Partssamarbeid i praksis ved de statlige samiske skolene 

På samlingen deltok ledelse og tillitsvalgte fra Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Samisk videregående skole i Karasjok.

I tillegg deltok styrerepresentanter, sentrale tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund (SL), samt representanter fra Utdanningsdirektoratet i Tromsø. 

Partssamarbeid er mer enn informasjon 

En viktig del av dagen handlet om Hovedavtalen i staten og hva et reelt partssamarbeid innebærer. Hovedavtalen slår fast at arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene skal møte hverandre som likeverdige parter, med vilje til å finne løsninger selv om partene har ulike roller og interesser. 

Det ble derfor lagt vekt på forskjellen mellom uformell kontakt, informasjon, drøftinger og forhandlinger. Dette er ikke bare ulike ord for det samme. De innebærer forskjellige rettigheter, plikter og roller for både ledelsen og de tillitsvalgte. 

Godt partssamarbeid krever systematikk og forutsigbarhet. Tillitsvalgte må involveres tidlig nok til at medbestemmelsen blir reell, og partene må ha respekt for hverandres roller. Samtidig må det være rom for uenighet. 

Et godt samarbeid handler ikke om at ledelsen og de tillitsvalgte alltid skal være enige. Det handler om å kunne være uenige på en måte som gjør det mulig å komme videre. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En ny arbeidstidsavtale 

En sentral del av samlingen var den nye særavtalen for undervisningspersonalet ved de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino og Sørsamisk kunnskapspark. 

Avtalen tredde i kraft 1. august 2026 og erstatter en avtale med røtter tilbake til 1999. Mye har skjedd siden den gang, både i lønnssystemet i staten, i lærernes arbeidshverdag og når det gjelder digitalisering og organisering av arbeidet. 

Den nye avtalen skal legge til rette for at undervisningspersonalet kan løse oppgavene sine på best mulig måte. Utgangspunktet er tydelig: Skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. 

Samtidig understreker avtalen at lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen, både individuelt og sammen med kolleger, og at faglig og pedagogisk praksis må utvikles gjennom profesjonsfellesskapet. 

Tillit blir avgjørende 

Den nye avtalen innebærer blant annet bestemmelser om planfestet og ikke-planfestet arbeidstid, undervisningstid, tidsressurser, kontaktlærerfunksjon, rådgivertjeneste, livsfasepolitikk, skoleledelse og reiser med elever. 

Men en avtale kan aldri regulere alle situasjoner som oppstår på en skole. 

Derfor er kanskje en av de viktigste formuleringene i hele avtalen denne: Et godt og tillitsfullt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledere er nøkkelen til en god praktisering av arbeidstidsavtalen. 

Det betyr at mye av arbeidet nå skal skje lokalt. 

Hvordan arbeidstiden organiseres, hvordan ressursene brukes og hvordan skolen legger til rette for profesjonsfellesskapet, må ses i sammenheng med skolens oppdrag, elevenes behov og lærernes arbeidssituasjon. 

Her får både ledelsen og de tillitsvalgte et stort ansvar. 

Fra avtaletekst til skolehverdag 

Deltakerne fikk også diskutere hva som skal til for at den nye avtalen faktisk blir vellykket. Et sentralt spørsmål var: 

Dersom lærerne om ett år skal si at innføringen av den nye arbeidstidsrammen ble vellykket, hva må de ha opplevd i praksis for å kunne si det? 

Det er et spørsmål det er verdt å ta med seg videre. 

For en god arbeidstidsavtale må vurderes ut fra hvordan den virker i lærernes og elevenes hverdag. Gir den tilstrekkelig tid til å forberede og følge opp undervisningen? Legger den til rette for faglig samarbeid og profesjonsfellesskap? Oppleves organiseringen av arbeidstiden som hensiktsmessig? Og ikke minst: Har ledelsen og de tillitsvalgte klart å bruke partssamarbeidet til å finne gode løsninger sammen? 

Samlingen i Tromsø viste betydningen av at partene møtes på tvers av skoler og organisasjoner for å utvikle en felles forståelse. 

For Skolenes landsforbund er dette helt sentralt: Gode avtaler er viktige, men de virker først når de følges opp gjennom reell medbestemmelse, tillit og et godt partssamarbeid på arbeidsplassen.