– Vi må bygge laget rundt lærlingen

– Vi må begynne å snakke mer om laget rundt lærlingen, sa Caroline Iglebæk under LOs utdanningskonferanse.

Hvordan skal Norge sikre fagarbeiderne vi trenger i framtiden? Det var utgangspunktet for samtalen «Yrkesfagene inn i framtiden – hvor vil vi?» under LOs utdanningskonferanse på Sørmarka torsdag.

LO-sekretær Trude Tinnlund, NHO-rådgiver Tord Hauge, Tommy Hvidsten fra Senter for erfaringsbasert læring, Konrad Lillevevang fra Nasjonalt senter for yrkesfag og ungdomstillitsvalgt Caroline Iglebæk fra Fellesforbundet deltok i samtalen, ledet av LO-rådgiver Benedikte Sterner.

Utgangspunktet var krevende: Det er bare fire år til 2030, Norge mangler fortsatt fagarbeidere, og fag- og yrkesopplæringen må utvikles i takt med et arbeidsliv i rask endring.

– Hva med lærlingen?

Caroline Iglebæk tok utgangspunkt i egne erfaringer som lærling. Hun tok fagbrev i 2019 og pekte på at mye av diskusjonen om yrkesfag handler om å skaffe nok læreplasser. Men det er ikke nok.

– Vi snakker veldig mye om oppfølging og at elevene skal ha et godt lag rundt seg, men det er veldig sjelden man hører det samme om lærlingen, sa Iglebæk.

Hun beskrev overgangen fra skole til arbeidsliv som stor. En 17-åring går fra et kjent skolemiljø, med venner og jevnaldrende rundt seg, til en arbeidsplass der kollegene gjerne er eldre og allerede behersker faget.

Iglebæk fortalte at hun selv følte seg «utrolig dum» det første halve året som lærling, fordi alle rundt henne kunne ting hun ennå ikke kunne. Nettopp derfor må man forstå hvor sårbar en ung lærling kan være i denne fasen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kvalitet er mer enn antall læreplasser

Iglebæk etterlyste også mer oppmerksomhet om kvaliteten på læreplassene.

– Det holder ikke å ha læreplasser. Det må være noen som er klare til å gi oss den riktige læringen, sa hun.

Bedriften må være forberedt på å ta imot en lærling, og det må finnes mennesker som både har kompetanse og vilje til å følge opp. Målet kan derfor ikke bare være flest mulig læreplasser, understreket hun. Kvaliteten rundt lærlingen må følge med.

Det handler også om å huske at lærlingene er unge mennesker på vei inn i arbeidslivet, ikke bare framtidige fagarbeidere som skal fylle et kompetansebehov.

Etterlyser større innflytelse i opplæringskontorene

Forbundsleder Jon Oddvar Holthe roste Caroline Iglebæk for sitt forslag om å styrke laget rundt lærlingen. Han fremhevet at Skolenes landsforbund har etterlyst større innflytelse for arbeidstakersiden i opplæringskontorene.

– I dag har arbeidstakersiden ikke nødvendigvis mulighet til å være representert i styrene. Det gir for lite samspill mellom dem som har ansvar for lærlingene. Opplæringskontorene har stor innflytelse på lærlingenes hverdag, og derfor er det viktig at arbeidstakersiden er representert der beslutningene tas, sa Holthe og fortsatte:

– Samtidig må vi stille tydeligere krav til bedriftene som tar imot lærlinger. Den som skal følge opp lærlingen i bedriften, bør ha obligatorisk opplæring i hvordan unge mennesker skal ivaretas. Hvordan skal man kunne gi en lærling god oppfølging dersom man ikke har fått nødvendig kompetanse til det? Hver lærebedrift bør derfor ha en kontaktperson som har gjennomført et slikt kurs.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Må bli mer attraktivt å velge yrkesfag

Konrad Lillevevang fra Nasjonalt senter for yrkesfag trakk fram attraktivitet som en avgjørende faktor dersom flere skal velge og gjennomføre fag- og yrkesopplæring. Han la samtidig stor vekt på samarbeid og samhandling mellom aktørene i yrkesfagene.

LO-sekretær Trude Tinnlund pekte innledningsvis på flere av dilemmaene norsk yrkesopplæring står overfor. Flere velger yrkesfag, både blant unge og voksne. Samtidig varierer situasjonen mellom fagene: Noen steder er utfordringen mangel på læreplasser, mens andre fag har ledige læreplasser og mangler lærlinger. Hun advarte også mot «lekkasjen» av potensielle fagarbeidere til andre utdanningsveier.

Tinnlund understreket samtidig betydningen av trepartssamarbeidet når kursen for framtidens fag- og yrkesopplæring skal stakes ut.

En mer praktisk skole må starte tidlig

I samtalen ble det også pekt på at arbeidet med å gjøre yrkesfagene attraktive ikke kan starte først når elevene kommer til videregående.

Skal ambisjonen om en mer praktisk skole ha reelt innhold, må praktiske ferdigheter og praktisk arbeid få større plass allerede i grunnskolen.

Samtalen viste dermed at spørsmålet om framtidens fagarbeider handler om langt mer enn hvor mange som velger yrkesfag. Skal Norge få fagarbeiderne vi trenger, må ungdommene både velge yrkesfag, få læreplass – og bli tatt godt vare på når de kommer dit.

Relaterte saker
SL: Bidrar i arbeidet med å styrke yrkesfaglig fordypning (YFF)
SL: Nytt nasjonalt senter skal styrke yrkesfagene