PISA 2025: – Læreren er løsningen, ikke mer testing
PISA 2025 viser en alvorlig utvikling for norske elever. Skolenes landsforbund advarer mot å møte resultatene med flere tester, mer kartlegging og mer kontroll.
8. september 2026
Runar Nørstad
Resultatene fra PISA 2025 viser ytterligere tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk. 34 prosent av tiendeklassingene i skoleåret 2024-25 hadde testresultater som definerer dem som lavpresterende i lesing. For guttene var tallet hele 41 prosent, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste 10 årene. Det er mitt ansvar å legge til rette for at utviklingen snus med mer kraftfulle grep framover. Det ansvaret tar jeg, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
– Vi trenger mer tid til eleven
Flere elever strever med grunnleggende ferdigheter, samtidig som motivasjonen svekkes.
– Svaret kan ikke være flere tester, mer kartlegging og enda sterkere styring ovenfra. Vi trenger ikke mer kontroll av læreren. Vi trenger mer tid til eleven, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.
Skolenes landsforbund mener resultatene må ses i sammenheng med lærernes arbeidsvilkår og ressursene i skolen.
– En lærer som får tid til å se eleven, følge opp og forberede god undervisning, betyr mer enn enda et skjema. Vi må ha nok kvalifiserte ansatte og gi lærerne tid til det de er utdannet for: å undervise.
Mer praktisk og variert skole
SL mener PISA-resultatene også gir grunn til å diskutere skolens innhold.
– PISA må ikke reduseres til en internasjonal resultatliste der land kåres til vinnere og tapere. Det viktigste spørsmålet er ikke hvilken plass Norge havner på, men om skolen lykkes med å gi alle elever like muligheter til å lære, utvikle seg og mestre livet. Derfor må vi få ressurser til en mer praktisk og variert skole, slik at alle elever får oppleve mestring, sier Holthe.
Han er særlig bekymret for utviklingen i lesing.
– Barn lærer ikke å lese bedre fordi vi tester dem oftere. Vi trenger kompetente lærere, gode læremidler, skolebibliotek og tid til systematisk arbeid med lesing.
Jon Oddvar Holthe mener PISA må brukes til å diskutere hva skolen trenger for å lykkes.
– Gi lærerne og andre ansatte tid, tillit og ressurser til å gjøre jobben. Skolen blir ikke bedre av at vi veier grisen oftere. Den blir bedre av at vi fôrer den, sier Jon Oddvar Holthe.
FAKTA: PISA 2025
- Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022.
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag
- Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.
- Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har økt betydelig siden 2015.
- Elevers sosioøkonomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
- Norske elever har lavere selvrapportert innsats på PISA-prøven, såkalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene
- Norske elever rapporterer om noe høyere grad av skoletilhørighet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene føler seg trygge og inkluderte.
- I Norge deltok omtrent 6.500 15-åringer fra 281 skoler. Ca. 760.000 15-åringer fra 91 land deltok til sammen.
(Kilde: Kunnskapsdepartementet/PISA)