– Sju år med feil tall er en skandale – Riksrevisjonen må på banen

Forbundet mener saken avslører en grunnleggende systemsvikt i hele styringsmodellen for skolen, og krever at Riksrevisjonen nå går inn og undersøker hva som har skjedd.

– Omfanget av feilen er så alvorlig at vi ikke kan nøye oss med Udirs egen redegjørelse. Nå må Riksrevisjonen inn og gå gjennom både systemet, varslingene og beslutningene som ble tatt underveis, sier Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund.

Etterlyser en grunnleggende kursendring

Utdanningsdirektoratet fjerner nå alle resultatene fra nasjonale prøver i perioden 2014–2021 på grunn av feil i analyseverktøyet. Skolenes landsforbund mener feilen avslører hvor lite treffsikkert og lite tillitsbyggende systemet er – og etterlyser en grunnleggende kursendring.

Utdanningsdirektoratet bekrefter at analyseverktøyet Xcalibre har gitt feil utviklingstall for hele perioden 2014–2021. De gamle dataene er nå fjernet fra statistikkbanken, og direktoratet hevder at feilen ikke har påvirket elevenes oppfølging.

For Skolenes landsforbund er denne forklaringen langt fra tilfredsstillende.

– En alvorlig systemsvikt som bagatelliseres

– Når hele sju år med resultater må avpubliseres, snakker vi ikke om en teknisk bagatell. Vi snakker om en systemsvikt. Udir forsøker å berolige, men dette ryster tilliten til hele måle- og styringssystemet, sier Berit Hågensen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund.

Forbundet peker på at nasjonale prøver ikke bare brukes av lærere, men også som styringsdata for kommuner, skoleeiere og myndigheter.

– Udir hevder at ingen elever har fått feil oppfølging. Men prøvene har ligget til grunn for styringsdialoger, kvalitetsrapporter og politiske beslutninger. Da er det uaktuelt å hevde at feilen ikke har hatt konsekvenser, sier Hågensen.

Mener feilen avdekker svakheter ved hele styringsregimet

Skolenes landsforbund mener feilen illustrerer noe de lenge har advart mot: At dagens mål- og resultatstyring bygger på et system som er for teknifisert, for standardisert og for lite tilpasset profesjonens behov.

– Udir sier at prøvene skal støtte lærernes arbeid. I praksis har nasjonale prøver blitt et sentralt verktøy i et New Public Management-regime preget av kontroll, rangering og rapportering. Når tallene i tillegg viser seg å være feil, blir systemet både lite treffsikkert og lite tillitsbyggende, sier Berit Hågensen.

Hun minner om at forbundets tariffpolitiske program tydelig slår fast behovet for å erstatte kontrollregimet med en tillitsreform i hele utdanningssektoren.

Svekker åpenhet og mulighet for etterprøving

Udir opplyser at rådataene for perioden er slettet av personvernhensyn og dermed ikke kan rekonstrueres.

– Når data er slettet, blir det umulig for forskere, fagforeninger og offentligheten å etterprøve hva som faktisk gikk galt, og hvor store utslag feilen fikk. Det er et alvorlig demokratisk problem. Det burde vært mulig å anonymisere, ikke slette, sier Berit Hågensen.

Hun mener dette reiser spørsmål om hvilke kontrollmekanismer som finnes, og hvem som faktisk har innsyn i beslutningsgrunnlaget.

– Nytt prøvesystem må bygge på tillit – ikke styring

Udir utvikler nå nye «læringsstøttende» prøver med et nytt formål. Skolenes landsforbund understreker at dette må innebære et reelt brudd med tidligere styringslogikk.

– Dersom man tar profesjonens behov på alvor, må nye prøver utvikles på lærernes premisser og brukes som et pedagogisk verktøy – ikke som et styringsinstrument. Vi trenger mindre måling og mer tid og tillit til arbeidet i klasserommet, sier Berit Hågensen.

Hun ønsker et system der lærernes profesjonelle vurderinger er det viktigste grunnlaget for oppfølging av elever, og der nasjonale prøver får en klart sekundær rolle.

– Nå må politikerne ta ansvar

Skolenes landsforbund mener at feilen i analyseverktøyet må få politikerne på banen:

– Når styringsverktøyet svikter over så lang tid, er det politikerne sitt ansvar å sikre at skolen ikke styres etter feil tall eller forenklede måleparametere. Vi forventer at Kunnskapsdepartementet nå tar initiativ til en helhetlig gjennomgang av systemet. Riksrevisjonen må også på banen, sier Berit Hågensen.

– Samfunnet fortjener en skole styrt av faglighet og fellesskap – ikke av feilaktige data, avslutter hun.