OFTE STILTE SPØRSMÅL
Arbeidsforhold
Arbeidsmiljø, sykefravær, permisjoner og permitteringer,
ulike livsfasetiltak, etter- og videreutdanning, mm.
Bodil Gullseth
2. nestleder i Skolenes landsforbund
bg@skolenes.no
976 68 399
PERMISJONER OG PERMITTERINGER
[Juni 2023] Jeg skal flytte. Mamma sier at jeg har krav på flyttedager. Kan jeg søke om det?
Medlem på flyttefot
SVAR: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag(er) med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. Det er nok en tid siden den spesifiserte regelen forsvant ut av tariffavtalen i KS-området.
Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon.
I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»
Det er opp til kommunen/fylkeskommunen å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Der kan det stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn.
[August 2022] Som følge av at en annen organisasjon har tatt ut svært mange av mine kolleger i streik, har arbeidsgiver valgt å sende meg et permitteringsvarsel. Vil jeg nå stå uten lønn så lenge konflikten varer?
Fortvila medlem
SVAR: En av fordelene ved å være organisert er at du har en sikring i slike situasjoner. 06.05.22 vedtok vårt forbundsstyre følgende:
«Dersom arbeidsgiver iverksetter permitteringer som følge av at andre organisasjoner streiker, vil medlemmer som rammes ha rett til samme støtte som under streik.»
Videre vedtok forbundsstyret at streikebidrag skal være lik netto utbetalt månedslønn (nettolønn eksklusivt overtidstillegg og andre variable tillegg.) For å få denne støtta, må du sende inn permitteringsvarselet og lønnsslipper fra de tre siste månedene (det betyr nå: april, mai og august). Vi må selvfølgelig også ha kontonummeret som bidraget skal settes inn på. Dette sender du til streik@skolenes.no.
Det vil være den 12. i måneden som er utbetalingsdag. Forbundet vil til enhver tid ta stilling til om det ikke er mer hensiktsmessig å sørge for å levere streikevarsel fra den datoen du ville blitt permittert. Dette for å gi deg en mer aktiv rolle i konflikten. Hvert tilfelle behandles for seg.
[April 2022] Jeg skal endelig fullføre et langvarig studieløp og skal gjennomføre en hjemmeeksamen som går over ti dager fra onsdag i uke 1 til fredag i uke 2. Hvordan blir det med permisjon til å gjennomføre den lange eksamenen?
Student
SVAR: Dette reguleres gjennom bestemmelser i hovedtariffavtalene. I hovedtariffavtalen i KS er bestemmelsene slik: «I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.»
Du må altså avtale med skoleledelsen hvilke tilrettelegginger du trenger for å få gjennomført eksamen. Gjør den avtalen så tidlig som mulig, det skaper større velvilje enn om du venter.
[August 2020] Jeg har fått tilbud om en jobb på en annen skole i en annen kommune enn den jeg jobber i nå. Dette er et vikariat jeg har veldig lyst på. Siden det bare er et vikariat, har jeg ikke lyst til å si opp jobben min. Hvor finner jeg noe om permisjonsrettigheter?
Medlem
SVAR: Permisjoner hjemles i arbeidsmiljølovens kapittel 12. Gjennom tarifforhandlinger kan det være framforhandla flere eller forsterka rettigheter til permisjoner. Disse er da tatt inn i hovedtariffavtalen. Videre har kommuner og fylkeskommuner utforma lokale permisjonsreglementer som skal være tilgjengelige på kommunens eller fylkeskommunens hjemmeside.
Verken arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen (KS) gir rettigheter til permisjon for å prøve seg i en annen jobb. Du må undersøke det lokale permisjonsreglementet for å se hva som står der. Noen kommuner har en regel som sier at ansatte som har jobbet i minst tre år har rett på ett års permisjon for å prøve en annen stilling i egen kommune. Om din kommune har med dette i sitt reglement, og hvordan de eventuelt vil forholde seg til saken når stillinga er i en annen kommune, må du undersøke. Det er uansett mulig å søke permisjon, men du må være forberedt på at du kan få avslag.
Om du har kompetanse som er veldig etterspurt, eller har muligheter for å tilegne deg spesiell kompetanse gjennom den jobben du skal forsøke deg i, kan det være gode grunner for at arbeidsgiver innvilger søknaden din. Merk deg også at tidspunktet for innlevering av permisjonssøknaden her kan ha innvirkning på hvilket svar du får. En søknad som kommer like før eller like etter skolestart, gjør det vanskelig å finne en erstatter for deg i jobben du søker permisjon fra, og kan gjøre at arbeidsgiver derfor sier nei.
[August 2020] Jeg har fått tilbud om en jobb på en annen skole i en annen kommune enn den jeg jobber i nå. Dette er et vikariat jeg har veldig lyst på. Siden det bare er et vikariat, har jeg ikke lyst til å si opp jobben min. Hvor finner jeg noe om permisjonsrettigheter?
Medlem
SVAR: Permisjoner hjemles i arbeidsmiljølovens kapittel 12. Gjennom tarifforhandlinger kan det være framforhandla flere eller forsterka rettigheter til permisjoner. Disse er da tatt inn i hovedtariffavtalen. Videre har kommuner og fylkeskommuner utforma lokale permisjonsreglementer som skal være tilgjengelige på kommunens eller fylkeskommunens hjemmeside.
Verken arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen (KS) gir rettigheter til permisjon for å prøve seg i en annen jobb. Du må undersøke det lokale permisjonsreglementet for å se hva som står der. Noen kommuner har en regel som sier at ansatte som har jobbet i minst tre år har rett på ett års permisjon for å prøve en annen stilling i egen kommune. Om din kommune har med dette i sitt reglement, og hvordan de eventuelt vil forholde seg til saken når stillinga er i en annen kommune, må du undersøke. Det er uansett mulig å søke permisjon, men du må være forberedt på at du kan få avslag.
Om du har kompetanse som er veldig etterspurt, eller har muligheter for å tilegne deg spesiell kompetanse gjennom den jobben du skal forsøke deg i, kan det være gode grunner for at arbeidsgiver innvilger søknaden din. Merk deg også at tidspunktet for innlevering av permisjonssøknaden her kan ha innvirkning på hvilket svar du får. En søknad som kommer like før eller like etter skolestart, gjør det vanskelig å finne en erstatter for deg i jobben du søker permisjon fra, og kan gjøre at arbeidsgiver derfor sier nei.
[August 2019] I forbindelse med at jeg skal avlegge en eksamen i forbindelse med videreutdanning, søkte jeg om to lesedager. Denne søknaden fikk jeg til min store skrekk avslag på. Har rektor lov til å nekte meg denne permisjonen?
Medlem
SVAR: Rettigheter for permisjon med lønn i forbindelse med eksamen er hjemla i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, kapittel 1, § 14.4. Der står det:
«I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, kan det drøftes ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.»
Om din eksamen er lagt til en mandag, eller etter andre helligdager, kan det være det som er årsaken til at du har fått avslag. Dette har rektor anledning til, men det er en lite fleksibel løsning i forhold til tilrettelegging.
[April 2019] Forrige skoleår fikk en kollega av meg permisjon for å prøve en annen jobb. Dette vil være aktuelt for meg neste skoleår, da jeg har fått tilbud om et årsvikariat i en annen virksomhet. Tenkte det var lurt å være tidlig ute og søkte om permisjon i god tid. Ble forbausa da jeg fikk svar fra arbeidsgiver om at jeg ikke fikk innvilga permisjonen. Har ikke jeg de samme rettighetene som min kollega?
Medlem
SVAR: Permisjonsrettigheter hjemles i hovedsak enten i arbeidsmiljølov, hovedtariffavtale eller lokalt permisjonsreglement. Det finnes ingen hjemler i verken arbeidsmiljølov eller hovedtariffavtale som sier at du har krav på permisjon for å prøve deg i en annen jobb. Her må du altså sjekke det lokale permisjonsreglementet. En arbeidsgiver skal selvfølgelig tilstrebe en mest mulig lik behandling av arbeidstakerne sine, også i forhold til permisjoner. Det kan imidlertid være ulike faktorer som spiller inn når dere nå har blitt ulikt behandla. For eksempel kan muligheten for arbeidsgiver til å skaffe en vikar med riktige kvalifikasjoner være en viktig faktor. Snakk med arbeidsgiver og spør om en begrunnelse for ulik behandling.
[November 2018] Jeg sitter som styremedlem i fylkesstyret til Skolenes landsforbund. Foreløpig har jeg ingen tillitsverv på min skole. Tenkte å delta på «Trinn 1- kurset» til Skolenes landsforbund i november, men har fått avslag på permisjonssøknaden min. Hvorfor det? Hva gjør jeg nå?
Kurssøkende
SVAR: Det finnes flere ulike typer tillitsvalgte. Du er valgt som organisasjonstillitsvalgt og jobber etter vedtektene til Skolenes landsforbund. En organisasjonstillitsvalgt har verv i klubb, forening, fylkesstyre, landsstyre, forbundsstyre eller på forbundskontoret. For å skjøtte verv som organisasjonstillitsvalgt har man krav på permisjon etter hovedavtalens §3-5 c i inntil tolv dager i året.
I arbeidslivet har vi mange som er tillitsvalgte etter hovedavtalen. Flest tillitsvalgte har vi i skolene. De er for eksempel tilsatt i kommuner eller fylkeskommuner og er valgt av andre SL-ere på samme skole. Denne tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver. Rettighetene og pliktene til disse tillitsvalgte er hjemlet i hovedavtalen. For øvrig har vi også hovedtillitsvalgte som er valgt av medlemmene for å koordinere og bistå de tillitsvalgte i deres arbeid overfor kommunen og fylkeskommunen. Noen steder har vi også fellestillitsvalgte som er utpekt på tvers av organisasjonene i LO.
Når du har fått avslag på permisjonssøknaden din, er dette på grunn av at du ikke er tillitsvalgt etter hovedavtalen. Kurset gir opplæring i lover og avtaleverk som danner grunnlaget for arbeidet som plasstillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt. Noen arbeidsgivere velger likevel å gi organisasjonstillitsvalgte permisjon til slike kurs, siden de ser nytten av at flere kjenner til lover og avtaler som styrer skolens virksomhet. Du kan jo forsøke å argumentere med at du på sikt ønsker å bli tillitsvalgt for Skolenes landsforbund, kanskje dere i SL-klubben kan oppnevne deg som stedfortredende tillitsvalgt – en slags vara for den tillitsvalgte?
[Februar 2019] Jeg er innkalt til mammografiundersøkelse og søkte permisjon. Til min overraskelse fikk jeg avslag på søknaden, med beskjed om at dette er et frivillig tilbud og at undersøkelsen må legges utenom arbeidstiden min. Det er jo ikke direkte enkelt når det er to timer med bil til undersøkelsesstedet. Har arbeidsgiveren lov til å nekte meg permisjon, både med og uten lønn?
Medlem
SVAR: En mammografiundersøkelse er frivillig, men samtidig en undersøkelse som alle kvinner i alderen 50 – 69 oppfordres til å ta. Skjønner derfor at du ble overrasket over svaret. I stedet for å nekte deg permisjon, kunne arbeidsgiveren din henstilt til at du endret avtalen slik at timen kom helt på slutten av arbeidsdagen. Det finnes regelverk for velferdspermisjoner, men der er ikke mammografiundersøkelser nevnt spesielt. Hva som er viktige velferdsgrunner, vil være et definisjonsspørsmål.
I hovedtariffavtalen mellom KS og Skolenes landsforbund kapittel 1 fellesbestemmelsene § 14.1 står følgende:
«Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»
I «Kommunenes personalhåndbok 2019» kapittel 6 om fravær pkt. 6.10.1 om Velferdspermisjoner står følgende presisering: «Hvilke situasjoner som gir rett til velferdspermisjon, er det opp til kommunen å fastsette. Like tilfeller bør imidlertid behandles likt. Det bør derfor utarbeides retningslinjer for velferdspermisjoner i et lokalt permisjonsreglement.»
Aktuelle temaområder som kan vurderes, vil for eksempel være: Alvorlig sykdom og død i nærmeste familie, omsorg i medhold av arbeidsmiljøloven §12-10, andre ledd (arbeidstaker som pleier nær stående i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte nærstående).
Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt i § 12-9 tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon av nødvendig omsorg.
Andre aktuelle situasjoner som kan vurderes er: Tilvenning av barn i barnehage, eget bryllup, husbygging og istandsetting av eget hus/egen leilighet, deltakelse i større kultur- og/eller idrettsarrangementer (eksempelvis nasjonale og internasjonale musikk- og idrettskonkurranser), feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender, flytting som er nødvendig ved skifte av arbeidssted hos en og samme arbeidsgiver, undersøkelse og behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og andre private gjøremål og permisjon for ansatte tilknyttet hjelpekorps i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte.
Det bør altså finnes et lokalt permisjonsreglement som ligger lett tilgjengelig på hjemmesiden eller intrasiden til kommunen/fylkeskommunen. Om du ikke finner det, må du etterspørre dette hos skolens ledelse.
ETTER- OG VIDEREUTDANNING
[November 2023] Etter jul skal jeg starte på videreutdanning. Nå diskuterer jeg med skoleledelsen hvor mye av årsverket jeg skal frikjøpes. Skal jeg ha en reduksjon på 18,75 eller 37,5 %? Har vikarordning.
Yrkesfaglærer
SVAR: Her må du bruke informasjonen som ligger på udir.no under videreutdanning for yrkesfaglærere/søknadsprosess for å finne svaret.
I vikarordninga skal du frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver for å bruke arbeidstida til studier. Hvor mye du skal frigjøres avhenger av hvor mange studiepoeng du tar. 30 studiepoeng i løpet av et år, skal frigjøres med 37,5 % i løpet av arbeidsåret
15 studiepoeng i løpet av et år, skal frigjøres med 18,75 % i løpet av arbeidsåret
15 studiepoeng i løpet av et halvt år, enten vår eller høst, kan for eksempel frigjøres med 37,5 % det halvåret som du studerer, mens du jobber med dine ordinære arbeidsoppgaver det andre halvåret.
Det ligger ingen sentrale føringer for hvordan skoleeier fordeler tiden du skal frigjøres i løpet av året. Dette må skoleeier, skoleleder og du avtale lokalt.
Hvis du skal gå tilbake til ordinære arbeidsoppgaver etter eksamen, må frigjøringen før eksamen være høyere, slik at den totale prosentreduksjonen i løpet av året blir riktig. Det er viktig at det avtales hvordan ordninga skal være.
[September 2019] Jeg har vært så heldig å få tatt 30 studiepoeng engelsk som en del av Kompetanse for kvalitet. Da jeg starta på studiet fikk jeg to års bindingstid til kommunen. Ett halvt år før bindingstida gikk ut, sa jeg opp jobben min og flytta til en annen kommune. Nå har den forrige kommunen krevd tilbakebetaling på en fjerdedel av utgiftene, siden en fjerdedel av bindingstida gjensto. Har de lov til dette?
Lærer
SVAR: I hovedtariffavtalen med KS sier § 14.3 følgende om bindingstid: «Plikttjeneste/bindingstid kan avtales med den enkelte dersom kommunen/fylkeskommunen ved opplæring yter vesentlig økonomisk støtte. Plikttjeneste begrenses til maks. 2 år.»
Det er trist at du har havnet i dette uføret og har fått dette kravet fra din gamle arbeidsgiver. Dessverre kan de kreve denne tilbakebetalinga. I forbindelse med studier innunder Kompetanse for kvalitet, er det ulik praksis rundt i landet. De fleste får ingen bindingstid. Skolenes landsforbund mener at ingen skal godta mer enn maksimum ett års bindingstid for disse studiene. Det må være sammenheng mellom omfang av studie og bindingstida. Videre må alle som velger å skifte jobb og arbeidsgiver før bindingstid utløper, sørge for at det er den nye arbeidsgiveren som tar over eventuelle krav om tilbakebetaling. Dette burde vært gjort ved å avtale dette da du aksepterte det nye jobbtilbudet.
[Desember 2019] I forbindelse med at jeg dette året tar videreutdanning i engelsk, blir ikke min leder og jeg enige om hva jeg skal frigjøres fra. Jeg tar 30 studiepoeng og har full stilling. Lederen mener at jeg skal frigjøres 37,5 prosent av undervisninga, men delta fullt ut på alt ellers.
Lærer
SVAR: Utdanningsdirektoratet er tydelig på sine sider om at en lærer som tar 30 studiepoeng i løpet av et studieår, skal frigjøres 37,5 prosent fra sine ordinære arbeidsoppgaver. Ordinære arbeidsoppgaver er alle oppgaver innenfor årsverket ditt. Det legges til grunn at skoleeier normalt frigjør lærerne med lik prosentsats for alle typer oppgaver som inngår i lærerens arbeidsår.
[April 2022] Jeg jobber som yrkesfaglærer og prøvde å få godkjenning for å søke på et studie gjennom ordninga kompetanse for kvalitet. Tilbakemeldinga jeg fikk fra ledelsen var at det i hovedsak vil være utdanning innafor fellesfag som vil bli godkjent. Kan dette være riktig? Jeg kjenner til flere yrkesfaglærere på andre skoler i eget fylke som har fått godkjenning av studier knytta til yrkesfag. Jeg kjenner til folk som har fått delta gjennom de ulike finansieringsordningene (vikar- eller stipendordning). Det kan da ikke være slik at om du får delta på studier betinger hvilken skole du er ansatt på?
Undrende og litt forbanna yrkesfaglærer
SVAR: Det gis studietilbud gjennom kompetanse for kvalitet også for yrkesfaglærere. Kommende skoleår (2022/23) vil det være 25 ulike tilbud om utdanning. Problemet er at din arbeidsgiver har bestemt seg for at det kun er fellesfag som prioriteres. Det er arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal prioriteres gjennom ordninga. Som oftest har man flere som søker enn de som vil bli godkjent som studenter.
Hva kan så du gjøre? For det første bør du/dere i Skolenes landsforbund etterspørre en kompetanseutviklingsplan for skolen. Den bør inneholde en oversikt over hva skolen har av kompetanse i personalet og hva som mangler. Planen bør peke litt framover og synliggjøre antatt utvikling litt framover i tid. Kompetanseplanen må vise hva som vil være behov i alle studieprogram. Planen må drøftes i møter mellom tillitsvalgte og skoleleder og videre være tilgjengelig og kjent for alle lærere på skolen. Dette er viktig for at skolen skal ha en forutsigbarhet i forhold til videreutdanning.
Videre er det nok også viktig å løfte problematikken rundt «forskjellsbehandling» opp på hovedtillitsvalgtsnivå i fylket. Det er viktig at yrkesfaglærere også år sin del av kaka og år muligheter for faglig videreutvikling.
LIVSFASETILTAK
[August 2021] Hvilke rettigheter har jeg som senior i skoleverket?
Ny senior
SVAR: Begrepet senior har etter hvert blitt litt mer utvida i dagligtalen vår, så jeg forsøker å tydeliggjøre ved å bruke de aldersgrensene som brukes i lover og avtaler. For alle arbeidstakere i Norge gjelder ferieloven. Som senior er det viktig å være klar over denne:
- 5 (2) (Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år)
«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»
I forbindelse med denne ekstraferien er det greit å merke seg § 6 – 1, andre ledd: «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.»
Videre at «Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie».
Det er viktig å være oppmerksom på at du som følge av lengre ferie vil få et større feriepengetrekk fra lønna di. Dette er for eksempel beskrevet i hovedtariffavtalen mellom SL og KS: § 7.4.2 Feriepenger beregnes i samsvar med ferieloven § 10 og utgjør 12,0 prosent (14,3 prosent for arbeidstakere over 60 år).
Det er også slik at du har noen ekstra rettigheter som lærer. Disse er framforhandla i SFS 2213, arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. Her er rettighetene dine beskrevet under punkt 6 Livs-fasetiltak «Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år.
Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet»
Fra kalenderåret de fyller 57/60 får du redusert undervisningstid, men ikke arbeidstid på skola.
Det er også lurt å gjøre en undersøkelse på skola i forhold til om det eksisterer noen lokale senioravtaler. Fortsatt er det noen få kommuner/fylkeskommuner som ikke har strøket lokale senioravtaler som gir bedre rettigheter i forhold til arbeidstid eller ferie for seniorer. Disse har ikke vi på forbundskontoret oversikt over.
[Mars 2021] Kan rektor bestemme når jeg skal ta ut «seniluka» mi, eller bestemmer jeg sjøl hvor den ekstra ferieuka mi skal legges? Jeg har redusert stillinga mi med 12,5 prosent siden jeg er over 60 år. Blir den ekstra ferieuka mi redusert også?
Nybliven senior
SVAR: Til det siste først: Når du er over 60 år har du rett til å redusere undervisningsdelen av stillinga di med 12,5 prosent. Du får mer tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Du skal ikke redusere stillingsstørrelsen. Dette har med andre ord ikke noen innvirkning på ferien, ikke på andre måter enn at feriepengeuttrekket forhøyes med 2,3 prosent fra 12 prosent til 14,3 prosent. Dette er hjemlet i både ferielovens § 10 og i hovedtariffavtalen med KS kapittel 1, § 7.4.2.
Den ekstra ferieuka reguleres av ferielovens § 6. Arbeidstaker over 60 år bestemmer sjøl tida for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Det er krav om at du skal varsle arbeidsgiver om når og hvordan du skal ta ut ferien minst to uker før du skal avvikle ekstraferien.
[Mai 2020] Jeg er en lykkelig senior med en ekstra ferieuke. Denne uka skulle jeg ha avvikla i månedsskiftet mars/april. Av naturlige årsaker ble den ferien avlyst. Etter avtale med arbeidsgiver kan jeg legge inn denne ferien på et annet tidspunkt. Må den ekstra ferieuka avvikles dette året?
Lykkelig senior
SVAR: Både ferieloven og hovedtariffavtalen gir rom for at hele eller deler av den avtalefestede ferien kan flyttes til neste år. For skoleverket er ferien lagt til slutten av juni og hele juli. Det vil være vanskelig å gjøre noe med dette, om det ikke er laga lokale avtaler som sier noe anna. For deg som senior vil det være mulig å flytte på den såkalte senioruka. Du må inngå en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette.
[Juni 2020] Jeg skal starte i jobb som lærer til høsten. Har jeg krav på en mentor eller veileder?
Nyutdanna lærer
SVAR: Som nyutdanna nytilsatt lærer har du krav på veiledning. Du har flere rettigheter. I lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213 – del 6 om livsfasetiltak, finner du at lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil seks prosent fra første skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Denne reduksjonen er det viktig at du som nyutdanna får, uavhengig av om skolen makter å gi deg veiledning eller ikke. Dette nedslaget er tenkt til å lette arbeidsbyrden det første yrkesåret når alt er nytt og det er ekstra mye å sette seg inn i. Det å ikke gi seks prosent redusert undervisning første arbeidsår, er tariffstridig.
Uavhengig av det som står i lærernes arbeidstidsavtale, har Stortinget gjennom flere vedtak fra 2009 slått fast at alle nyutdanna nytilsatte lærere skal få veiledning. Denne veiledninga skal gis de to første yrkesårene etter endt utdanning. Dessverre står det ikke noe i avtalen, «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole», om omfang og organisering av veiledninga. Men du har altså krav på veiledning de to første yrkesårene. Skolenes landsforbund er tydelige på at det skal settes av tid til både den som får og den som gir veiledning.
[Mars 2020] Jeg fyller 57 år i mars. Har forstått det slik at da har jeg rett til redusert stilling. Hvordan er reglene her?
Medlem
SVAR: Jeg må først oppklare en misforståelse: Du har ikke krav på redusert stilling, men til å redusere undervisninga. Dette står i SFS 2213, punkt 6 om livsfasetiltak.
Lærere har rett til å få redusert undervisninga med inntil seks prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Det vil si at fra august 2020 så har du rett til seks prosent mindre undervisning. Du skal være like mange timer på skolen, men altså undervise mindre.
ARBEIDSMILJØ
[Oktober 2022] Over tid har arbeidsmiljøet her hos oss blitt rett og slett elendig. Stadig flere ser seg om etter anna arbeid, og vi får store og hyppige utskiftninger av personalet. Sykefraværet er skyhøyt, og arbeidsbelastninga er helt hinsides. Hvordan kan det arbeides for å få en forbedring?
Ny tillitsvalgt
SVAR: Dette er en kjempestor og vanskelig spørsmålsstilling. Her er det viktig at det blir et større lag som samarbeider. For det første er det jo viktig at problemet erkjennes av «alle» aktørene. Både ledelse, tillitsvalgte og verneombud bør sette seg sammen og løfte opp problemstillingen. Det kan være aktuelt å få med seg personalavdeling og bedriftshelsetjeneste inn i arbeidet.
Mange arbeidsplasser starter med en kartlegging av arbeidsmiljøet gjennom undersøkelser gjort av bedriftshelsetjenesten. Det kan være riktig og viktig med en behandling av problematikken i kommunens arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsgiver har hovedansvar for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten.
Arbeidsmiljøloven vil være et viktig verktøy for å sikre at arbeidet kommer i gang. Som en oppstart og forberedelser til arbeidet, kan du svippe innom arbeidsmiljoportalen.no eller arbeidstilsynet.no for å se en del tips om hvordan arbeide med HMS.
[Mai 2020] Finnes det noen krav til arbeidsrommene våre?
Lærer
SVAR: I «Arbeidsplassforskriften», fastsatt av Arbeidsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet), er det ganske nøye forklart hvilke krav som stilles til utforming av arbeidsplasser og arbeidslokaler. Forskriften er en utdypning av arbeidsmiljøloven.
Jeg nevner her utdrag av noen paragrafer i arbeidsplassforskriften:
§2-1 Arbeidsplasser skal være dimensjonert, innrettet og tilpasset arbeidets art, arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstaker. Gulvarealet skal være så stort at det blir tilstrekkelig fri plass til gode og varierte arbeidsstillinger og bevegelser, og slik at arbeidet og bruk av arbeidsutstyr ikke medfører fare for sikkerhet og helse.
§ 2–2. Arbeidsstolen skal være stø, gi brukeren bevegelsesfrihet og muliggjøre en stabil og bekvem stilling. Stolen skal om nødvendig motvirke overføring av vibrasjoner.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal stolsetet være regulerbart i høyden og stolryggen være regulerbar i høyde og skråstilling. Om nødvendig skal stolsetet også være regulerbart i dybden.
§ 2–3. Arbeidsbord og arbeidsbenker skal være tilstrekkelig store slik at det er mulig med en hensiktsmessig og fleksibel plassering av arbeidsutstyret.
Ved fare for uheldig muskelbelastning, for eksempel ved arbeid med dataskjerm, skal det være tilstrekkelig plass for støtte til underarmer og hender.
Arbeidshøyden skal kunne tilpasses gode arbeidsstillinger.
Jeg anbefaler alle å ta en kikk på denne forskriften. Mye spennende lesestoff her.
[Februar 2021] Hvilke rettigheter har vi lærere når det gjelder pauser mellom undervisningsøkter og matpauser?
Lærer
SVAR: Arbeidsmiljøloven §10-9 sier «Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.»
Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sier: «Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen.»
Ifølge compendia24.no, (et gratis oppslagsverk på nett, som gir informasjon om reglene som gjelder for arbeidslivet), gjelder følgende: «Er den alminnelige arbeidstiden kortere enn 8 timer, men lenger enn 5 1/2 time, har også arbeidstaker krav på hvilepause, men det går ikke frem av lovens bestemmelser hvor lang en slik pause skal være. Det må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Forutsetningen ved en slik avtale er at hvilepausen er så lang at arbeidstakerne får reell mulighet til å hvile.»
Så det er opplagt man har krav på pause. Men det er ikke definert akkurat hvor lenge.
Forbundskontoret har siden mars 2020 hatt en del henvendelser fra medlemmer som har fått store endringer i sine arbeidstidsavtaler og timeplaner. Det er viktig å påpeke at du ikke skal undervise mer enn din stillingsprosent og årsrammene for dine fag tilsier. Videre må store endringer av inspeksjonsplanene drøftes mellom tillitsvalgte og rektor. Av erfaring vet vi at det er mange som allerede før koronaepidemien, sprang fra det ene til det andre uten pauser. En ytterligere forverring gir grunnlag for drøftinger for å få en forsvarlig arbeidsplan for den enkelte.
[April 2020] I dag ramla det inn en epost fra rektor. Forskrekkelsen ble stor da jeg åpna den og fikk se at vi fra nå av (etter en uke i unntakstilstand) blir pålagt streng rapportering til rektor. I et skjema skal vi rapportere hva vi har gjennomført av undervisning og hvordan. Lenker som er delt med elevene skal legges inn. Det skal rapporteres om antall elever som deltar og som ikke deltar og om hvordan vi er i kontakt med både elever og foresatte. Rektor har tydelig fått beskjed om å rapportere dette oppover i systemet. Vi har også fått beskjed om å inngå avtale om vi skal ha hjemmekontor. Kjenner frustrasjonen og blodtrykket stiger og lurer på hvordan vi skal forholde oss til dette?
Lærer
SVAR: Det var en skikkelig tidstyv! Mye som tyder på at dette ikke er drøfta med tillitsvalgte. Om lærere ved alle skolene i din kommune har fått dette rapporteringskravet, skulle det vært drøfta med hovedtillitsvalgte i kommunen. Og din tillitsvalgt burde hatt muligheter til å komme med innspill. Om det er bare ved din skole rektor har fått denne ideen, skulle det vært drøfta med tillitsvalgte på skolen. Dette er en rapporteringsbyrde som skulle vært unngått i den situasjonen som vi er i nå. Svært mange er på jobb døgnet rundt. Vi ser den innsatsen som legges ned når det gjelder å utarbeide og tilpasse undervisningsopplegg, gjennomføre undervisning på nett, følge opp elever i grupper eller individuelt. I tillegg kommer alt etterarbeidet og vurderingsarbeidet. Dette er virkelig å legge stein til byrden. Her må tillitsvalgte be om drøftingsmøte.
[April 2020] I forbindelse med koronavirus-smitten, har skolen gått ut med et tilbud om at vi skoleansatte skal kunne bidra med omsorgstilbud i heimen for å hindre smittefare i heimer med foreldre i samfunnskritiske yrker. Vi ansatte reagerer kraftig på at vi skal reise heim til elevene. Her mister vi all kontroll på hygiene og smittefare. Det er en selvfølge at vi skal stille opp i skolens lokaler, men kan arbeidsgiver kreve at vi drar heim til elevene? Tillitsvalgte har ikke deltatt i drøftinger om dette.
Medlem
SVAR: For det første er det viktig å huske at hovedavtalen fortsatt gjelder. Slike saker må drøftes med tillitsvalgte. Så her har skolen gjort et overtramp ved å gå ut med et slikt tilbud uten at det er drøftet med de tillitsvalgte. For det andre kjenner Skolenes landsforbund ikke til noen hjemler for at personalet skal kunne pålegges heimeundervisning. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for arbeidsmiljøet til de ansatte. Her ser det ut som det blir satt til side. Her vil dere ha støtte av både verneombud og smittevernkontor når dere krever at omsorgen skal gis på skolen. Husk at dere må få inn et maksimumsantall på elever som skal kunne samles og at dette antallet må være i henhold til Folkehelseinstituttets anbefalinger.
SYKEFRAVÆR
[April 2023] Hei. Jeg har vært helt sykmeldt over lengre tid. Nå har jeg fått innkalling til et dialogmøte med arbeidsgiver. Må jeg møte på dette? Kan jeg nekte, siden jeg er sykmeldt?
Sykmeldt
SVAR: Dette er et møte du er forplikta til å stille på. Kapittel 8 i folketrygdloven omhandler retten til sykepenger. Blant anna så er man her tydelig på at man for å rett til sykepenger skal delta i dialogmøter, ta imot tilbud som gis om behandling og tilrettelegging (§ 8-7a og § 8-8).
Videre er det også forpliktelser etter arbeidsmiljøloven §2-3 som forplikter deg som arbeidstaker til å medvirke til utforming, gjennomføring og oppfølging av tiltak knytta til HMS-arbeid. Herunder kommer en oppfølgingsplan som har som mål å få deg tilbake til arbeid.
Siden du er innkalt av arbeidsgiver, antar jeg at dette er dialogmøte 1 som arbeidsgiver er forpliktet til å innkalle til seinest innen 7 uker. Både du og arbeidsgiver er forpliktet til å gjennomføre dette møtet, med mindre det er helt åpenbart at dette møtet er unødvendig. For eksempel om det er helt klart at du som sykmeldt ikke kan komme tilbake til arbeid på grunn av for eksempel sykdomsforløpet. Det kan også være unødvendig med dette dialogmøtet om det er avklart at du veldig raskt skal vende tilbake til arbeid.
Et dialogmøte skal være et samarbeid om å finne mulige tiltak for å hjelpe deg tilbake i arbeid. Er det spesiell tilrettelegging som kan gjøres for at du skal kunne komme tilbake på jobb, så skal arbeidsgiver strekke seg langt for å gjøre dette. Tiltakene skal nedfelles i en oppfølgingsplan som skal følge deg til du er tilbake i jobben på vanlig vis.
I tillegg til arbeidsgiver og deg, kan eventuelt legen som sykmeldte deg være med. Avhengig av sykemeldingsårsak velger en del arbeidstakere å ha med seg sin tillitsvalgte eller verneombud. Noen ganger kan også noen fra bedriftshelsetjenesten delta. Det er ikke vanlig at Nav deltar på dialogmøte 1, men dette er avhengig av årsaken til sykmeldingen og framtidsutsiktene for tilbakevending til jobb.
Lykke til.
[Oktober 2020] Her på vår skole er det mange innom hver dag som kan ha med seg smitte, og vi har få egne soner. Så det vi lurer på er: Hvordan kan en smittet lærer «bevise» at hen ble smittet på jobb med tanke på mulige ettervirkninger og arbeidsskadeerstatning?
SL-klubben
SVAR: Dette er et godt spørsmål. Jeg må ty til det LO-advokatene skriver på hjemmesida til LO: «For å oppnå yrkessykdomsdekning må krav til årsakssammenheng i folketrygdloven § 13–4 være oppfylt.
Smitte florerer overalt i samfunnet og praktiseringen av beviskravet kan være helt avgjørende for om helsepersonell og andre får dekning hvis de pådrar seg korona.
Vilkårene for slik godkjennelse er meget strenge. For det første må det påvises årsakssammenheng, noe som i seg selv er vanskelig, og det stilles krav om «alvorlige komplikasjoner». Dekningen omfatter dessuten kun «yrker med særskilt smittefare», typisk helsepersonell. Det jobbes med å utvide listen slik at regelendringene skal gjelde andre yrker der jobben gjøres i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.
Det er ennå ingen som har fått erstatning etter disse reglene i Norge, og det vil bli meget få, om noen, som kan forvente yrkesskadeerstatning etter disse reglene. Forskriften det vises til: FOR-1997-03-11-220, yrkessykdomsforskriften, § 1 H nr. 2 bokstav l.
Yrkessykdomsdekning er mulig, men kravene til bevis for at koronavirussmitte er påført i arbeidet kan bare unntaksvis oppfylles. Her må man sørge for å ha god loggføring på smitteforhold i skolen og så tidlig som mulig skaffe seg dokumentasjon for sykdommen og sykdomsforløpet.»
PS! Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold (arbeidstilsynet.no)
[Oktober 2022] Jeg har fått påpakning fra arbeidsgiver fordi jeg har vært for mye borte fra jobb. Har jeg ikke krav på 12 egenmeldingsdager i løpet av et år?
Frustrert og småsjuk
SVAR: Du har nok ikke fått med deg hele bestemmelsen om egenmelding. Denne hjemles i lov om folketrygd (folketrygdloven). En egenmelding vil si at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiver om at denne er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram egenerklæring. Denne egenmeldingen gir arbeidstakeren rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden på grunnlag av skriftlig (eller muntlig) egenmelding.
I folketrygdloven § 8-24 står det at egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. (Her kan det finnes andre lokale avtaler.)
Videre står det at rettigheten begrenses til å gjelde opptil fire ganger i løpet av ett år. En del arbeidsplasser har beholdt en ordning fra den forrige IA-avtalen om å gi sine arbeidstakere en utvida rett til egenmelding. Dette er det imidlertid ikke påkrevd at man skal ha fortsatt. Du har sannsynligvis misforstått og trodd at du har mulighet for å ta ut 12 enkeltdager, men slik er det altså ikke.
Hvis du ikke har flere egenmeldingsdager, må du få sykmelding fra en lege eller en annen behandler som har rett til å skrive sykmelding. Alternativt kan du snakke med arbeidsgiveren din om å bruke feriedager eller permisjon (med eller uten lønn), eller du kan be om velferdspermisjon.
[Oktober 2021] Jeg ble syk i høstferien. Leverte sykmelding til rektor og ville avtale når jeg kunne ta ut en uke ferie. Men da fikk jeg beskjed om at den høstferien har gått tapt. Kan rektor bare stryke høstferien min?
Undrende lærer
SVAR: Ja, det er faktisk slik at rektor ikke er juridisk pliktig til å erstatte avspaseringsdagene som følge av sykefraværet ditt i høstferien. For lærere er det tariffavtalt at ferien er lagt til juli måned. Resterende fridager som følge av skoleruta er avspasering.
Avspasering er i denne sammenhengen likestilt med det å ha fri på røde kalenderdagene. De dagene blir ikke «erstattet» hvis man er syk. Avspasering av opparbeidet plusstid er ikke regulert av verken lov eller tariffavtaler. Dette betyr derfor at det er arbeidsgiveren som bestemmer hvordan denne problemstillingens skal håndteres.
Arbeidsgiveren står med andre ord fritt til å vurdere om dagene skal erstattes eller ikke. Noen kommuner og fylkeskommuner kan imidlertid ha laga retningslinjer som ivaretar en fleksibilitet knytta til uttak av plusstid/avspaseringstid. For eksempel kan reglementet regulere hvor mange plusstimer som kan overføres fra periode til periode og antall sammenhengende dager som kan avspaseres per periode.
Selv om fleksitidsordningen er regulert i reglement, vil arbeidsgiveren likevel kunne ha grunnlag for å praktisere reglementet ved ikke å erstatte dagene du avtalte for avspasering. Siden du fikk avslag på henvendelsen om erstatning av høstferien, har nok verken kommunen, fylkeskommunen eller skolen retningslinjer som hjemler dette for ditt vedkommende.
[Desember 2020] Jeg skal tilbake i jobb etter en lengre sykmelding. Det er meningen at jeg i første omgang skal starte i 50 prosent stilling. Men 50 prosent av hva?
Medlem
SVAR: Når du skal starte i 50 prosent stilling, skal det være 50 prosent av alt. Det er jo det som er spesielt med vårt årsverk at det settes sammen av ulik tid. Om du vanligvis har 16 undervisningstimer (klokketimer i videregående skole), skal du undervise åtte klokketimer. Har du 29 timer arbeidstid på skolen, skal du nå være 14,5 timer per uke på skolen.
Du må passe på at den arbeidstida du har på skolen, utenom undervisning, ikke fylles opp helt av møter. Det skal av denne tida være tid til for- og etterarbeid. Husk også at den arbeidstida du har utenom skolen reduseres. I snitt skal du i 100 prosent stilling ha cirka 14 timer per uke til eget arbeid utenom skolen. Den skal nå reduseres til cirka sju time per uke så lenge du jobber 50 prosent.
[Oktober 2020] Kan arbeidsgiver spørre om du er hjemme på grunn av korona når du ringer og sier at du er syk?
Medlem
SVAR: Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke spørre om hva som feiler deg, men du kan i den situasjonen vi har nå rundt koronaen være pliktig til å opplyse om korona. Hjemmelen for dette finnes i arbeidsmiljøloven § 2–3. Her presiseres det at arbeidstaker har medvirkningsplikt til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Uten å oppgi grunn, kan du her ha bidratt til smittespredning på arbeidsplassen. Uten ditt samtykke, har imidlertid ikke leder lov til å videreformidle opplysningen uten din tillatelse.
[Mars 2020] Etter å ha vært ute fra jobben i flere år på grunn av sykdom, er helsa nå så mye i bedring at jeg tenker meg tilbake i jobb fra høsten av. Jeg er ansatt i en kommune. Hvilke rettigheter har jeg? Må kommunen finne en jobb til meg den dagen jeg er friskmeldt?
Klar for jobb
SVAR: Så bra at du føler deg bedre! I utgangspunktet skal du tilbake til samme stilling. Er du ansatt i 100 prosent stilling, skal du tilbake til det. Det vil være lurt å få med seg hovedtillitsvalgt, eventuelt tillitsvalgt, og be om et møte med kommunen. Mange får også med seg sin lege i slike møter for å klargjøre tilbakevendingsprosessen. Når du har vært ute av jobb lenge på grunn av sykdom, kan det jo være behov for en del tilrettelegging i starten. Lurt om jobbstarten ikke blir for heftig.
[Oktober 2018] Jeg har vært ansatt i vikariat i en kommune de tre siste årene (1. år i 100 %, 2. år i 80 %, 3. år i 60 %). Dette skoleåret er jeg ansatt i 70 % stilling. Det siste halve året har jeg vært mye sykmeldt. Kan jeg allikevel kreve fast stilling?
Vikar
SVAR: Din arbeidsgiver skulle ha tilbudt deg fast stilling, da du ble ansatt i årets vikariat. Arbeidsmiljøloven begrenser hvor lenge du kan være ansatt i en midlertidig stilling. § 14-9 sier at du skal ansettes fast når du har vært midlertidig ansatt i mer enn tre år. Det at du har vært sykmeldt har ingen betydning for om du skal ansettes i fast stilling. Du har krav på å få tilrettelagt arbeidsdagen slik at du klarer å gjennomføre de 60 prosentene du er ansatt i. Et fast ansettelsesforhold vil bidra til at både du og din arbeidsgiver har mer forutsigbarhet i arbeidsåret.
[August 2018] Jeg var så uheldig å brekke beinet rett etter at skolen slutta før sommeren. Hva er mine rettigheter i forhold til å få erstatta ferien?
Uheldig lærer
SVAR: Arbeidstakere som har vært sykmeldt og fullt ut arbeidsufør i minst en virkedag under ferie, skal få tilsvarende ferie erstattet. For undervisningspersonale er det tariffesta at hele ferien på fem uker skal avvikles sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli måned. Resten av tiden du har hatt fri denne sommeren, er avspasering. Du skal ha erstatta fem uker med ferie.