– Oppgjøret har en akseptabel likelønnsprofil

Like etter klokka tre i natt ble det oppnådd enighet i årets mellomoppgjør i staten. Oppgjøret har som frontfaget en ramme på 2,7 prosent.

LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne representerer til sammen rundt 130.000 statstilsatte. LO Stat er største hovedsammenslutning.

– Med dette resultatet viser vi ansvarlighet og holder oss til frontfagsramma. Innenfor en ramme med lite friske midler har vi dessuten tatt hensyn til lavlønte og har en akseptabel likelønnsprofil, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat. 

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL), Gro Tove Andersen, representerer SL i forhandlingsutvalget. Hun er fornøyd med at alle pengene denne gangen ble brukt på generelle tillegg.

– Dette bidrar til å sikre statsansattes reallønn. En annen viktig faktor, er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsetter å minke med tanke på måten tillegget er fordelt på, sier Andersen.

Hun sitter også i streikeutvalget i LO Stat.

 

Harde prioriteringer

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Oppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 2,7 prosent. Men på grunn av et høyt lønnsoverheng fra i fjor (2,1 prosent) og beregnet lønnsglidning (se forklaring under) var det meste av den økonomiske ramma «brukt opp» allerede før forhandlingene startet.

Derfor måtte det prioriteres hardt ved fordelingen.

– For oss er sentrale tillegg og lav- og likelønn viktig, og vi har lagt vekt på dette i forhandlingene. Vi kom langt på vei, men ikke helt i mål slik vi ville, men slik er det alltid med forhandlinger der det er fem parter involvert, sier Rønoldtangen.

Dette ble tilleggene:

Fra lønnstrinn 19-39             700 kr

Fra lønnstrinn 40 og opp     0,19 %

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger, men den enkelte virksomhet kan gjennomføre slike forhandlinger om det finnes egne midler for det.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Lønnsoverheng er den delen av en lønnsøkning som (regnet i årslønn) slår ut for fullt først året etter at den er avtalt. Eks: En årslønn blir økt med 12 000 kroner fra 1. mai. Siden økningen får effekt bare for årets siste åtte måneder, blir lønnen for hele året 8000 kroner høyere enn året før. Året etter vil økningen gjelde hele året, og dette årets lønn blir 4000 kroner høyere enn året før, selv om det ikke er gitt noen ytterligere lønnsøkning. Denne forskjellen kalles lønnsoverheng, og regnes inn i årets ramme.

Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden Eks: i staten kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag. Også dette beregnes og «trekkes fra» den totale ramma.

• Se også: Protokollen for mellomoppgjøret (LO Stat)
• Se også: Ny lønnstabell gjeldende fra 1. mai (LO Stat)

 

LO Stat er en hovedsammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i staten og virksomheter tilknyttet Spekter. Disse forbundene har til sammen nesten 100.000 medlemmer. Skolenes landsforbund (SL) er ett av medlemsforbundene.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]