SL-podden: Fraværsgrensa – ble forenklinga til forvanskning?

I den nyeste episoden av SL-podden spør vi om forenklinga egentlig ble til forvanskning.

– Vi bruker mer tid på koder enn på elever

Da fraværsgrensa ble justert i august, var målet å gjøre registreringen enklere for både lærere og elever.

Slik har det ikke gått, forteller kontaktlærer Kjartan Espeland i den nyeste episoden av SL-podden.

– Vi skulle forenkle, men endte opp med dobbelt bokholderi, sier Espeland.

– Kontaktlærere må bruke tid på å endre koder og føre fravær manuelt. Det er mer arbeid, mer forvirring – og mindre tid til det viktigste: å følge opp elevene.

Ulik praksis og uklare regler

Også Berit Hågensen, første nestleder i Skolenes landsforbund, kjenner igjen frustrasjonen fra medlemmer over hele landet.

– Det er ikke lik praksis fra skole til skole. Mange opplever at intensjonen om å gjøre reglene enklere har blitt til det motsatte, sier hun.

– Vi får meldinger fra lærere som står midt i dilemmaet mellom å følge regelverket og å ivareta elevene.

Hågensen understreker at Skolenes landsforbund vil løfte problemene videre til både politikere og direktorat.

– Dette er ikke bare et spørsmål om fraværsregistrering, men om menneskesyn og tillit i skolen, sier hun.

– Risiko for mer utenforskap

Både Espeland og Hågensen advarer mot at fraværsgrensa kan føre til økt utenforskap.

– Skolefravær er ikke en sykdom – det er et symptom, sier Espeland.

– Når vi møter elever med kontroll og mistillit i stedet for støtte og fleksibilitet, risikerer vi å skyve dem enda lenger ut.

Hågensen legger til at SL ønsker en bredere diskusjon om nærvær og trivsel i skolen.

– Vi må snakke mer om hvorfor elever ikke er på skolen, og mindre om hvordan vi skal telle fraværet deres, sier hun.

Hør hele samtalen

I episoden «Fraværsgrensa – ble forenklinga til forvanskning?» får du høre mer om hvordan lærere opplever den nye regelen i praksis, og hva Skolenes landsforbund mener må til for en mer tillitsbasert skolehverdag.