– Lønnsgapet for høyt utdannede truer rekrutteringen

Dette lønnsgapet til privat sektor er ikke bare urettferdig, det undergraver rekrutteringen til yrkene som bærer velferdsstaten vår, mener Skolenes landsforbund.

– Samtidig ønsker vi å være krystallklare: Vi står fullt og helt bak at lavlønnsgruppene skal sikres en god lønnsutvikling. Lavlønnskampen og kompetansekampen står ikke i veien for hverandre – de er to sider av samme velferdspolitiske prosjekt, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe.

– Et lønnsgap som ikke lenger kan ignoreres

TBUs foreløpige tall, som ble presentert fredag 13. februar, viser at ansatte med mer enn fire års høyere utdanning i kommunal sektor i gjennomsnitt tjener 798.960 kroner, mens tilsvarende grupper i privat sektor ofte ligger 300.000 til 500.000 kroner høyere i året.

Innenfor undervisningssektoren er gapet enda mer påfallende: Mens lektorer og lærere med lang utdanning ligger på 712.440–762.480 kroner, kan arbeidstakere med tilsvarende utdanning og ansvar i privat sektor passere 1–1,3 millioner kroner i årslønn.

– Dette er ikke et teoretisk problem. Det er årsaken til at kommunene sliter med å rekruttere lærere, spesialpedagoger og rådgivere. Det er årsaken til at nyutdannede vurderer andre sektorer før de vurderer skolen. Og det er årsaken til at kvalifiserte lærere forlater yrket. Dette lønnsgapet kan ikke lenger ignoreres. Vårt krystallklare budskap er at lavlønte skal løftes, og høyt utdannede må få et reelt etterslep kompensert, sier Jon Oddvar Holthe.

– Må beholde og rekruttere ansatte med høy utdanning

Som fagforbund står Skolenes landsforbund solidarisk med lavtlønte, i både offentlig og privat sektor, understreker forbundslederen.

– De som tjener minst, er de som rammes hardest av prisvekst og økonomisk usikkerhet. Vi støtter helhjertet at lavlønn skal prioriteres i årets lønnsoppgjør. Det er nødvendig og riktig.

Men samtidig må politikken ta inn over seg en ubehagelig sannhet, fortsetter han:

– Dersom Norge ikke klarer å beholde og rekruttere ansatte med høy utdanning i velferdsyrkene, vil konsekvensene bli langt mer alvorlige enn lavtlønnsproblematikk alene.

Det er fullt mulig, og helt nødvendig, å gjøre begge deler, mener Skolenes landsforbund:

Løfte de lavtlønte slik at alle kan leve av lønna si.
Tette lønnsgapet for høyt utdannede slik at skolen og resten av offentlig sektor beholder kompetansen samfunnet er avhengig av.

Dette er ikke konkurrerende krav. Det er gjensidig avhengige mål.

Les også: LO krever økt kjøpekraft

Hvorfor gapet må tettes?

Skolenes landsforbund vedtar sine endelige krav til hovedoppgjøret på landsstyremøtet som avvikles 23.- til 25. mars.

Vi forklarer de foreløpige TBU-tallene slik:

TBUs tall viser at offentlig sektor har svært lav lønnsglidning, ofte under én prosent, mens privat sektor kan operere med lokal lønnsvekst på 2–3 prosent eller mer. Det betyr at selv når vi starter på samme nivå (noe vi sjelden gjør), så drar privat sektor raskt ifra.

Derfor må vi nå ha et bevisst og langsiktig lønnsløft for utdanningsgrupper med lang utdanning i kommunal sektor. Dette handler ikke om særprivilegier. Det handler om å sikre lærere i klasserommene, spesialpedagoger for barna som trenger det mest, og fagfolk som ivaretar kvaliteten i hele velferdsstaten.

I årets hovedoppgjør har vi et felles ansvar – arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter – for å sikre en lønnsutvikling som både:

Utjevner lavlønn, og
Sikrer nødvendig rekruttering til yrker med høye kompetansekrav.

Dette må ikke settes opp mot hverandre. En sterk velferdsstat trenger begge deler.

Skolenes landsforbunds har derfor en klar forventning foran årets hovedoppgjør:

Lavlønte må sikres et solid lønnsløft – dette er et grunnleggende krav for sosial rettferdighet.
Lærere og andre høyt utdannede i kommunal sektor må få styrket sin lønnsutvikling, slik at vi kan rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.
Kommuner må få bedre økonomiske rammer, slik at både lavlønnstillegget og kompetanseløftet kan gjennomføres uten at grupper spilles ut mot hverandre.

Vi skal aldri bygge opp vårt eget krav ved å rive andres ned. Skolenes landsforbund står skulder ved skulder med lavtlønte arbeidstakere. Men vi er også tydelige: En skole uten kvalifiserte lærere er like alvorlig for fellesskapet som en velferdsstat med lavlønte som ikke får endene til å møtes.

Løsningen er ikke å velge mellom disse gruppene, men å løfte begge. Det er det årets hovedoppgjør må levere på.

FAKTA: Teknisk beregningsutvalg (TBU)

TBU heter egentlig Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).
Er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.
Hensikten med utvalget er at partene i tariffoppgjørene skal være enige om tallgrunnlaget før forhandlingene, så ikke uenighet om fakta skal gjøre forhandlingene vanskelige.
Utvalget utgir årlige rapporter om lønnsstatistikk i Norge. Vanligvis leverer de sin første rapport i midten av februar, rett før LOs representantskap vedtar sine krav.
Den neste rapporten er hovedrapporten og er en NOU. Den kommer rett i forkant av starten på lønnsoppgjøret.
I juni pleier utvalget å komme med en rapport som oppsummerer inntektsoppgjøret.

Les også: Foreløpig rapport fra TBU om grunnlaget for lønnsoppgjørene