Kritisk til forslagene for framtidas videregående skole 

Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til framtidas videregående opplæring. Blant spørsmålene som diskuteres er nytt felles innhold for alle elever og en ny organisering av studieforberedende utdanning. Fellesfagene på yrkesfag berøres også av endringsforslagene. 

Skolenes landsforbund har levert sitt innspill, men stiller spørsmålstegn ved flere av endringene som skisseres. Forbundet mener det fortsatt er uklart både hvilke problemer endringene skal løse, og hvilket kunnskapsgrunnlag forslagene bygger på. 

– Vi må starte med utfordringene skolen faktisk står overfor og spørre om de foreslåtte endringene er rett medisin. Strukturendringer har liten verdi i seg selv. Det avgjørende er om de gir elevene en bedre opplæring og bedre vilkår for læring, sier forbundssekretær Jeanine Norstad. 

Krevende å forankre uklare forslag 

For Skolenes landsforbund er god forankring hos medlemmer og tillitsvalgte viktig når framtidas videregående opplæring skal utformes. Norstad mener imidlertid at prosessen denne gangen har vært krevende. 

– Vi er opptatt av at politikken vår skal være godt forankret hos medlemmer og tillitsvalgte, men når forslagene fra Utdanningsdirektoratet på flere områder er overordnede og konsekvensene ikke er godt nok belyst, blir det også vanskelig å ta stilling til dem. Det har gjort det krevende både for medlemmer og tillitsvalgte å gi konkrete innspill til forbundet, sier Norstad. 

SL mener at sentrale problemstillinger må utredes bedre før det tas beslutninger om større endringer. Det gjelder blant annet fremmedspråkenes framtidige posisjon og rolle i skolen. 

– Når endringer kan få store konsekvenser for fag, fagmiljøer, skolestruktur og elevenes valgmuligheter, må vi vite mer om hva konsekvensene faktisk blir. På flere områder mener vi kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å konkludere nå, sier Norstad. 

Vil ha fellesfagene inn i verkstedene 

På ett område er Skolenes landsforbund imidlertid tydelig: Fellesfagene på yrkesfag må fortsatt yrkesrettes. 

Et felles innhold for alle elever må ikke ende i lik undervisning uavhengig av utdanningsprogram. Forbundet mener snarere at koblingen mellom fellesfagene og elevenes programfag og framtidige yrke må styrkes ytterligere. 

– Vi ønsker å gå motsatt vei av det vi oppfatter ligger til grunn for forslagene. Få heller fellesfagene i større grad inn i verkstedene. Fellesfagene må fortsatt yrkesrettes slik at elevene opplever sammenheng mellom fagene og relevans for yrket de utdanner seg til, sier Norstad. 

SL understreker samtidig at endringene ikke må brukes som begrunnelse for større klasser, færre lærerressurser eller økonomiske innsparinger. 

Frykter at praktiske fag taper 

Forbundet er også bekymret for at studieforberedende opplæring i for stor grad skal bygge på tradisjonelle akademiske og teoretiske arbeidsmåter. Praktiske, skapende, estetiske og teknologiske fagtradisjoner må anerkjennes som likeverdige veier til studiekompetanse. 

Når det gjelder medier og kommunikasjon, har SL fått gode og gjennomarbeidede innspill fra fagmiljøer som kjenner utdanningen og konsekvensene av de foreslåtte endringene godt. Disse innspillene har vært et viktig utgangspunkt for forbundets vurderinger. SL stiller derfor spørsmålstegn ved forslaget om å samle medier, kommunikasjon og språk i én studieretning. 

– Mediefag handler om langt mer enn digital kompetanse og medieforståelse. Elevene må fortsatt få arbeide praktisk med foto, film, lyd, journalistikk og grafisk design. Vi frykter at dette kan bli svekket, sier Norstad. 

SL foreslår derfor å videreføre «Medier og kommunikasjon» som egen retning. 

Etterlyser kritisk tenkning 

I innspillet peker SL også på behovet for at alle elever får kompetanse innen demokrati, medborgerskap, kildekritikk, kunstig intelligens og den norske modellen. 

Forbundet mener at kritisk tenkning må få en tydeligere plass i formålet med det felles innholdet. 

– I et samfunn preget av kunstig intelligens, algoritmer og stadig større informasjonsmengder må elevene lære å vurdere informasjon og kilder kritisk. Kritisk tenkning er helt avgjørende for å kunne delta aktivt i demokratiet, sier Norstad. 

Er strukturendringer svaret? 

SL advarer mot at omfattende strukturendringer kan få utilsiktede konsekvenser for mindre videregående skoler, fagtilbud og fagmiljøer.  

– Før vi gjør store endringer, må vi være tryggere på både problembeskrivelsen, kunnskapsgrunnlaget og konsekvensene. Vi må ikke ende opp med å omorganisere videregående skole uten at det faktisk bedrer elevenes opplæring. Endringer må være et svar på utfordringer, ikke et mål i seg selv, avslutter Norstad. 

Relaterte saker
SL: Oppfordrer til å påvirke framtidas videregående skole