Streikerett på tariffavtaler er gammeldags
DEBATT: Misforstå meg rett. Når jeg nå sier, eller setter spørsmålstegn ved om det er gammeldags å streike for å kreve tariffavtale i dag,…
26. september 2018
Runar Nørstad
DEBATT: Misforstå meg rett. Når jeg nå sier, eller setter spørsmålstegn ved om det er gammeldags å streike for å kreve tariffavtale i dag, mener jeg at det burde ha vært et lovpålagt krav om at alle bedrifter som på en eller annen måte utfører oppdrag/arbeid i Norge, må ha en tariffavtale for sine ansatte.
Innlegg signert nestleder i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad. En kortere versjon av innlegget står på trykk i Dagsavisen, Nye meninger.
Det er rett og slett trist å registrere at man i 2018 faktisk må streike for å få til et organisert arbeidsliv med sikring av både minimumlønn og en grad av medbestemmelse hva angår arbeidsmiljø og personalmessige prosesser i virksomheten. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå arbeidsgivernes intensjoner ved ikke å ville inngå en tariffavtale.
Det er på høy tid at vi får politikere fra venstresiden på banen, og som tør å skille seg ut med å si høyt at den norske modellen er tjent med et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad. Arbeidslivet er tjent med arbeidere som samarbeider med ledelsen, får tillit til å utføre, og være med på å bestemme, hvordan felles utfordringer best kan løses.
I dag har vi en regjering som gjør det den kan for å knuse og pulverisere fagorganisasjonene ved å gi arbeidsgivere enda større lokalt handlingsrom ved blant annet fordeling av individuell, høyere lønn til de sjefen mener skal få litt ekstra. Dette kalles splitt og hersk på godt norsk.
Sentrale tillitsvalgte i Skolenes landsforbund sjekker alltid om forbundets samarbeidspartnere har tariffavtale for sine ansatte før vi vurderer og gjennomfører en bestilling. Noen ganger er det faktisk kjempevanskelig å finne både kurssted og overnattinger for våre aktiviteter – spesielt ute i distriktene. Dette synes vi er leit. Vår velferdsstat er bygd opp i samarbeid med et sterkt organisert arbeidsliv. Jeg er nok dessverre redd for at våre velferdstilbud vil komme til å falle minst like fort som organisasjonsgraden blant arbeiderne. Vil vi virkelig ha en slik utvikling?
Den politiske ledelsen på venstresiden må forstå viktigheten av at politikken må skapes av folket. Og da må partiene lytte – og forme den politikken som folket kjenner seg igjen i. Alt annet er bortkastet. LO har over 920.000 medlemmer som samlet har stor politisk påvirkningskraft. Politikken partiene utformer bør altså samsvare med LO-medlemmenes synspunkter.
I Skolenes landsforbund kaller vi dette oppstrømspolitikk. Det betyr at det er medlemmene som skal være med på å utforme forbundets sentrale politiske holdninger, en strategi som er vedtatt av landsmøtet. Jeg tror oppriktig at et regjeringsskifte er innen rekkevidde dersom oppstrømspolitikk blir en del av strategien for flere politiske partier.
Jeg er også realist, og innser at vi i flere år fremover må jobbe hardt for hver eneste tariffavtale vi klarer å etablere. Men jeg har framtidstro på at vi sammen med en ny styrende regjering vil klare å snu denne negative utviklingen i antall uorganiserte og bedrifter uten tariffavtale.
Et lite hjertesukk til partiene som mener at organisasjonene er viktige medspillere for utvikling av den norske modellen: Slå dere sammen! Gjør noe med det da! Dagens regjeringskonstellasjon har allerede utrykt at de vil kneble organisasjonene.
Skolenes landsforbund på Facebook! |