SLs forbundssekretær Chris Gøran Holstad mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttaler seg diskriminerende om minoritetskvinner i norske barnehager. (Foto: SL)

Torbjørn Røe Isaksen ønsker ikke at minoritetskvinner skal jobbe med barn.

 

Leserinnlegg signert forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad. Innlegget er også publisert på Dagsavisens debattsider, hvor det er mulig å kommentere.

 

 

I et oppslag i Dagsavisen 2. mars, kommer kunnskapsministeren med nok et krav som får min etiske refleks til å rykke hardt i kroppen min. For hva er det egentlig vår statsråd sier i dette oppslaget? Jeg leser to ting ut av dette.

1. Han sier at de barnehageansatte har for lav kompetanse om språkutvikling hos barn.

2. Det er «sysselsatt» for mange minoritetskvinner som snakker for dårlig norsk i barnehagene.

Påstandene er mildt sagt svært tillitskrenkende, dobbeltmoralsk og diskriminerende på samme tid.

Det at utspill fra statsråden oppleves tillitskrenkende, er vel for så vidt ikke noe nytt for lærerne. Lærerne begynner etter hvert å få et godt trent profesjonshjerte i forhold til stadig å få høre at vi ikke har nok fagkunnskap. Denne gangen er det dessverre førskole- og barnehagelærerne sin tur.

I flere uker har denne barnehagens ansatte med barn forberedt seg på å ta imot celebert besøk fra selveste kunnskapsministeren. Han møtte sikkert veldig spente elever som hadde gledet seg lenge til møtet. Han klarte faktisk å holde på nissemasken sin for et titall barn som slettes ikke ante hvor mange ugler han hadde i skjegget sitt. Kanskje det var bare jeg som avslørte hans egentlige agenda gjennom reportasjen i Dagsavisen?

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad.

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Chris Gøran Holstad.

Samtidig som Frps Sylvi Listhaug maner om at hvor viktig det er for våre nye landsmenn og kvinner til å komme ut i jobb for å få til en god integrering, så klapper Torbjørn henne over kjeften og sier at det er greit at disse menneskene gjerne må finne seg jobb et sted, men for all del ikke i barnehagen. Dette er dobbeltmoralisme i praksis fra regjeringens side.

Jeg er veldig skuffet over at vi har statsråder i regjering som forfekter slike diskriminerende holdninger. Dine forslag kan i ytterste konsekvens legge føringer for å legalisere diskriminering ved tilsettinger i barnehager. La meg forklare deg hvorfor: Utgangspunktet er et sitat fra Dagsavisen.

«Vi vet at mange minoritetskvinner blir sysselsatt i norske barnehager, men hensynet til barnas språkmiljø må veie tyngst,» sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Ved en eventuell innføring av nasjonale standarder for godt språkarbeid i barnehagen, så vil dette i praksis kunne sette til side kvalifiserte minoritetssøkere som etter arbeidsgivers skjønn snakker for dårlig norsk. Arbeidsgivers argumentasjon for å slippe tilsetting vil da bli av hensyn til barnets språkmiljø. Det vil si at definisjonen av å kunne norsk «godt nok», blir en subjektiv faktor for arbeidsgivere/barnehagestyrere å avgjøre.

Vil du virkelig at det skal være slik?

Du er jo glad i forskning, og din argumentasjon for å kreve slike nasjonale standarder er basert på en undersøkelse foretatt av Trøndelag Forskning og Utvikling AS, som avdekket nylig at hver tredje barnehage med minst en ansatt med minoritetsbakgrunn, opplever at den ansatte ikke kommuniserer godt nok med barn, foreldre og kolleger. Denne forskningen alene gir ikke kunnskapsministeren grunn til å argumentere for mer læring i barnehagen.

Det er derimot annen forskning som viser hvordan for tidlig læring faktisk skader barns skolegang. Dette sier professor Dion Sommer ved Universitetet i Aarhus:

«Den klokkeklare konklusjonen er at jo tidligere man begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med barna videre i skole og utdannelsessystemet.»

– Det finnes en forestilling om at små barn skal kunne lære via programmer, som voksne styrer. Såkalt instruksjonspedagogikk. Men små barn lærer ikke på den måten, og det skremmende resultatet er at fremtidig kompetanse innen språkforståelse, matematikk og naturfag forverres – ikke forbedres, sier Sommer, ved Universitetet i Aarhus.

«I stedet blir barna mindre motivert til å lære, de får mer prestasjonsangst og de blir mer urolige, viser noen av undersøkelsene som Sommer refererer til.»

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takker Ludvigsen-utvalget for rapporten om fremtidens skole. (Foto: Runar Nørstad, SL)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen! Dette oppspillet kan du verken berge eller forsvare med å lage nye stortingsmeldinger med formulerte krav. Det nytter heller ikke å rundskrive seg fra dette. Du uttaler deg nok en gang mot bedre vitende, og det er opprørende å registrere dette gang på gang.

Skolenes landsforbund har i utdanningspolitisk program vedtatt at vi fortsatt vil arbeide for at rammeplanen for barnehagene må videreføres

Rammeplanen sier mye klokt om hvordan barn dannes gjennom omsorg, lek og læring. Den omhandler etikk, sosial og språklig kompetanse, barnehagen som kulturarena og emner som kommunikasjon, nærmiljø, samfunn og mye mer. Det må derfor være «rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver» som må ligge til grunn for hvilke kriterier som skal definere kompetansebehovet i barnehagene.

Rammeplanen er mer enn god nok, og den har ikke behov for verken nye stortingsmeldinger, veiledninger eller rundskriv for å bli bedre. Vi er redde for at en revisjon av rammeplanen vil åpne for mer kartlegging av enkeltbarn og gjøre barnehagen mer «skolsk». Læringen i barnehagen må fortsatt foregå gjennom lek i et miljø hvor omsorg står sentralt.

I tillegg må også statsråden forholde seg til Arbeidsmiljølovens kapittel 13 (vern mot diskriminering) og kapittel 14 (ansettelse).

Print Friendly, PDF & Email