SL-podden: Er det lek når læreren bestemmer?
Regjeringen vil gi lek en større plass på 1.- og 2. trinn. Men hva slags lek skal inn i skolen? Professor Maria Øksnes advarer mot å gjøre leken til enda et verktøy for å nå faglige mål.
28. september 2026
Runar Nørstad
Regjeringen har sendt forslag til en ny organisering av skoledagen for de yngste elevene på høring. Målet er blant annet å gi bedre plass til lek, bevegelse og fysisk aktivitet.
Dermed har spørsmålet om lekens plass i skolen på nytt havnet midt i den skolepolitiske debatten. Men før leken kan få større plass, må vi avklare hva vi egentlig mener med lek.
I denne episoden av SL-podden møter vi Maria Øksnes, professor i pedagogikk ved NTNU og forsker på barndom og lek. Hun mener voksne og barn ikke nødvendigvis snakker om det samme når de bruker ordet lek.
– Det er vanskelig for en voksen å si at nå skal alle leke. Det kan skje at noen av barna leker, men det kan også være noen som ikke kommer inn i leken akkurat da, sier Øksnes.
Hva slags lek vil regjeringen ha?
Regjeringen viser blant annet til at lek og fysisk aktivitet kan gi bedre konsentrasjon og læring.
Maria Øksnes er ikke uenig i at barn lærer gjennom lek. Hun er likevel opptatt av hva som skjer når voksne først og fremst begrunner leken med hva elevene skal lære etterpå.
Lekende læring, veiledet lek og morsomme aktiviteter kan ha stor verdi i undervisningen. Men ifølge Øksnes er det ikke nødvendigvis lek av den grunn.
– Barna mener at det ikke er lek når de voksne bestemmer og styrer aktiviteten. Det er lek når de selv vil leke.
Det sentrale spørsmålet blir derfor ikke bare hvor mange timer skolen setter av til lek, men hvor mye innflytelse barna faktisk får over det som skjer.
Lek er mer enn et virkemiddel
Når leken får et bestemt faglig mål, kan den miste noe av sin egenart. For barna handler verdien av leken først og fremst om å ha det morsomt, være sammen med venner og få et frirom fra skolens krav.
Leken kan føre til både læring og utvikling, men det betyr ikke at den alltid må planlegges med dette som formål.
Øksnes mener derfor at debatten også må handle om lekens egenverdi: Skal barna få leke fordi leken kan gi bedre konsentrasjon og læringsresultater – eller fordi leken har verdi i seg selv?
Barna rekker ikke å begynne
Lek trenger tid til å utvikle seg. I stasjonsundervisning kan barna for eksempel få fem eller ti minutter ved en lekestasjon.
– Mange sier at de da ikke rekker å begynne å leke. Det tar ofte tid å komme inn i en god lek.
Øksnes viser til forskning der barn forteller at leken ofte blir avbrutt av nye aktiviteter. Når barna vet at de snart må rydde bort, kan de la være å starte.
Mer lek i skolen krever derfor ikke bare at ordet «lek» skrives inn i planer og timefordelinger. Barna må også få sammenhengende tid og mulighet til å utvikle leken på egne premisser.
Leken utfordrer skolens behov for kontroll
Barnas lek er ikke alltid rolig, oversiktlig og enkel å plassere på en timeplan. Den kan være spontan, fysisk, rotete og uforutsigbar.
– Hvis leken skal foregå på barnas premisser, må man regne med litt herjing og kaos. Lek handler også om å bryte regler og ha det artig mens man gjør det.
Dette kan utfordre skolens organisering og lærerens behov for oversikt. Samtidig understreker Øksnes at lærerne har et faglig oppdrag og arbeider innenfor rammer som ikke alltid gjør det enkelt å gi den frie leken plass.
Lærerne trenger tid, kunnskap og rammer
Regjeringen foreslår også at framtidige lærere skal få mer kompetanse om lek. Det treffer en utfordring Øksnes løfter i podkasten.
Da seksåringene begynte på skolen, var tanken at barnehagepedagogikken skulle følge med. Barnehagelærere ble ansatt i skolen, men denne kompetansen har etter hvert fått mindre plass. Lek har heller ikke hatt en tydelig posisjon i lærerutdanningen.
– Det er ikke viljen det står på. Lærerne vil gjøre det beste for barna, men mange sier at de ikke har kunnskap om dette.
Øksnes mener skolene bør diskutere hva de forstår med lek, lytte til barna og bruke kompetansen som allerede finnes blant ansatte i skole og SFO.
Lærerens oppgave er heller ikke alltid å gå inn og styre. Noen ganger er det viktigste å observere, se hvem som deltar, oppdage hvem som faller utenfor – og vite når barna trenger en voksen.
– Man må hele tiden se hvordan leken er, om det er noen steder man trengs, og om det er barn som ønsker at den voksne skal være med.
Høringsfrist: 16. november 2026

