Hvordan blir en ny pensjonsordning?
I disse dager avgjøres pensjonen til over 800.000 ansatte i offentlig sektor, noe av det viktigste som skjer i år. Målsettingen er å bli enige om en avtale innen 2. mars.
2. mars 2018
Runar Nørstad
Forhandlingene foregår mellom Arbeids- og sosialdepartementet, KS og Spekter og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor ved Unio, LO, YS og Akademikerne.
– Partene er allerede enige om noen av hovedlinjene, men det er fortsatt mye de er uenige om. Pensjon er rett og slett komplisert stoff, og det er lett å gå seg vill i jungelen av spørsmål og begreper, sier Terje Moen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund.
Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Lærerne har sin tjenestepensjon i Statens pensjonskasse. Andre tilsatte i offentlig sektor er tilsluttet kommunale pensjonskasser.
– Bakgrunnen for forhandlingene er at dagens offentlige tjenestepensjon ikke harmonerer med folketrygden etter pensjonsreformen fra 2011. Systemene snakker rett og slett ikke sammen lenger. Dette gjelder spesielt årskullene fra 1954 til 1963, som har gradvis overgang til ny opptjeningsordning i folketrygden, sier Terje Moen.
Nestlederen i Skolenes landsforbund følger pensjonsforhandlingene tett. Terje Moen redegjør her for status i forhandlingene:
Overgangsordninger
Hvis du er født i 1958 eller før, vil du få offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) etter dagens modell på grunn av en individuell garanti (garanterer minst 66 prosent av sluttlønna hvis du har 30 års opptjening eller mer ved fylte 67 år).
Hvis du derimot er født i mellom 1959 til 1963, vil pensjonen din bli delvis levealdersjustert som følge av pensjonsreformen i 2011.
Hvis du er født i 1963 eller seinere, er det grunn til å følge med på resultatet av pensjonsforhandlingene som foregår nå. Tjenestepensjonen din vil bli beregnet delvis etter dagens ordning og delvis etter den nye. Her vil det komme overgangsordninger fordi disse ansatte har opptjening i begge ordningene.
Påslagsmodell
Partene er enige om at den nye offentlige tjenestepensjonen blir en påslagsmodell.
En påslagsmodell er bygd opp omtrent som folketrygden. Det vil si at en viss prosent av det du tjener, blir spart i en pensjonsbeholdning. Som arbeidstaker bidrar du med noen prosent av bruttoinntekten din hver måned. Det samme gjør arbeidsgiveren din.
Her bygges pensjonsbeholdningen din opp år for år. Alle år i jobb teller med i pensjonsgrunnlaget.
Arbeidstakerorganisasjonene forutsetter at påslagsmodellen skal reguleres i tråd med lønnsveksten.
Om den nye påslagsmodellen blir bedre enn den gamle bruttomodellen, er et spørsmål om hvor lenge du jobber. Siden du i den nye modellen bygger opp pensjonene din i alle årene du jobber, vil den være gunstig for dem som har en lang yrkeskarriere. Enten fordi de har startet karrieren tidlig, eller at de kan stå lenge i jobb når de blir eldre.
Inntekten avgjør
De som har en jevn inntekt gjennom hele yrkeskarrieren, vil også komme godt ut av den nye modellen.
Motsatt vil den være mindre gunstig for dem som har en mye høyere inntekt når de går av med pensjon sammenlignet med gjennomsnittsinntekten gjennom karrieren.
De med lang utdanning og tilsvarende korte yrkeskarriere, samt de som av helsemessige grunner ikke kan fortsette å jobbe samtidig som de tar ut pensjon fra de er 62 år, blir taperne av den nye ordningen. De ville heller ikke kommet bedre ut med dagens ordning, på grunn av levealdersjusteringen som ble vedtatt med pensjonsforliket i 2011.
Jo lenger du står i jobb …
Etter pensjonsreformen, der levealdersjustering ble innført, beregner Statistisk sentralbyrå (SSB) levealder på alle årskull. Det er denne snittalderen som blir brukt i regnestykket for påslagsmodellen. Det beløpet du har tjent opp i tjenestepensjon, fordeles på årene fra du tar ut pensjon og fram til du statistisk sett kommer til å dø. Resultatet av regnestykket blir din årlige utbetaling av tjenestepensjon.
Tjenestepensjonen fungerer dermed på samme måte som folketrygden: Jo tidligere du tar ut pensjon, jo flere år må den deles på, og jo mindre blir de årlige beløpene du får utbetalt.
Eller sagt på en annen måte: Jo lenger du står i jobb, jo høyere årlig tjenestepensjon vil du få.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Betinget AFP
Et av de vanskeligste temaene i forhandlingene dreier seg om hvordan avtalefestet pensjon (AFP) skal organiseres, og mye er ennå uklart. Men ut fra rapporten som er laget forut for forhandlingene, er partene – det vil si arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen – enige om at offentlig AFP skal legges om til en tilleggspensjon.
Arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av at ansatte som av helsemessige grunner må slutte å jobbe tidlig, også skal være sikret en god pensjon. Dette kan gjøres gjennom et tidligpensjonstillegg.
I tillegg ønsker arbeidstakerorganisasjonene en såkalt betinget AFP som sikrer at også de som ikke har rett på ordinær AFP, kan gå av tidlig uten å tape for mye i pensjonsutbetalinger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Særaldersgrenser
Spørsmålet om særaldersgrenser vil også bli behandle, da ansatte som kan gå av med pensjon tidligere enn andre har slike ordninger av to hensyn.
Det ene er hensynet til den ansattes helse og gjelder de som har psykisk eller fysisk tunge jobber.
Det andre er de som jobber i stillinger med spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket med årene, for eksempel brannpersonell, patruljerende politi og liknende. Det er i samfunnets interesse at de ikke jobber lenger enn at de har fysikk og helse til å gjøre jobben hundre prosent.
Forhandlingene skal foregå fram til 1. mars og en eventuell anbefalt løsning vil bli sendt ut til medlemmene til uravstemning i løpet av våren.
Relevante lenker
SL: Pensjonsforhandlingene starter for alvor
Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen