– Frontfaget ikke i veien for lærerlønn

Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum gjestet landsstyret i Skolenes landsforbund tirsdag og innledet om hvorfor frontfaget er viktig for offentlig sektor. På direkte spørsmål fra salen bekreftet Eggum at frontfaget ikke står i veien for ekstra lønn til grupper som systematisk, over tid, har blitt hengende etter.

20. oktober 2020

Runar Nørstad

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, på talerstolen på Sørmarka under landsstyremøtet i Skolenes landsforbund. (Foto: SL)

Dette vil gjelde for lærergruppene. Et partssammensatt utvalg konstaterte at lærergruppene har sakket akterut lønnsmessig fra 2004, da de ble overført til KS.  

SE VIDEO MED JØRN EGGUM NEDERST I SAKEN

Skolenes landsforbund inviterte Jørn Eggum til Sørmarka for å bygge bro, ifølge forbundsleder Anne Finborud.

– Det er viktig at dere i privat sektor lytter til folk i offentlig sektor, for vi er opptatt av en offensiv og solidarisk lønnspolitikk. Vi tenker helhet, er stolte av medlemmene våre – men må få litt hjelp til hvordan vi sammen kan vise Norge at vi tenker offensivt. Dere, som har ansvaret for frontfaget, må vise et engasjement også for en sterk offentlig sektor, sa Anne Finborud i sin introduksjon av Fellesforbundets leder.

– Lett å forstå sammenhengen

Jørn Eggum understreket viktigheten av et godt samarbeid.

– Det er viktig at vi samarbeider. Det er viktig at vi innenfor LO-paraplyen forstår hverandre, og at vi er i samme båt, sa Eggum før han startet sin innledning, «Hvorfor er frontfaget viktig for utviklingen av lønnsdannelsen i offentlig sektor?».

– Hvorfor skal i overkant av 30.000 medlemmer i Fellesforbundet bestemme lønnsveksten for mange andre, spurte Eggum og skuet utover landsstyresalen på Sørmarka.

– For oss som er fagforeningstillitsvalgte, er det en sammenheng som er lett å forstå. Store tillegg i nabobedriftene eller i andre bransjer skaper en forventning om lønnsvekst hos alle andre. Uten et tak, vil lønnsveksten i bedrifter som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse presse opp lønnsnivået i konkurranseutsatte bedrifter. Både fordi bedriftene må sette opp lønna for å konkurrere om arbeidskraften, men også fordi forventningene til de andre ansatte endres.

Kollektive lønnsavtaler

Ifølge Fellesforbundets leder, finnes det mange som mener at individuelle avtaler er det beste, som synes reguleringer gjennom tariffavtaler er en uting.

– Men alle vi som er her i dag forstår verdien som ligger i kollektive lønnsavtaler. En lønnsdannelse som baseres på kollektive avtaler forutsetter en bred enighet om hvordan rammene for lønnsutviklingen skal fastsettes. Uten en slik enighet, vil fagforeningene bli presset inn i en organisasjonskamp og en lønnsspiral, sa Jørn Eggum fra talerstolen.

Både historien og utvikling i andre land har vist at det ikke kommer noe godt ut av en ukontrollert lønns- og prisvekst, som rammer de fattigste og svakeste, ifølge Eggum.

Frykter ukontrollert lønns- og prisvekst

– Jeg tror at det er lett for dere i Skolenes landsforbund å bli enig med oss i Fellesforbundet om at det er fornuftig å følge rammen for frontfaget. Skatteinntektene som skal finansiere vårt velferdssamfunn er avhengig av at norske bedrifter er konkurransedyktige internasjonalt. En forsvarlig bruk av oljepengene, som vi alle er enige om, vil ikke kunne finansiere en videre utvikling av offentlig sektor i fremtiden. Vi er avhengig av økte eksportinntekter fra fastlandet og økt privat verdiskapning i årene vi har foran oss.          

– Ved å følge lønnsutviklingen fra frontfaget, sikrer vi konkurranseevnen og unngår en ukontrollert lønns- og prisvekst, sa Jørn Eggum.

Det var et særdeles aktivt landsstyre som utfordret Jørn Eggum på en rekke områder relatert til frontfagsmodellen, og det ble en god debatt. Landsstyret i Skolenes landsforbund er samlet til møte på Sørmarka mandag til onsdag.

Jørn Eggum: Hvorfor er frontfaget viktig for utviklingen av lønnsdannelsen i offentlig sektor?

FAKTA: Frontfag/lønnsdannelse

  • Frontfag, fag eller tariffområder som arbeidslivets parter er enige om skal forhandles først i et tariffoppgjør.
  • Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.
  • Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse ikke må være større enn at de beholder sin konkurransekraft.
  • Tanken bak modellen er følgende: Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og Norge kan risikere industridød.
  • Resultatet i frontfagsforhandlingene har stor betydning for nivået på lønnstillegg for det øvrige arbeidslivet. Ofte er også velferdsspørsmål, som pensjon, gjenstand for behandling i frontfag.

 (Kilde: Store norske leksikon/FriFagbevegelse)