er tilgangen til læreplasser fortsatt en betydelig utfordring.  

Her møter ungdommene et systemproblem som altfor ofte blir behandlet som den enkelte elevs problem.  

Noen elever lykkes med å skaffe læreplass gjennom egne kontakter med bedrifter, eller med hjelp av læreren. Andre har foreldre eller nettverk som kan åpne en dør. Men retten til å fullføre en utdanning kan ikke være avhengig av hvem du kjenner, hvor du bor, eller hvor flink du er til å markedsføre deg selv som tenåring.  

Når samfunnet ber ungdom velge yrkesfag, må samfunnet også ta ansvar for at de får mulighet til å fullføre med fag- eller svennebrev.  

Det offentlige har et særlig ansvar. Staten, fylkeskommunene og kommunene er store arbeidsgivere med et omfattende behov for kompetanse. Likevel pekes det på at offentlig sektor ikke utnytter sitt potensial som lærebedrift godt nok.  

Det holder ikke at offentlige virksomheter snakker varmt om yrkesfag. De må selv ta inn lærlinger.  

Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund

Vi bør derfor diskutere tydeligere forventninger til hvor mange lærlinger statlige og kommunale virksomheter skal ha. Vi bør også synliggjøre hvilke offentlige arbeidsgivere som faktisk tar ansvar, og hvilke som ikke gjør det.  

Hva skal yrkesfagene være?  

Vi trenger også en ærlig diskusjon om hva yrkesfaglig opplæring først og fremst skal føre til.  

Yrkesfagene skal gi ungdom mulighet til å utvikle fag- og yrkeskompetanse. Samtidig velger en del elever påbygg til generell studiekompetanse, uten å fullføre læretid og fagbrev. Fleksible utdanningsveier er viktig, og ungdom må ikke låses til et valg de gjorde som 15- eller 16-åringer.  

Likevel må vi kunne spørre om dagens system i tilstrekkelig grad støtter opp under yrkesfagenes hovedoppdrag: å utdanne kvalifiserte fagarbeidere.  

Hvis yrkesfag først og fremst blir presentert som en annen vei til høyere utdanning, kan både fagarbeideridentiteten og den praktiske kompetansen komme i bakgrunnen. Derfor må påbyggsordningen diskuteres uten at vi gjør elevene til problemet. Det er systemet som må sikre både fleksibilitet og gode muligheter til å fullføre et fagbrev.  

Vi bør også være åpne for flere opplæringsmodeller. Dagens hovedmodell med to år i skole og to år i bedrift passer ikke nødvendigvis like godt for alle elever og alle fag. Flere steder prøves det ut ordninger der eleven kommer tidligere ut i bedrift.  

Det avgjørende må være kvaliteten i opplæringen, ikke at alle følger nøyaktig den samme veien.  

Ansettbar betyr ikke ferdig formet  

I diskusjonen om yrkesfag brukes ofte ordet «ansettbarhet». Det kan være et nyttig begrep, men det kan også bli for enkelt.  

En ansettbar arbeidstaker er ikke et ferdig produkt som skolen skal levere til arbeidsgiveren. Skolen kan verken forutse alle framtidige arbeidsoppgaver eller utdanne ungdom til én bestemt arbeidsplass.  

Skolens oppdrag er bredere. Elevene skal utvikle fagkompetanse, dømmekraft, samarbeidsevne og forståelse for arbeidslivets rettigheter og plikter. De må kunne lære videre, håndtere endringer og delta i et demokratisk samfunn.  

Arbeidsgiverne har også et ansvar. De må tilby forsvarlig opplæring, veiledning og et inkluderende arbeidsmiljø. Ansettbarhet kan ikke bety at all risiko og alt ansvar skyves over på den unge.  

Praktisk læring må begynne før videregående  

Interessen for yrkesfag skapes ikke den dagen eleven søker videregående opplæring.  

Barn og unge må møte praktiske arbeidsmåter gjennom hele skoleløpet. De må få erfare at praktisk kunnskap er verdifull, krevende og samfunnsviktig. De må få prøve, feile, reparere, skape og løse virkelige problemer.  

En mer praktisk skole handler heller ikke bare om å opprette flere praktiske fag. Praktiske arbeidsmåter kan brukes i mange fag. Men det krever tilgang til utstyr, mindre elevgrupper når aktivitetene krever det, og lærere med tid og kompetanse til å planlegge og gjennomføre undervisningen.  

Vi må derfor slutte å late som om mer praktisk undervisning kan innføres uten ressurser.  

Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund

Politikerne må svare konkret  

Når Skolenes landsforbund inviterer til debatt under Arendalsuka, setter vi sammenhengen mellom praktisk skole, yrkesfaglig opplæring, læreplass og arbeidsliv på dagsordenen.  

Politikerne bør presses til å svare på noen helt konkrete spørsmål:  

• Vil de sikre at offentlig sektor tar inn flere lærlinger?  
• Vil de sørge for at skolene har verksteder, utstyr og nok kvalifiserte lærere?  
• Vil de styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv uten å redusere skolens brede samfunnsmandat?  
• Og vil de garantere at ungdom som velger yrkesfag, får en reell mulighet til å fullføre med fagbrev?  

Norge mangler ikke høytidelige erklæringer om hvor viktige fagarbeiderne er. Vi mangler politisk handling som binder hele utdanningsløpet sammen.  

Hvis vi mener alvor med å utdanne dyktige og ansettbare arbeidstakere, må praktisk kunnskap få høyere status. Ikke bare i festtalene, men i timeplanene, budsjettene, læreplassene og arbeidslivet.  

For Norge trenger flere fagarbeidere. Da kan vi ikke fortsette å la ungdommen bære risikoen når systemet svikter.