ANNES BLOGG: Grasrota reiser seg med konkret politikk som skal sette en stopper for detaljstyringa i skolen.

BILDETEKST: Hendelser og diskusjoner blant medlemmene på arbeidsplassene skal i større grad prege politikken til Skolenes landsforbund. Grasrota skal sette dagsorden!

Samtidig som Arbeiderpartiets leder står på LO Stats kartellkonferanse på Gol og lover at New Public Management (NPM) skal skrotes når de rødgrønne får makta, reiser grasrota i Skolenes landsforbund (SL) seg med konkret politikk som skal sette en stopper for detaljstyring. Slik sett er det de fagorganiserte som blir garantisten for at lovnaden om å skrote NPM kan bli mer enn tomme ord fra en talerstol. Kall det gjerne folkemakt som sitter med gode løsninger.

Det skjer noe nå, noe som kan bety mye både for ansatte og elever. Dette er følelsen forbundsledelsen sitter igjen med etter fylkeskonferansen på Sørmarka 21. og 22. november – der to fra hvert fylke deltok. Dagsorden traff mye av «nerven» i det som rører seg i arbeidshverdagen til medlemmene, og et gnistrende engasjement gir treffsikkert fokus på konkrete tiltak som bygger tillit. «Grasrota setter dagsorden».

Rettsvernet til de ansatte i skolen er sterkt svekka etter at endringene i opplæringslovens kapittel 9A trådte i kraft 1. august 2017. Her er det behov for akutte tiltak. Vi får ukentlig inn personalsaker som bunner i denne lovparagrafen. Den fungerer konfliktskapende og de ansatte føler frykt

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse viser i sin rapport at 14 prosent av grunnskolelærerne i Norge i fjor ble utsatt for vold og trusler. Norges mest kjente varsler, Kari Breirem, synes det er trist at varslere ikke har et bedre vern i Norge. Fra talerstolen på Sørmarka, hevdet hun at det legges for mye ansvar på de tillitsvalgte i varslingssaker, fordi det er begrenset hvor mye tid en tillitsvalgt har til å ivareta sine medlemmer. «Dere bør kreve mer frikjøp», sa hun og understreket: 50 prosent av dem som har varslet, varsler ikke på nytt. De er redde for represalier. Det betyr at mange kritikkverdige forhold går under radaren, også i skolen. Høyst bekymringsverdig, i en tid der rettsvernet til lærerne er under press.

Også detaljstyring og tillitsreform ble problematisert fra talerstolen. Hvor er skrankene for arbeidsbelastning?

Advarsel! Fagfornyelsen snubler på målstreken hvis lærerne ikke blir gitt tid til å sette seg inn i de nye læreplanene som skal tas i bruk fra høsten 2020. Det er ikke til å forstå at Skolenes landsforbund som fagforening står alene om tidskravet. Våre medlemmer i full stilling trenger årsverket til å få gjort jobben sin med de elevene og de fag de er tildelt dette skoleåret. Elever og lærerens jobb blir skadelidende.

Arbeiderpartiet mener regjeringen har unnlatt å sette av pengene som trengs til de nye læreplanene. Bra! Nå må statsråden på banen. Dersom kunnskapsministeren ikke bevilger penger til dette, bør vi gjøre opprør i skolesektoren. Det er nok nedsnakking av læreryrket nå.

Grasrota vår er klar!

Innlegget står også på trykk i medlemsbladet I skolen, (utgave 6-2019), som har sin egen side på frifagbevegelse.no.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Forbundsfrua har også blogget om:

Print Friendly, PDF & Email