– Gi lærerne kontroll over arbeidet sitt
– Skolens mål kan ikke nås uten at læreren har tilstrekkelig kontroll over sin arbeidstid. Lærerne må gis tillit til å styre sin arbeidsdag slik at de kan løse kjerneoppgavene i opplæringen, sier forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. Forhandlingene om arbeidstid startet tirsdag.
12. november 2019
Runar Nørstad
Lærernes arbeidstidsavtale var stridens kjerne da lærere i hele Norge gikk til streik i 2014. De protesterte heftig mot kravet fra KS om å innføre fast kontortid.
Tirsdag 12. november klokken 15.30 startet nye forhandlinger om arbeidstid i skolen mellom lærerorganisasjonene på skoleområdet og KS. Dagens arbeidstidsavtale for skolen utløper 31. desember 2019.
– Avstanden mellom oss og motparten var stor ved åpningen av forhandlingene i dag. Vi håper likevel at forhandlingene vil føre fram til en god avtale for Skole-Norge, sier Anne Finborud, som sammen med 1. nestleder Terje Moen forhandler på vegne av de fire LO-forbundene Skolenes landsforbund, Creo – forbundet for kunst og kultur, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO).
Avtalen om arbeidstid i skolen er den viktigste særavtalen for våre medlemmer, understreker Anne Finborud.
– Taper fagbevegelsen kampen om arbeidstid, blir den betydelig svekket, sier hun.
– Detaljstyring har tatt overhånd
Tirsdag leverte LO-forbundene felles krav til KS, som er delt inn i tre ulike temaer: Krav om tillitsreform i skolen, krav om tid til fagfornyelsen samt til veiledning av nytilsatte lærere og krav om klarere definisjon av såkalt undertid.
– Våre medlemmer mener oppriktig at detaljstyring og kontroll over flere år har tatt overhånd og svekket lærernes motivasjon, men også stjålet av tiden læreren skal bruke på den enkelte elev, altså den lovpålagte tilpassede opplæringen. Motsetningen mellom detaljstyring og kontroll på den ene siden og lærerens metodefrihet for å kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elev og til den situasjonen som faktisk er i undervisningsrommet der og da, oppleves av våre medlemmer som et etisk dilemma. Det er viktig at det gis tillit til lærernes kompetanse i det pedagogiske arbeidet, sier forbundsleder Anne Finborud.
Krav om tid til å realisere reformer
En annen ting som har fått LO-forbundene til å murre, er at Stortinget har vedtatt to reformer i skolesektoren – uten at det er satt av ressurser til å få satt reformene ut i livet. De to reformene er fagfornyelsen (nye læreplaner i alle fag på alle trinn) og et organisert system for veiledning av nyansatte lærere.
– For våre medlemmer er det avgjørende at de blir gitt tid til å realisere reformene uten at kvaliteten på undervisningen blir svekket for elevene. Ingen kan ha ment at lærerne både skal gjøre sitt ordinære årsverk og etter endt dagsverk både sette seg inn i de nye læreplanene og legge planer for implementeringen av disse.
– Det er forunderlig at Stortinget ikke setter av ressurser til å få effektuert reformer det vedtar. Det samme er tilfelle for Stortingets vedtak om å iverksette systematiske veiledningsordninger for nyutdannede lærere. Per i dag gir ikke avtalen tidsressurs til lærere som skal gi slik veiledning, fortsetter Anne Finborud.
Bedre løsninger på tidsklemma
De fire LO-forbundene forutsetter at det er et felles mål å lage en arbeidstidsavtale med bedre løsninger på tidsklemma i skolen og dermed bedre kvalitet i opplæringen.
Forhandlingene gjelder skolene i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde.
22 kommuner og 18 fylkeskommuner ble rammet da lærerne streiket fra 10. juni til 1. september i 2014. Over 100.000 elever ved mer enn 200 skoler mistet undervisning under streiken.
– Ingen ønsker en reprise av lærerkonflikten i 2014, sier Anne Finborud.