– Helt i tråd med SLs skolepolitikk

Trond Giske vil legge ned Utdanningsdirektoratet og ta forhandlingsansvaret tilbake til staten, kommer det fram i hans nye bok. – Hyggelig lesing, sier SL-nestleder Terje Moen.

Ap-nestlederen og den tidligere utdanningsministeren har det siste året fulgt sin barndoms skole, Nardo skole i Trondheim, på nært hold – for å lære mer om ståa i Skole-Norge.

Mandag gir Giske ut boken «La læreren være lærer – veien til en skole der alle barn kan lykkes» – en bok på 450 sider om norsk skolepolitikk.

– For mange styringsnivåer

Trond Giske vil slanke skolebyråkratiet. Første steg er å legge ned Utdanningsdirektorat.

– Det statlige utdanningsbyråkratiet har vokst seg altfor stort og blitt altfor kompleks, sier Trond Giske til Aftenposten. Han er også er Aps skolepolitiske talsmann samt leder i Stortingets utdanningskomité.

Også Skolenes landsforbund (SL) mener det er for mange styringsnivåer fra Stortinget og departementet, som fastsetter forskriftene, og ut i skolestua.

– Vi tror det er vanskelig for alle de forskjellige nivåene å snakke seg fram til en konsensus om avbyråkratisering av læreryrket. Det er faktisk en viss fare for at det kan ha motsatt effekt. Skal en lykkes i avbyråkratisering av skolen og læreryrket, er det påkrevet med politisk mot og en vilje til å styre, av et helt annet kaliber. Det trengs færre styringsnivåer, sier 1. nestleder Terje Moen.

Moen viser til en uttalelse, vedtatt 20. mars 2015 av SLs landsstyre, der SL vil legge ned Utdanningsdirektoratet.

– Kunnskapsdepartementet kan overta de oppgavene det er nødvendig å beholde, presiserer Terje Moen.

– Det er hyggelig å lese at Trond Giske og Arbeiderpartiet ønsker å føre en politikk som er helt i tråd med skolepolitikken til Skolenes landsforbund, understreker Terje Moen.

– Større ansvarsfølelse

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Trond Giske er klar i sin tale: – Lærerne trenger enkle og tilgjengelige ressurser! I boken «La læreren være lærer» konkluderer han med at dagens nasjonale utdanningsbyråkrati ikke gir dem dette. Nå vil han kutte og desentralisere. (Foto: Arbeiderpartiet)

Konkret foreslår Giske å omgjøre Utdanningsdirektoratet til et læringssenter. Giske mener kompetansen som ligger i direktoratet kan utnyttes bedre ved en annen organisering.

Giske foreslår å delegere en del nedover, til kommunene.

«Større mulighet for hver enkelt skole og skoleeier til selv å ta beslutningene, vil gjøre flere i stand til ubyråkratisk og effektivt å finne de løsningene som passer i det enkelte tilfellet. Samtidig ville det gi større ansvarsfølelse hos dem som faktisk har ansvaret for å skape resultater i skolen hver eneste dag», skriver Giske i boken.

– KS kan takke seg selv

Konflikten mellom lærerne og KS, våren og sommeren 2014, er naturligvis viet plass i Giskes bok.

Tusenvis av lærere gikk ut i streik og titusenvis av elever møtte stengte klasserom.

Stridens kjerne var paragraf 5-1 i særavtalen (SFS 2213): «Organisering av arbeidstiden». Det var forslag om endringer i denne som førte til en av de største konfliktene i skolen på mange år. I stedet for 33, 31 og 29 timer, skulle alle lærere heretter altså være på skolen 37,5 timer i uka.

«Medlemmene i Utdanningsforbundet stemte med klart flertall nei til avtalen. Skolenes landsforbund hadde allerede sagt nei. «Vi er ikke fornøyd med arbeidstidsavtalen for lærerne, derfor sier vi nei til forslaget, sa leder i Skolenes landsforbund Anne Finborud.» Streiken ble langvarig og bitter. At konfliktnivået ble så sterkt, kan KS i stor grad takke seg selv for», skriver Trond Giske.

Resultatet av streiken er som kjent at KS gjorde full retrett – arbeidstid på skolen skal fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.

Enig med SL

«Det eneste KS satt igjen med etter mange måneders streik, var sinte lærere og et tynnslit tillitsforhold», skriver Giske som er tydelig på at forhandlingsansvaret må tilbake til staten.

I boken foreslår han en kombinasjon av et lønnsløft for alle lærere, innføring av en norm for lærertetthet og endrede arbeidstidsbestemmelser.

– Skal en slik endring kunne gjennomføres, må forhandlingsansvaret tilbake til staten, sier Trond Giske.

[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

SL vil også at staten igjen skal overta forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet.

– Nasjonale myndigheter vil da ha begge hender på rattet i forhold til dokumentasjons- og rapporteringskrav, samt hvordan oppfølging skal skje. På denne måten vil en spare mange unødvendige, byråkratiserende og fordyrende ledd. Man vil da ikke trenge en tredjepart for å sette inn effektive tiltak for rekruttering, sier 1. nestleder Terje Moen.

Vil stramme opp både elever og foreldre

Trond Giske tar også et oppgjør med norske elevers fraværs-vaner. Han mener at elever som går på skolen har plikt til å møte opp.

Dersom de slutter på skolen, skal de få en aktivitetsplikt til å ta imot et arbeidsmarkedstiltak eller gå på en annen skole frem til de er 18 år, skriver Giske i boken «La læreren være lærer».

Giske mener at skoler som ikke er tydelig i kravet til tilstedeværelse for elevene også er ødeleggende for elevenes læring.

– Skolene må også følge med på- og overvåke elevenes bruk av data i timene, slik at elevene ikke bruker digitale læremidler til annet enn læring, mener Trond Giske. (Foto: Pixabay/SL)

Derfor foreslår han at mobilen tas i bruk som en effektiv meldingsbok til foreldrene.

– Noen skoler har innført et system hvor elever som ikke møter til timene eller kommer for sent, automatisk får en SMS. Den samme SMS-en går til foresatte, som dermed blir oppmerksomme på elevens fravær. Denne ordningen bør vi innføre overalt i Norge, sier Trond Giske til VG.

I boken kommer det fram at Trond Giske vil at skolene i større grad sjekker elevenes IT-bruk i klasserommet.

– Skolene må også følge med på – og overvåke elevenes bruk av data i timene, slik at elevene ikke bruker digitale læremidler til annet enn læring. Det er ingen ting i veien for at elevene når de er i klasserommet får sjekket sine logger på PC-en om hvordan de har brukt de digitale læremidlene, sier Giske til VG.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]