– Praktisk skole må være mer enn festtaler

– Skal unge komme seg gjennom skolegangen uten å bli for slitne av skolen, må den bli mer praktisk. Så enkelt ser vi det i Skolenes landsforbund, sa forbundsleder Jon Oddvar Holthe da han åpnet forbundets debatt under Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han understreket at praktisk skole ikke bare handler om flere timer på sløydsalen.

– Det handler også om hvordan praktiske arbeidsmåter kan brukes i engelsk, matematikk, norsk og alle de andre fagene.

Debatten «Fra praktisk skole – via yrkesfag – til arbeidslivet» samlet representanter fra politikken, fagbevegelsen, Elevorganisasjonen og lærerutdanningen.

Se opptak av debatten her:

– Elevene må få prøve, feile og utforske

Monica Øgård fra Universitetet i Agder innledet debatten. Hun tok utgangspunkt i påstanden fra en yrkesfaglærer om at 80 prosent av elevene som begynner på byggfag, aldri har tatt i en hammer.

– For meg er det ikke avgjørende om de har tatt i en hammer. Det viktige er at de har fått prøve noe, utforske noe og skape noe. De må få prøve, feile og utforske. Yrkesfagene tar seg godt av hammeren når de kommer dit, sa Øgård.

Hun advarte samtidig mot å tro at undervisningen automatisk blir god bare fordi elevene flyttes ut av det tradisjonelle klasserommet.

– Tar du en umotivert elev ut av matematikktimen og plasserer eleven i sløydsalen, kan eleven være akkurat like umotivert der. Vi trenger en dypere diskusjon om hva vi mener med en praktisk skole.

Ifølge Øgård må praktiske aktiviteter oppleves som meningsfulle og kobles til teori.

– Du får ikke gode fagarbeidere uten god teori. En fagarbeider kan det praktiske håndlaget, men forstår også hvorfor ting gjøres og har etisk dømmekraft.

Hun mener ungdomsskolen har mye å lære av yrkesfaglærernes evne til å koble teori og praksis.

– Vi må gjøre matematikk i en praktisk sammenheng og norsk ute i naturen. Men da trenger vi flere lærere og ressurser som gjør det mulig.

Vil møte arbeidslivet tidligere

Øgård mener norske elever bør møte ulike yrker langt tidligere enn i dag. Hun viste til Danmark, der barn får kjennskap til utdanning og arbeidsliv gjennom hele skoleløpet.

– En åtteåring skal selvfølgelig ikke velge yrke. Men elevene kan få et langt større innblikk i hvilke alternativer som finnes.

Hun utfordret politikerne til å sørge for at barn og unge får meningsfulle møter med yrker og arbeidsliv gjennom hele skolegangen.

– Utdanningsvalget må ikke bli et hastevalg på slutten av ungdomsskolen. Det handler ikke bare om hva elevene kan, men om hvem de får mulighet til å bli i møtet med arbeidslivet.

– Må starte langt tidligere

Julia Brännström Nordtug fra Fremskrittspartiet trakk fram skolens dannelsesoppdrag og behovet for å verdsette manuelt arbeid.

– Alle er enige om at vi trenger mer praksis, og yrkesfag blir nevnt i mange festtaler. Utfordringen er hvordan vi gjør dette til en reell del av undervisningen helt fra elevene er små.

Hun mener teorifagene i videregående opplæring må gjøres mer praksisnære, men understreket at innsatsen må begynne lenge før elevene fyller 16 år.

– Flere hadde mestret skolen og klart seg bedre videre i livet dersom de fikk bruke hendene, være ute og få en mer praksisnær skole. Vi kan ikke vente til videregående, for mange av disse elevene dukker aldri opp der.

Nordtug beskrev en skole som fortsetter med den samme undervisningen, selv når elevene ikke opplever mestring.

– En lærer fortalte meg at det var som å kaste en gutt ut på dypt vann hver dag og håpe at han skulle svømme. Når han ikke gjør det, prøver man akkurat det samme neste dag – og slik går dagene og årene.

Yrkesfag må ut av bisetningen

Monica Molvær fra Høyre mener elever må få øynene opp for mulighetene som finnes i lokalsamfunnet.

– Innenfor dørene til en lokal bedrift kan det finnes kokker, jurister, fagarbeidere, kontorfag og IKT. Det finnes mange muligheter som elevene ikke ser fra utsiden.

Hun koblet også dette til behovet for arbeidskraft og bosetting i distriktene.

– Ved å vise fram hvilke utdannings- og arbeidsmuligheter som finnes lokalt, kan vi tenne gnisten tidligere og bidra til at flere ønsker å bli boende.

Molvær mener yrkesfag fortsatt får for liten plass i den overordnede skoledebatten.

– Selv om vi sier at vi satser på yrkesfag, blir yrkesfagene fortsatt bare en bisetning. De må bli en naturlig del av den store diskusjonen om skolen.

Hun understreket samtidig at grunnleggende ferdigheter og praktisk læring ikke er motsetninger.

– Praktisk undervisning kan vise elevene hvorfor de trenger å lese, skrive, regne og lære språk. Da forstår de også hvorfor de må øve for å bli bedre.

Etterlyser en mer variert skole

Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet mener uttrykket «praktisk skole» i realiteten handler om en mer variert skole.

– Vi snakker mye om en mer praktisk skole, men det vi egentlig ønsker, er en mer variert undervisning. Fordi skolen i dag er svært teoritung, må vi gjøre den mer variert ved å få inn mer praktisk undervisning.

Gorseth mener en viktig diskusjon blir hvor tidlig elevene skal velge en mer yrkesrettet retning. Samtidig understreket han at praktisk undervisning ikke trenger å være avansert.

Han viste til en matematikktime der elevene brukte to terninger for å lære om sannsynlighet.

– Med et ark, en liten tabell og to terninger ble matematikken håndfast og begripelig, i stedet for bare å være noe som foregår på tavla.

Den største flaskehalsen er etter hans syn ressurser.

– Jeg tror de aller fleste lærere har lyst til å drive praktisk undervisning, og at de vet hva de ønsker å gjøre. Men skolene mangler både menneskelige og materielle ressurser.

– Ungdommene sier skolen er kjedelig

Zaid Norzai Ahmmad, nyvalgt leder i Elevorganisasjonen, mener det er et tydelig gap mellom politikernes uttalte satsing og elevenes erfaringer.

– Det blir sagt høyt i mediene at vi satser på yrkesfag. Men hvorfor får vi da nesten daglig tilbakemeldinger fra ungdommer som sier at skolen er kjedelig og at de lengter etter noe mer?

Han mener dagens skole i for stor grad er lagt opp rundt at elevene sitter ved pulten, leser og venter på hjelp fra læreren.

– Matematikk, naturfag og samfunnskunnskap kan gjøres langt mer praktiske. Men da må de strukturelle rammene, tiden og ressursene være på plass.

Ahmmad advarte mot at svake resultater i grunnleggende ferdigheter alltid møtes med mer av den samme undervisningen.

– Løsningen blir ofte at elevene skal sitte mer, lese mer, høre mer og testes mer. Det er ikke en praktisk skole.

Han understreket at praktiske arbeidsmåter også krever tilstrekkelig bemanning.

– Med 30 eller 35 elever i klasserommet og for få voksne rundt dem, er det svært vanskelig å få til.

– Må bli en del av hele systemet

Kristian Ilner fra Fellesforbundet etterlyste en systematisk og helhetlig tilnærming.

– Vi trenger en plan for hvordan skolen faktisk skal bli mer praktisk i alle fag. Ungdomsskolen er kanskje det aller viktigste stedet å begynne.

Han viste til flere skoler som bruker havet, skogen, gårdsarbeid og håndverk som læringsarenaer. Problemet er at tilbudene ofte er lokale initiativer eller knyttet til spesialskoler.

– De som virkelig har forstått hvordan skolen kan bli mer variert, interessant og praktisk, har ofte fått stempelet spesialskole. Det sier litt om hvilke krefter vi kjemper mot.

Ilner er enig i at bemanning, verksteder og materiell er nødvendig, men mener manglende ressurser ikke kan bli en unnskyldning for å la være å gjøre noe.

– Lærerne trenger mer kompetanse om praktiske arbeidsmåter gjennom lærerutdanningen. De må også få lavere skuldre og rom til å bruke kreativitet og fantasi.

Han mener rapportering, kartlegging og byråkrati tar tid og mot fra både lærere og skoleledere.

– Vi er i ferd med å bli spist opp av juss og byråkrati. Det suger ressurser og gjør det vanskeligere å ta elevene ut av klasserommet og prøve noe nytt.

Enighet om retningen

Selv om paneldeltakerne la vekt på ulike løsninger, var de enige om hovedretningen: Skolen må bli mer variert, elevene må møte praktiske arbeidsmåter tidligere, og yrkesfagene må få en mer sentral plass i hele skoleløpet.

For Skolenes landsforbund handler dette ikke om å erstatte teori med praksis, men om å koble dem bedre sammen.

– Praktisk skole handler ikke bare om å være på sløydsalen. Den må gjennomsyre hele skolen og gi flere elever opplevelsen av mestring, motivasjon og mening, oppsummerte Jon Oddvar Holthe.

Relaterte saker
SL: Arendalsuka: Fra praktisk skole – via yrkesfag – til arbeidslivet
SL: Praktisk skole haster: – Elever lærer best når de får bruke hele seg
SL: Bidrar i arbeidet med å styrke yrkesfaglig fordypning (YFF)