Debatt: La skolen få fred i valgkampen

Like sikkert som at alle partier drar frem sine fanesaker når det nærmer seg valg, drar Høyre frem skolen. Ja, jeg holdt på å sette brødskiva i vranghalsen da jeg hørte «Politisk kvarter» 23. mai: Nok en gang skal skolen gjøres til en politisk slagmark i en valgkamp.

Denne gangen var det Skoleportalen som var utgangspunktet for det hele. Tallene derfra viser at det er stor forskjell på skolene i Norge. Men den såkalte skolebidragsindikatoren forteller ikke hele om en skoles bidrag til elevenes læring. Beregningene har ikke tatt høyde for alle tenkelige forhold som skolen ikke rår over. Det er derfor viktig å se resultatene i sammenheng med annen informasjon om skolen på Skoleporten, og like viktig, i sammenheng med den lokale kunnskapen om elevene som skolen besitter.

Verst er det i Finnmark, hvor 46 prosent av skolene for det yngste trinnet (1-4) scorer under landssnittet. Oslo kommer best ut – kun fire prosent av skolene ligger under snittet for de yngste elevene. Media fattet selvfølgelig interesse for tallene, og både en oppvekstsjef og en rektor ble intervjuet for å forklare hva som skjer i Finnmark. Det var trist å høre hvordan disse måtte stå skolerett i intervjuet og love bot og bedring. Men det er jo ikke overraskende at det er slik. Bruken av ufaglærte er rett og slett uforskammet høy i Norge og andelen ufaglærte lærere på trinn 1-4 i Finnmark er doblet de siste tre årene. Mange kommuner har mer enn 20 prosent ufaglærte lærere; enkelte over 30 prosent.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Når regjeringen fremhever læreren som den viktigste innsatsfaktoren i skolen, må hovedårsaken til at Finnmark ligger dårligst an være at fylket har langt flere ufaglærte lærere enn andre fylker. Statsministeren peker på at læringsutbyttet vil være nesten ett år i forskjell mellom elever som går på de beste skolene, og de som går på de dårligste skolene.

Både elever, foreldre, lærere, rektorer, skolesjefer, ordførere, lærerorganisasjonene og stortingsrepresentanter ønsker en best mulig skole for alle, men da må regjeringen ta ansvaret for å utdanne nok lærere – ikke strupe tilgangen ved å sette høye inntakskrav som gjør at ungdommer som ønsker å bli lærere ikke kommer inn på sitt studium. Sist år, i Alta, var det kun åtte frammøtte til 25 studieplasser for trinn 1-7. Det blir heller ikke bedre av at det er en ønsket politikk å sentralisere lærerutdanningsstedene og lukke øynene for nedlegging på små steder.

Når det sies at fagmiljøene må bli mer robuste, så sier man indirekte at disse stedene har utdannet for dårlige lærere tidligere. Det er statens oppgave å sørge for nok lærere, og da må man bruke de mulighetene som ligger der, og fjerne alle hindringer som gjør det vanskelig å bli lærer.

Skolenes landsforbund synes det er betenkelig at regjeringen har større omsorg for sin egen valgkamp ved å rangere barna, lokalsamfunnene og skolene opp mot hverandre, enn å sette inn tiltak som hjelper. Bruk heller ressursene på å ta mer ansvar for utviklingen i skolen. Og husk: Det er ikke kommunenes skyld for at skolene ikke har ressursene som trengs for å gi barna den undervisningen de har krav på. Det ansvaret må Høyre og resten av regjeringen ta.

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, som har sin egen side på frifagbevegelse.no.