SL-podden: Hvordan har elevene endret seg de siste 20 årene?

I den nyeste episoden av SL-podden presenterer professor i pedagogisk psykologi Johannes Hatfield funn fra et omfattende forskningsprosjekt der lærere fra hele landet er bedt om å sammenlikne dagens elever med dem de underviste for rundt 20 år siden.

Utvalget omfatter lærere fra både grunnskolen og videregående opplæring, og representerer ulike deler av landet.

– Det som overrasket meg mest, var hvor entydige funnene var, sier Hatfield.

– Det var stor grad av konsensus blant lærerne, på tvers av skoletyper og geografi, fortsetter han.

Lærerne beskriver blant annet økt uro, kortere konsentrasjonsspenn, lavere utholdenhet og svakere indre motivasjon blant elever i dag.

Ikke nostalgi – men endrede forutsetninger

Hatfield understreker at funnene ikke handler om en forestilling om at alt var bedre før.

– Dette er ikke et uttrykk for at alt var bedre før. Det handler om konkrete endringer i elevenes læringsforutsetninger, sett i lys av et helt annet samfunn og et helt annet læringsmiljø, sier han.

Omgivelsene former elevenes atferd

Et sentralt poeng i studien er at lærerne i liten grad forklarer utviklingen med elevenes personlige egenskaper. I stedet peker de på endringer i omgivelsene rundt skolen og elevene.

– Det er jo ikke menneskene som forandrer seg i seg selv, men det ytre miljøet som former dem. Helt spesifikke forhold gjør at elevene utvikler den atferden vi ser i klasserommet, sier Hatfield.

Digital stimulering og målstyring

Blant forklaringsfaktorene lærerne trekker fram, er økt digital stimulering, sterkere mål- og resultatstyring i skolen, og en mer krevende relasjon mellom skole og hjem. Hatfield peker på at mye læringsteknologi bygger på raske belønninger, noe som kan svekke utholdenhet og flytte motivasjonen bort fra selve læringsprosessen.

– Anstrengelse og det å kjenne at man har brukt seg selv, er noe av det mest motiverende barn og unge kan erfare. Det er ofte der den ekte mestringen ligger, sier han.

Behov for profesjonelt handlingsrom

I samtalen diskuteres også behovet for læring som krever innsats over tid, blant annet gjennom praktisk arbeid. Hatfield understreker samtidig at løsningen ikke ligger i nye metodekrav, men i økt tillit til lærerprofesjonen.

– Det avgjørende er ikke om undervisningen er teoretisk eller praktisk, men at læreren har handlingsrom til å velge det som faktisk fungerer i situasjonen, sier han.

Funnene gir et viktig bidrag til den pågående diskusjonen om skolepolitikk, læringsmiljø og lærerprofesjonens rolle, og peker tydelig på behovet for å styrke lærerens profesjonelle autonomi.

Hele samtalen kan høres i SL-podden, der du vanligvis lytter til podkast.

SL-podden «Fra grasrota til Youngstorget er en podkast gitt ut av Skolenes landsforbund. Annenhver uke inviterer vi interessante gjester for å snakke om aktuelle temaer. Forbundssekretær Asgeir Kabuba Kjeldstad er ansvarlig produsent.

Tema du ønsker vi skal ta opp? Kontakt Asgeir, akk@skolenes.no.