Ofrer vi norske ungdommer på PISAs alter?

Skiftende norske regjeringer har hatt et skarpt blikk på hvor Norge havner på OECDs rankingliste. Skruen skal tydeligvis strammes ytterligere til av den nåværende blå-blå regjeringen.

Leserinnlegg signert 1, nestleder i Skolenes landsforbund, Terje Moen. Innlegget er også publisert i Nye meninger (Dagsavisen).

De nye kompetansekravene til norske lærere (med tilbakevirkende kraft) og ikke minst opptakskrav til lærerstudenter, som nå må ha 4 for å komme inn på studiet – er beviser på det.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Ikke nok med at ungdom skal være vellykkede på trening, ha mange «likes» på sosiale medier, det riktige utseendet, riktig venneflokk osv., stilles det også høye forventninger til gode skoleprestasjoner.

Jo høyere forventninger skolen og samfunnet har til å prestere i klasserommet, jo høyere forventninger setter ungdommen til seg selv og andre. Fallhøyden for de som ikke klarer å oppfylle alle kravene og forventningene blir ganske så stor.

Hvordan norske elever skal oppfylle PISA-kåte politikeres store drøm om at Norge skal toppe listen, er overordnet ungdommens muligheter til å klare dette. 

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Resultater sammenliknes på tvers av OECD-land og over tid.

Vi må tørre å stille spørsmålene: Ofrer vi norske ungdommer på PISAs alter og legges det for stor vekt på måloppnåelse og resultater i disse testene? Hva ungdommen oppnår blir viktigere enn de andre egenskapene man har, som sosial refleksjon.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Det tas for lite hensyn til at norske elever opplever psykisk press på skolen. Når vi vet at 70.000 barn og unge får en psykisk lidelse og må ha profesjonell hjelp, er det på tide å snu fokus og se mer på de myke verdiene i skolen.

For å yte sitt beste, må man trives. Ungdom som Skolenes landsforbund har vært i kontakt med sier at det er viktigere å ha en lærer som har empati og som man kan stole på, enn en fagnerd. For å stole på et menneske, må man bli kjent med mennesket – og det er vel lettere å bli kjent med et menneske gjennom myke opplevelser (fag) enn gjennom den harde og fagrettede skolen. Elevene som sliter, kan – og vil – bare fortelle sannheten til noen de kjenner og stoler på.

Det har lenge vært diskutert om psykisk helse bør inn som eget fag i skolen, og det er ingen tvil om at fokus i større grad bør rettes på elevenes psykiske helse enn tidligere.

Psykososiale risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge er:

• Vansker på skolen
• Mobbing
• Sosial isolasjon

Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser også ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom.

Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner, dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk.

Psykiske lidelser står for 40 prosent av sykefraværet og Norge taper 21 arbeidsår for hver person som er uføretrygdet.

Skolenes landsforbund vil testhysteriet i skolen til livs. All testingen er med på å ensrette undervisningen og stresser elevene i negativ forstand.

Vi tolker PISA-testingen som et verdensmesterskap for skolesystemer, hvor det viktigste er landenes rangering i forhold til hverandre. Mange ungdommer har i dag både mattefobi og angst for tester. Dette er ikke medfødte lidelser, de skapes på skolen.

Og når vi vet at verdens største private utdanningsselskap, Pearson, tjener store penger på stadig mer testing i skolen – også PISA-undersøkelsen – er det all grunn til å la alarmklokkene ringe.

 

Pixabay-bildene er frigjort under denne lisensen.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]