Hva er forsvarlig undervisning?

DEBATT: I Opplæringslovens § 8-2 heter det: Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette er det lett å være enig i, men hva betyr det egentlig? Hvem er det som bestemmer hva som er «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg»?

 

Innlegg signert forbundssekretær Geir Allan Stava. Det står også på trykk på  
Opplæringslovutvalgets nettside. Utvalget skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. desember 2019.

 

At noe er forsvarlig vil alltid bygge på både objektive og subjektive oppfatninger. Alle vil være enige i at hundre femteklassinger på én lærer ikke er forsvarlig i noe undervisningsfag. Men hva om vi reduserer til tretti femteklassinger? Da vil nok meningene være delte.

Er «økonomisk forsvarlig» det samme som «pedagogisk forsvarlig»?

Det fins mange klasser med +/- 30 elever i landet. Spør du læreren eller foreldrene vil nok mange mene at dette er uforsvarlig mange elever på én lærer. Og det kan det godt hende de har rett. I noen klasser kan det være forsvarlig med tretti elever på én lærer, men neppe i de fleste tilfeller. Dette avhenger selvsagt av elevsammensetningen, og hvilket fag det er snakk om. I en «normalklasse» på tretti elever vil det vanligvis være såpass mange utfordringer at dette ikke er forsvarlig.

Det kan godt hende at skolelederen også er enig i at dette i hvert fall er på grensen til det forsvarlige. Men skolelederen har et budsjett å forholde seg til. Vi kjenner ikke mange skoleledere som er fornøyd med ressurssituasjonen ved sin skole. De fleste leverer budsjettinnspill der de ber om økte ressurser for å gi elevene et bedre faglig og pedagogisk tilbud. De aller fleste får mindre enn de ber om. Slik sett blir «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg» byttet ut med «økonomisk forsvarlig» i svært mange tilfelle ute i virkeligheten. Så lenge vi ikke har et klassedelingstall vil dette problemet vedvare.

Tiltak som kan klargjøre hva som er forsvarlig undervisning

Spørsmålet er hvordan det kan bli mulig å definere «forsvarlig» på en måte som til syvende og sist gjør at det er pedagogikken og ikke økonomien som styrer? Den nylig innførte lærernormen endrer ikke nødvendigvis på dette. Den sikrer et antall lærere per elevgruppe, men hindrer i seg selv ikke at klassene fortsatt kan være +/- 30 elever. Hvis vi tenker oss en skole med språkdeling som har klasser med 30 nynorskelever og 12 bokmålselever fra 5. – 7. trinn, vil de være innenfor normen på 21 elever per lærer. At de er innenfor snittet er til ingen hjelp for lærerne og de elevene som går i klassene på 30.

De gamle klassedelingstallene hadde et makstall på 28 på disse trinnene. Mange mente også da at 28/30 elever var alt for mange, sikkert med rette. Men det var i hvert fall en grense det var vanskelig å gå over. Skal vi skape innhold i forsvarlighetsbegrepet er det nødvendig at vi definerer noen grenser for hva som er forsvarlig i en normalsituasjon. Vi foreslår derfor at det på ny innføres klassedelingstall. Klassedelingstall, kombinert med den nye lærernormen, vil i mye større grad klargjøre hva som menes med «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Også i disse store klassene vil det foregå undervisning av lærere uten godkjent utdanning. Vi stiller store spørsmål ved om en ukvalifisert kan tilby en forsvarlig undervisning med tilpasset opplæring som nevnt i § 1-3. Noen kan det kanskje, men hvem passer på at elevene faktisk får den kvaliteten på undervisningen som de skal ha?

Vi mener at ukvalifiserte må ha en veileder. En kvalifisert lærer som følger dem opp, og som også er med dem i noen av undervisningstimene. Det må selvsagt settes av tid til veilederen slik at vedkommende har mulighet for å gjøre en god jobb.

Noen må melde fra når opplæringen er uforsvarlig

Hva om en lærer mener at en klasse eller gruppe er uforsvarlig stor? Hva om en lærer mener at elevene ikke får en forsvarlig tilpasset opplæring, eller at spesialundervisningen er mangelfull? Hvem skal en melde sin bekymring til?

Selvsagt informerer man skoleledelsen om sine bekymringer, men de er som tidligere nevnt, bundet av sitt budsjett. Det er ikke sikkert de har mulighet til å gjøre noe, selv om de ville.

I § 9 A-6 står det at eleven eller foreldrene kan melde fra til Fylkesmannen dersom de mener en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette bør utvides til også å gjelde andre sider ved Opplæringsloven. Dersom en elev er i en uforsvarlig stor gruppe, ikke får tilpasset opplæring eller ikke får den spesialpedagogiske hjelpen som er nødvendig, kan man ikke si at eleven har et trygt og godt skolemiljø.

I tillegg bør den som kanskje kjenner saken best, læreren, også få mulighet til å melde fra til Fylkesmannen om sine bekymringer. Det bør gjøres klart i loven at lærerens lojalitet til elevene går foran lojaliteten til skolens budsjett.

Skolenes landsforbund på Facebook!

 

Pixabay-bildet er frigjort under denne lisensen