SL-podden: Hvorfor får ikke elever med dysleksi hjelp tidligere?

I denne episoden av SL-podden møter programleder Asgeir Kabuba Kjeldstad lærer Ulf Leonard Nystuen og spesialpedagog Astrid Kjelsnes. Begge har dysleksi selv og arbeider med elever som har lese- og skrivevansker.

Kan oppdages tidlig

Ulf Leonard Nystuen er lærer ved Sjetne skole i Trondheim og fagansvarlig i Dysleksi Trondheim. Han mener spørsmålet ikke bare bør være når skolen skal reagere, men når den kan reagere.

– Vi har tester allerede fra barnehagealder som er ganske presise. Det gjør at vi kan reagere tidlig, sier Nystuen.

Astrid Kjelsnes peker på at vansker med rim, rytme, språklyder og koblingen mellom bokstav og lyd kan være tidlige tegn. Et negativt testresultat betyr heller ikke nødvendigvis at dysleksi kan utelukkes.

– Hvis lese- og skriveproblemene vedvarer, er det alltid grunn til å undersøke en gang til, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nederlagene kan sette spor

Når eleven ikke blir fanget opp, kan skolegangen bli preget av gjentatte nederlag. Det kan ramme både læringen, selvfølelsen og forståelsen av egne evner.

– Det er grusomt. Det unner vi ingen, sier Nystuen.

Kjelsnes forteller om egne erfaringer som mor til barn med dysleksi. Til tross for tydelige tegn og gjentatte henvendelser ble datteren hennes ikke utredet før på femte trinn.

– Det gikk med seks–sju år med hardt arbeid fra henne selv, familien og lærerne for å tette et hull som kunne vært unngått fra starten, sier hun.

Hjelpemidler – ikke juks

Digitale verktøy kan gjøre det mulig for elever å lytte til tekst, diktere og rette egne skrivefeil. Kjelsnes beskriver dette som å kunne «lese med ørene og skrive med munnen».

Likevel opplever de at skjermdebatten har gjort flere elever usikre på om de får bruke hjelpemidlene sine. Nystuen sammenligner det med å nekte elever å bruke briller fordi brillene kan gi dem en fordel.

Verktøyene løser heller ikke alt alene. Elevene trenger opplæring, oppfølging og mulighet til å bruke dem uten å bli satt i et ubehagelig søkelys.

Avhengig av hvilken skole du går på

Oppfølgingen varierer fortsatt mellom skoler og kommuner. Ifølge Kjelsnes er arbeidet ved mange dysleksivennlige skoler avhengig av enkeltpersoner som har særlig kompetanse og engasjement.

Samtidig forteller nyutdannede lærere at de har fått lite kunnskap om dysleksi gjennom lærerutdanningen.

Nystuen mener skolene kan ha blitt bedre til å oppdage vanskene, men at mindre tid og færre ressurser gjør det vanskelig å følge opp elevene godt.

– Kunnskap er nøkkelen. Men lærerne må også ha tid og ressurser til å gi elevene den hjelpen de trenger, sier han.

Hør også …

SL-podden har tidligere laget to episoder med konkrete råd om dysleksi og tilrettelegging:

• Hvordan legge til rette for en dysleksivennlig undervisning? – med Astrid Kjelsnes.
• Dysleksi og begynneropplæring – med Åsne Midtbø Aas.

Hør den nye episoden «Hvorfor får ikke elever med dysleksi hjelp tidligere? – om kartlegging, kompetanse og skolens ansvar» i SL-podden: