Landsstyret: Læreren skal vurdere behovet for lekser
Skolenes landsforbund går ikke inn for en generell leksefri skole. Landsstyret har vedtatt at leksepraksisen skal være pedagogisk bevisst og faglig forankret – og bygge på lærerens profesjonelle vurdering og lokale behov.
24. september 2026
Runar Nørstad
Det ble klart etter en omfattende og engasjert debatt om lekser i landsstyret i Skolenes landsforbund torsdag ettermiddag.
Tre forslag sto mot hverandre i den endelige avstemningen. Forslaget fra Østfold fikk flertall.
Vedtaket lyder:
«SL skal jobbe for å legge til rette for en pedagogisk bevisst og faglig forankret leksepraksis. Valg av lekse, omfang og arbeidsformer skal være basert på lærerens profesjonelle vurdering og lokale behov. Det legges til grunn at pedagogisk metodefrihet er en forutsetning for å kunne tilpasse opplæring til den enkelte elev og elevgruppe.»
– Vi er splittet
Debatten viste at det har vært ulike syn på lekser i organisasjonen.
Et av forslagene gikk ut på at SL skulle arbeide for leksefri skole på 1.–4. trinn, med nødvendig øving og mengdetrening som hovedregel i skoletiden.
Et annet forslag ville slå fast at profesjonsfellesskapet rundt eleven skulle gis pedagogisk frihet til å avgjøre behovet for lekser.
Forbundsleder Jon Oddvar Holthe konstaterte under debatten at spørsmålet engasjerer og deler organisasjonen.
– Vi er splittet. Det var vi på landsmøtet, det var vi på LO-kongressen, og det har også kommet fram her. Spørsmålet er hvordan vi skal komme videre, sa Holthe.
Samtidig understreket han betydningen av lærerens profesjonelle handlingsrom.
– Jeg kjøper argumentasjonen om at læreren må ha muligheten. Dette dreier seg ikke bare om lekser i seg selv. Vi er tilbake til det vi mener lærerens rolle er – at du som lærer må ha muligheten, sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lekser må ha en pedagogisk hensikt
Et gjennomgående tema i debatten var at lekser ikke bør gis bare fordi det forventes, men må ha en tydelig pedagogisk begrunnelse.
Flere landsstyremedlemmer pekte på at det som fungerer for én elev, klasse eller skole, ikke nødvendigvis fungerer for en annen. Det ble også argumentert for at læreren kjenner elevene og derfor må ha tillit til å vurdere når hjemmearbeid er hensiktsmessig.
– Vi må ikke undervurdere kompetansen til læreren. Jeg er ganske sikker på at den enkelte lærer er best i stand til å finne den riktige løsningen for sine elever, ble det sagt i debatten.
Andre la vekt på elevenes lange skoledager, forskjellene mellom hjemmene og at nødvendig øving i størst mulig grad bør skje der den pedagogiske kompetansen finnes.
Ett års diskusjon i organisasjonen
Leksepolitikken har vært diskutert i SL siden LO-kongressen i 2025 vedtok at LO skal arbeide for leksefri skole på 1.–4. trinn.
Landsstyret ba deretter utdanningspolitisk utvalg (UPU) utarbeide et debatthefte. Det ble sendt til fylkeslagene og behandlet i fylker, foreninger og klubber før saken kom tilbake til landsstyret.
Med torsdagens vedtak har landsstyret landet SLs politikk: Det avgjørende er ikke om skolen har lekser eller ikke, men at leksepraksisen er faglig og pedagogisk begrunnet – og at læreren har metodefrihet til å tilpasse opplæringen til elevene.
Landsstyret i Skolenes landsforbund er samlet til møte på Gardermoen onsdag til fredag.
Relaterte saker
SL: Starter arbeidet med å forankre leksepolitikk i grasrota
SL: – Ha tillit til læreren i spørsmålet om lekser


