Oppfordrer til å påvirke framtidas videregående skole

– Skal vi ha reell påvirkning, må vi ha en tydelig stemme tidlig i prosessen, sier forbundssekretær Jeanine Norstad.

Bakgrunnen er regjeringens forslag i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden om en gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Udir startet arbeidet med en ny modell for videregående opplæring. Målet er implementering i 2030-2033.

Skolenes landsforbund skal levere sitt innspill inn til Utdanningsdirektoratet innen fristen 1. november 2026.

– Det er viktig for oss at innspillet er godt forankret i organisasjonen. Derfor setter vi nå i gang en intern prosess for å hente inn synspunkter fra tillitsvalgte og medlemmer, sier Norstad.

Positive signaler – men krevende avveininger

SL peker på at det er flere positive elementer i forslaget.

– En «byggekloss» med felles innhold for alle elever på videregående er positivt i forhold til å skape felles verdigrunnlag og referanserammer, som aktive deltakere i samfunnet. «Byggeklossen» med felles innhold for elevene som går studieforberedende kan bidra til å styrke elevenes forberedelse til høyere utdanning, og dermed bidra positivt i å gjøre elevene studieforberedt. Det er også foreslått nye studieforberedende retninger, som ved første øyekast ser ut som interessante forslag, sier Norstad.

Samtidig reiser forslaget til Utdanningsdirektoratet flere spørsmål som krever en god debatt.

– Hva skjer med fellesfagene i yrkesfag dersom innholdet skal være likt fellesfagene på studieforberedende? Hvordan sikrer vi fortsatt relevans og yrkesretting? Her er det viktig med en god debatt om konsekvensene, herunder hvorvidt vi mener fellesfagene i yrkesfag skal holdes utenfor eller ikke.

Også forslaget om fremmedspråk skaper behov for diskusjon.

– Hvis fremmedspråk kun blir en valgmulighet i én studieretning, får det konsekvenser både for elevenes valg og for fagmiljøene. Hvilke signaler sender vi knyttet til et internasjonalt perspektiv, altså forutsetningen for å kunne delta aktivt i dialog på tvers av landegrenser, spør Norstad.

Intern innspillsrunde

De hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene blir sentrale i arbeidet og vil fungere som referansegruppe tett på forbundets arbeidsutvalg (AU), forbundsstyret og landsstyret.

– Det er viktig å være klar over at vi nå diskuterer innholdet i opplæringen, ikke fag. Hvilket innhold som skal dekkes av de ulike fagene kommer på et senere tidspunkt.

Skolenes landsforbund advarer samtidig mot å undervurdere hva som skal til for å gjennomføre store endringer i videregående skole.

– Uansett hvilken modell, vil dette ta tid. Vi må sikre både god implementering og eierskap i sektoren. I tillegg må vi ta steget tilbake og stille spørsmålet om disse endringene svarer opp utfordringsbildet. Dette innebærer kanskje også å tørre la Fullføringsreformen før nye endringer implementeres, sier Norstad.

Hun peker også på utfordringer knyttet til kompetanse.

– Endringene skal gjøres innenfor dagens ressurser, og kompetansen finnes i stor grad blant lærerne, men dimensjoneringen kan jeg se for meg at kan bli en utfordring. Det kan være for mye av noe og for lite av noe annet. Derfor må behovet for kompetanseheving og målrettede tiltak avklares så tidlig som mulig.

SL oppfordrer nå tillitsvalgte og medlemmer til å bidra aktivt i arbeidet.

– Dette er en viktig mulighet til å påvirke framtidas skole. Vi trenger erfaringene fra klasserommet for å få gode og treffsikre innspill. Vi oppfordrer derfor til å initiere debatter i klubbene, foreningene og fylkeslagene, for så å sende innspill inn til oss. For å rekke å utarbeide et innspill på vegne av forbundet, som baserer seg på innspill fra medlemmer og tillitsvalgte, så må innspill være kommet inn til oss innen 14. september 2026, avslutter Norstad.