Tolkning av korona-avtalen

Avtalen som skulle anerkjenne og belønne slitne ansatte i kommuner og fylkeskommuner fører til frustrasjon og endeløse tolkningsdiskusjoner, mener Skolenes landsforbund.

13. januar 2022

Runar Nørstad

Mette Johnsen Walker, forbundsleder i Skolenes landsforbund. (Foto: SL)

Mange kommuner og fylkeskommuner har tilsluttet seg til den såkalte koronaavtalen, eller Avtale om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien, som den egentlig heter.

– Avtalen som skulle anerkjenne kommunale arbeidstakeres arbeidsinnsats etter nesten to år med korona, er mange steder heller blitt til en verkebyll. Årsaken er at KS på sine nettsider har lagt ut kommentarer til avtalen som ikke er i samsvar med avtaleteksten, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– Vi trenger ikke dette nå

Hun viser til at KS sier blant annet dette på sin hjemmeside, under artikkelen «Mer informasjon om «korona-avtalen»».

«Avtalen gjelder ekstraarbeid og ekstrabelastninger som er koronarelatert. … Dette innebærer at ikke alt merarbeid og overtidsarbeid som utføres i kommunen/fylkeskommunen, vil utløse de høyere satsene. …»

Og videre …

«Det er oppgavenes art som vil være avgjørende for om arbeidet omfattes av avtalens pkt. 2.1.»

– Disse kommentarene fra KS har ført til at man nå sitter i hver kommune og fylkeskommune og diskuterer hvilke vikartimer/overtidstimer/merarbeid som skal lønnes etter satsene i avtalen og hvilke som skal lønnes på ordinær måte. Snart flyttes denne diskusjonen ned på hver enkelt arbeidsplass. Det er ikke det slitne ansatte i barnehager og skoler trenger nå, mener forbundslederen.

Skolenes landsforbund tror kanskje ikke at denne effekten av kommentarene er tilsiktet fra KS sin side.

– Vi vet heller ikke om KS står inne for tolkningen som nå sprer seg i kommuner og fylkeskommuner. Ikke desto mindre er det et faktum at kommentarene har ført til denne problematiske tolkningen, sier Mette Johnsen Walker.

KS: Alle koronarelaterte utgifter vil bli dekket

Skolenes landsforbund har derfor rettet en henvendelse til KS om utfordringene våre medlemmer møter hos arbeidsgivere knyttet til korona-avtalen, og fikk tilbakemelding torsdag ettermiddag.

KS var tydelige på at avtalen skal tolkes med en stor grad av raushet, og at alle koronarelaterte utgifter vil bli dekket. 

Dette er også i tråd med hva kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har uttalt. 

I skrivende stund, har ikke disse presiseringene kommet med på KS sine sider, men vi håper at KS oppdaterer sine hjemmesider med denne informasjon, ifølge Mette Johnsen Walker. 

Det betyr likevel ikke at vi er enige i KS’ tolkning av avtalen, presiserer hun. 

Bakgrunn for avtalen

Denne ordlyden fra KS liker vi, for det er ingenting i selve avtaleteksten som skulle gi grunnlag for tolkningen som KS sine kommentarer har ført til, mener forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– Det er «behovet for å mobilisere arbeidskraft for å sikre tilstrekkelig personell og nødvendige og forsvarlige tjenester under den pågående koronapandemien og tilhørende vaksinering» som er bakgrunn for å inngå avtalen, minner hun om.

– Ingenting i selve avtalen krever at merarbeidet/overtidsarbeidet knyttes direkte opp til fravær på grunn av korona. Heller ingen av de nye timelønnssatsene er knyttet opp til koronarelatert fravær. Det finnes kort og godt ikke belegg for en slik tolkning, understreker forbundslederen og viser til hvordan Karmøy kommune tolker dette:

  • Betalingsbestemmelsene skal gjelde i sin helhet innen skoler og barnehager på bakgrunn av behovet for ekstra mobilisering.
  • Betalingsbestemmelsene gjelder uavhengig om årsaken til det konkrete merarbeid/overtid er koronarelatert eller om det er andre grunner til vikarbehovet har oppstått.

Forbundets tolkning av avtalen

Dersom kommunen tar avtalen i bruk for å mobilisere arbeidskraft på grunn av pandemien, gjelder avtalen for skoler og barnehager, er Skolenes landsforbund sin tolkning av den. Da skal altså vikartimer betales etter avtaleteksten. Det skal altså ikke skilles mellom eksempelvis magesjau og isolasjon/karantene/vaksinasjon.

– I første omgang har vi altså bedt KS om å svare på denne problemstillingen, noe de har gjort. Det var ikke meningen at denne avtalen skulle skape grobunn for krangel og ytterliggere misnøye blant alle de fantastiske arbeidstakerne i kommunene som har stått på sent og tidlig i snart to år. Dette skulle være en anerkjennelse og belønning for alt de har måttet stå i, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Korona-avtalen er en sentral, forbundsvis særavtale (SFS). Det betyr at Skolenes landsforbund har egen partsrettighet i avtalen, og skal være med på alle samtaler og drøftinger om tolkning av den. Avtalen åpner også for at tvistebestemmelsene i Hovedavtalen gjøres gjeldende, minner hun om.

– Dersom medlemmer i Skolenes landsforbund opplever at praktisering av avtalen ikke gjøres etter intensjonen, er det viktig at vi får beskjed om dette.

Relevante lenker
SL: Avtale om økt koronatillegg for kommuneansatte