Etterlyser midler for å styrke fellesskolen

Statsbudsjettet 2023 skal vedtas av Stortinget tett oppunder jul, og det er ennå mulig å påvirke innholdet i kapitlene fordelt til Utdannings- og forskningskomiteen. Tirsdag ble det arrangert en høring på Stortinget, der en rekke forbund og organisasjoner kom med innspill, inkludert Skolenes landsforbund.

1. nestleder Jon Oddvar Holthe og 2. nestleder Bodil Gullseth representerte Skolenes landsforbund i høringen.

Stortingets nett-TV: Se høringen her (innlegget til Bodil Gullseth)

Lik rett til utdanning

– Skolenes landsforbund har stor tro på at fellesskolen er et viktig redskap i arbeidet fram mot å oppfylle opplæringslovens § 1-1 – formålsparagrafen, sa Bodil Gullseth innledningsvis.

– Vi mener at fellesskolen er et viktig bidrag til større sosial utjevning og til integrering i samfunnet. I budsjettforslaget, er det flere viktige tiltak som bidrar til at barnefamilier vil se seg råd til å benytte seg av tilbud om både barnehage og SFO/AKS. Lik rett til utdanning og lik rett til å trives uansett hvor i landet man bor, uavhengig av økonomisk bakgrunn, kjønn, livssyn og nasjonalitet, bør være en selvfølge, fortsatte hun.

På samme måte setter Skolenes landsforbund pris på at viktige arenaer som skolebibliotek og folkebibliotek styrkes gjennom økt økonomi.

– Bibliotekene som sosial møteplass, læringsarena, utlånssted for bøker og utstyr kan ikke oppskattes nok. For mange familier med både svak økonomi og dårlige nettverk, kan det å styrke bibliotekene være viktige bidrag til en forsterket integrering i lokalsamfunnet, understreket Bodil Gullseth.   

(Artikkelen fortsetter under bildet – klikk på bildet og se innlegget til Bodil Gullseth)

Praktisk og variert hverdag

Utdannings- og forskningskomiteen fikk videre høre at Skolenes landsforbund er opptatt av at barn og unge skal møte en hverdag som er praktisk og variert.

– For både barnehage og skole – uavhengig av skoleslag – vil det være nødvendig å ha gode nok bevilgninger med tanke på å opprettholde gode og varierte læringsarenaer. Det må være tilstrekkelig økonomi til å sørge for tilgjengelige og oppdaterte læremidler – ikke bare lærebøker, men også andre ting. Ja, det er viktig at man sørger for bevilgninger som gjør det mulig å oppgradere og utvide en utstyrspark som er relevant mot arbeidslivet. I dag mangler videregående skoler fremtidsrettet og moderne utstyr.

Skolenes landsforbund setter pris på at budsjettforslaget inneholder gode tanker og intensjoner omkring rådgivningstjenesten, spesielt knyttet til videregående skole.

– Dette er et viktig bidrag i arbeidet med å få flere til å fullføre videregående skole. Vi råder imidlertid til å satse enda mer helhetlig på rådgivning, og satse på videreutvikling av rådgivertjenesten også i grunnskolen, sa Bodil Gullseth.

– Læreren må ha tid til å være lærer

Skolenes landsforbund kan ikke være i en budsjetthøring uten å snakke om laget rundt eleven.

– Det har vært mye søkelys på psykisk helse, både under koronatiden og under streiken. Det må vises i budsjettene at det er en vilje til økt satsning på framtiden – på ungene og ungdommene våre. Kommune- og fylkesbudsjettene må være romslige nok til at det kan ansettes nok folk og andre yrkesgrupper i skolene til å løse oppgaver som kan avhjelpe læreren i arbeidet med utfordringer som kan føre fram mot psykisk uhelse. Laget rundt eleven må være stort, sterkt og bestå av mange ulike profesjoner.

– Budsjettene må bidra til en skole der vi ser hver elev. En skole der ansatte er stolte av elevens utvikling, elevens initiativ og elevens sosiale delaktighet. En skole med tillit til de ansattes kompetanse og handlekraft. En skole hvor læreren har tid til å være lærer, avsluttet 2. nestleder Bodil Gullseth.

Les hele høringssvaret fra Skolenes landsforbund her

Relaterte saker
SL: Løfter psykisk helse – men er det nok?