OFTE STILTE SPØRSMÅL
Ansettelse
Ansettelsesforhold, vikariater og midlertidige ansettelser,
ansiennitet, stillingsutlysninger, stillingskoder, kompetansekrav, mm.
Bodil Gullseth
2. nestleder i Skolenes landsforbund
bg@skolenes.no
976 68 399
ANSETTELSER
[August 2023] I siste medbestemmelsesmøte ble det en diskusjon om opprettelse av en ny midlertidig stilling ved skolen. Kan man gjøre det på skolenivå?
Tillitsvalgt
SVAR: I offentlig sektor har alle virksomheter et budsjett som bestemmer rammene for drifta. Antall stillinger og årsverk og andre utgifter og inntekter beskrives her. Det har vært vanlig at skolene i stor utstrekning har fått delegert myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å fatte avgjørelser innafor vedtatte budsjetter. Det er kommunaldirektøren som har det løpende personalansvaret, det er hjemla i kommuneloven av 2018 § 13-1, ledd 7. Også kommunaldirektørens rammer er gitt i budsjettet vedtatt av kommunestyre/fylkestinget.
Om en skole ønsker å opprette en ny stilling og det er rom i budsjettet for det, kan man gjøre det. Dialog og samarbeid med kommunaldirektøren må ligge i forkant av opprettelsen. Det er viktig å ha en debatt knytta til om stillingen skal være midlertidig eller varig. Om stillingen opprettes som midlertidig, må behovet for arbeidskraft være av midlertidig art.
[August 2020] Jeg har fått tilbud om en jobb på en annen skole i en annen kommune enn den jeg jobber i nå. Dette er et vikariat jeg har veldig lyst på. Siden det bare er et vikariat, har jeg ikke lyst til å si opp jobben min. Hvor finner jeg noe om permisjonsrettigheter?
Medlem
SVAR: Permisjoner hjemles i arbeidsmiljølovens kapittel 12. Gjennom tarifforhandlinger kan det være framforhandla flere eller forsterka rettigheter til permisjoner. Disse er da tatt inn i hovedtariffavtalen. Videre har kommuner og fylkeskommuner utforma lokale permisjonsreglementer som skal være tilgjengelige på kommunens eller fylkeskommunens hjemmeside.
Verken arbeidsmiljøloven eller hovedtariffavtalen (KS) gir rettigheter til permisjon for å prøve seg i en annen jobb. Du må undersøke det lokale permisjonsreglementet for å se hva som står der. Noen kommuner har en regel som sier at ansatte som har jobbet i minst tre år har rett på ett års permisjon for å prøve en annen stilling i egen kommune. Om din kommune har med dette i sitt reglement, og hvordan de eventuelt vil forholde seg til saken når stillinga er i en annen kommune, må du undersøke. Det er uansett mulig å søke permisjon, men du må være forberedt på at du kan få avslag.
Om du har kompetanse som er veldig etterspurt, eller har muligheter for å tilegne deg spesiell kompetanse gjennom den jobben du skal forsøke deg i, kan det være gode grunner for at arbeidsgiver innvilger søknaden din. Merk deg også at tidspunktet for innlevering av permisjonssøknaden her kan ha innvirkning på hvilket svar du får. En søknad som kommer like før eller like etter skolestart, gjør det vanskelig å finne en erstatter for deg i jobben du søker permisjon fra, og kan gjøre at arbeidsgiver derfor sier nei.
[Desember 2019] Leste på nett at min skole lyser ut to vikariater. Dette var et lite sjokk for meg, siden jeg som tillitsvalgt ikke har hørt et pip om dette i medbestemmelsesmøter. Kan skoleledelsen gjøre dette?
Tillitsvalgt
SVAR: Her har skoleledelsen brutt hovedavtalen § 3–1 d): «Arbeidsgiver skal, så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd om:
- Ledige og nyopprettede stillinger
- Prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater.»
Det er ikke så tidlig som mulig, når du leser det i lokalavisa eller på nett! Dette må du påpeke å få med i neste referat fra medbestemmelsesmøte. Videre er det viktig at du som tillitsvalgt hektes på og er en del av resten av prosessen rundt ansettelsene. Du skal, som minimum, ha søkerliste, delta i utvelgelser til intervju og ha rett til å uttale deg om tilsettinga. Aller helst skal du også ha muligheten til å være med på intervju. Her kan det være lokale avtaler om hvilke tillitsvalgte som deltar under hvilke intervju. Dette må du sjekke opp. Det kan være lurt å se på slike avtaler i «fredstid» og sørge for å styrke dine rettigheter som tillitsvalgt for Skolenes landsforbund, om ikke dette er ivaretatt.
[Mai 2021] Hva har jeg krav på å få innsyn i når det gjelder ansettelser i jobber jeg har søkt på?
Søkende lærer
SVAR: Dette reguleres gjennom forvaltningslovens kapittel 5. (Partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning). For det første har du krav på å få tilsendt en utvidet søkerliste. Den skal inneholde de øvrige søkeres navn, alder og fullstendige opplysninger om disses utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet.
Du har videre krav på å få innsikt i opplysninger om deg selv som blir innhenta i forbindelse med tilsettingsprosessen, slik som referanser. Som part i en sak om tilsetting har du også rett til å gjøre deg kjent med søknadene fra søkere som er innstilt til eller tilsatt i stillingen. Her vil det ligge muligheter for å holde tilbake opplysninger som er uten betydning for avgjørelsen som er fatta.
I forbindelse med intervjuer, har du rett til å gjøre deg kjent med skriftlige referat som gjengir hva du sjøl har sagt, men ikke med de vurderinger som er gjort av intervjuet.
Når innstillingen foreligger, har du krav på å bli kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Du har ingen krav på å gjøres kjent med noen begrunnelse for hvorfor innstillingen ble som den ble.
Arbeidsgiver har til vanlig rutiner på å offentliggjøre utvida søkerliste og innstilling. Resten må du etterspørre.
[Mai 2021] Hva har jeg krav på å få innsyn i når det gjelder ansettelser i jobber jeg har søkt på?
Søkende lærer
SVAR: Dette reguleres gjennom forvaltningslovens kapittel 5. (Partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning). For det første har du krav på å få tilsendt en utvidet søkerliste. Den skal inneholde de øvrige søkeres navn, alder og fullstendige opplysninger om disses utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet.
Du har videre krav på å få innsikt i opplysninger om deg selv som blir innhenta i forbindelse med tilsettingsprosessen, slik som referanser. Som part i en sak om tilsetting har du også rett til å gjøre deg kjent med søknadene fra søkere som er innstilt til eller tilsatt i stillingen. Her vil det ligge muligheter for å holde tilbake opplysninger som er uten betydning for avgjørelsen som er fatta.
I forbindelse med intervjuer, har du rett til å gjøre deg kjent med skriftlige referat som gjengir hva du sjøl har sagt, men ikke med de vurderinger som er gjort av intervjuet.
Når innstillingen foreligger, har du krav på å bli kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Du har ingen krav på å gjøres kjent med noen begrunnelse for hvorfor innstillingen ble som den ble.
Arbeidsgiver har til vanlig rutiner på å offentliggjøre utvida søkerliste og innstilling. Resten må du etterspørre.
[Mars 2021] Jeg er ferdigutdanna i løpet av våren og søker nå jobb som lærer. I mange utlysningstekster står det at referanser vil etterspørres. Dette stresser meg litt. Må jeg oppgi referanser når jeg søker? Hva kan arbeidsgiver stille spørsmål om når referansene kontaktes? Har du noen tips?
Førstegangs jobbsøker
SVAR: Du kan skrive at referanser oppgis ved etterspørsel, for så å for eksempel oppgi referanser om du blir innkalt til intervju. Da bør du på forhånd ha laga en oversikt over referanser med kontaktinformasjon som du overleverer til dem som gjennomfører intervjuet. Spørsmålene til referansene skal i utgangspunktet være knytta til arbeidsforholdet. Som oftest tar arbeidsgiver kontakt med referansene etter at jobbintervju er gjennomført, og målet er da å få bekrefta jobbsøkers gode og dårlige kvaliteter. Det kan gå på faglig kompetanse, samarbeidsevner, engasjement, utførelsesevne, oppfølgingsevne, kreativitet og mye mer.
Men det finnes mye regelverk som begrenser hva en arbeidsgiver har lov til å spørre om. De viktigste begrensningene ligger i arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og i personopplysningsloven. Det er tydelige lovreguleringer på etterspørring av helseopplysninger som ikke har direkte betydning for jobbutførelse, religion, livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering. Det er heller ikke rom for å innhente spørsmål om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn.
Som førstegangs jobbsøker har du antakelig litt begrensa med referanser du kan bruke. Det er lurt å se litt på folk i lag og organisasjoner du har vært med i, kanskje kan det være en lærer du har hatt under utdanninga di. Det er ikke vanlig eller lurt å bruke familie eller nære venner som referanser. De vil ikke oppleves som upartiske. Husk at du har klarert på forhånd med den eller de du setter opp som referanser at det er greit. Referanser som er «ferske» er bedre enn referanser det er lenge side du har hatt kontakt med.
[November 2018] Jeg fikk jobb på SFO ved skolestart. Høsten har gått og ennå mangler jeg en arbeidsavtale. Finnes det regler for at man skal ha arbeidsavtale?
SFO-medarbeider
SVAR: Arbeidstakere skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale, dette er arbeidsmiljøloven (§ 14-5) helt tydelig på. Om du har fått en fast eller midlertidig stilling spiller ingen rolle i så måte. Avtalen skal inngås så tidlig som mulig. Om arbeidsforholdet varer i mer enn en måned, skal avtalen være klar seinest innen en måned etter at du har starta i jobben. For arbeidsforhold av kortere varighet enn en måned, skal avtalen inngås umiddelbart. I arbeidsmiljøloven (§14-6) finner du også en oversikt over hva som skal være med i den skriftlige arbeidsavtalen.
Arbeidsgiver har tydelig forsømt seg når du har jobba hele høsten uten en arbeidsavtale. Si ifra om dette, eller få eventuelt tillitsvalgte fra SL til å hjelpe deg.
[August 2021] Dette er et spørsmål som ofte stilles fra medlemmer til forbundskontoret og som andre nestleder Bodil Gullseth svarer på her.
SVAR: Arbeidsmiljøloven § 14–6 sier dette om arbeidsavtaler:
« (1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14–6. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.
(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
(3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.»
Det er viktig å merke seg at dere skal ha arbeidsavtalen senest en måned etter oppstart.
Skolenes landsforbund presiserer at de undervisningstimene som legges ut på arbeidsplanen skal ligge så nært opp mot 100 prosent som mulig. Avvik på over en time per uke anses ikke som greit. Dette er også KS si holdning.
[Februar 2020] Hva er reglene for utlysning av stillinger?
Lærer
SVAR: For stillinger i staten er det krav om at alle stillinger skal lyses ut. I kommunene er det ikke det samme kravet, med unntak av rektor- og lærerstillinger. I opplæringslovens § 10-4 står kravet om at undervisningsstillinger og rektorstillinger skal lyses ut offentlig, med mindre de er ledige for kortere tid enn seks måneder. Regelen kan også fravikes om det er arbeidstakere som hevder sin fortrinnsrett.
Annet regelverk som er verdt å se på når det gjelder utlysning av stillinger, er selvfølgelig kravene i hovedavtalen (§ 3–2 i del B) om arbeidsgivers plikt til så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd om ledige og nyopprettede stillinger, prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger. Arbeidsmiljølovens paragraf 14 handler i sin helhet om ansettelse.
DELTID
[Mars 2020] Jeg er fast ansatt i en 75 prosent stilling på videregående skole. Hvordan skal jeg gå fram for å få 100 prosent?
Deltidsansatt
SVAR: Som fast ansatt i en deltidsstilling har du fortrinnsrett etter arbeidsmiljølovens § 14–3. Deltidsansatte har fortrinns-rett til utvidet stilling fremfor at arbeids-giver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten. Dette er også tatt inn i hovedtariffavtalen §2.3.1 «Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning i kommunen/virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.»
Du skal altså tilbys utvidelse av stillinga di, men for å være føre var, vil det være lurt å informere tillitsvalgte og skoleledelse om ønsket ditt allerede nå – før prosess med utlysning av stillinger starter.
[April 2019] Da vi fikk vårt andre barn, valgte vi at jeg gikk ned til en 60 prosent stilling. De to første årene var jeg så heldig at jeg fikk permisjon fra jobben. Det tredje året måtte jeg si opp de 40 prosentene som jeg har redusert. Nå er ungene så store at de klarer seg sjøl, og jeg ønsker å gå tilbake til en 100 prosent stilling igjen. Hva er mine rettigheter og hvordan skal jeg gå fram?
Medlem
SVAR: Som deltidsansatt har du fortrinnsrett til å utvide stillingen. Det vil si at når du gir arbeidsgiver beskjed om at du ønsker å øke til 100 prosent stilling, skal du få utvida stillingen din framfor at det foretas en ny ansettelse i virksomheten. Dette er hjemla i arbeidsmiljøloven § 14–3.
Betingelsene for at dette skal gjelde er at: Du er fast ansatt i deltidsstilling, at virksomheten har en ledig stilling, at du er kvalifisert for stillingen, at stillingen det hevdes fortrinnsrett til må inneholde omtrent de samme arbeidsoppgavene som arbeidstakeren har i sin nåværende stilling og det ikke skal utgjøre en vesentlig ulempe for virksomheten at du får utvida stillingen din.
VIKARIATER OG MIDLERTIDIGE ANSETTELSER
[November 2023] Jeg er ansatt i et vikariat som yrkesfaglærer denne høsten. I ansettelsesbrevet står det at vikariatet varer fra 01. august 2023 til 21. desember 2023. Er dette riktig? Da er jeg altså ansatt før elevene kommer på skole, men slutter samtidig? Det får meg til å stusse litt. Finnes det regler?
Vikaren
SVAR: Med utgangspunkt i opplæringslovens § 10-6, mener vi du skulle hatt ansettelse som strekker seg fra 01. august 2023 til 31. desember 2023.
Det er viktig at halvårsvikariater strekker seg enten til 31.12 eller 31.07, og at nye halvårsvikariater starter 01.08 eller 01.01.
Dette for at det skal være enkelt å få sammenhengende ansettelsesforhold. Det er viktig med tanke på overgangen til faste stillinger etter arbeidsmiljølovens § 14-9.
[Oktober 2017] Jeg har jobbet i et vikariat i ett år og trives veldig bra. Jeg tror også skolen er fornøyd med meg. Nå viser det seg at hun som jeg vikarierer for, har fått forlenget sin permisjon. Jeg hadde da regnet med å få fortsette i vikariatet, men rektor sier at stillingen må lyses ut. Det er snakk om et år til, i samme prosent og med de samme oppgavene (elevene). Mitt spørsmål er om det er riktig at de må lyse ut? Eller hadde det vært lovlig å forlenge mitt vikariat med ett år?
Nyutdannet lærer
SVAR: Det er helt riktig at det ikke er anledning til å forlenge et vikariat uten videre. Det er nemlig lovpålagt (i opplæringsloven) at lærerstillinger som er ledig i mer enn seks måneder må lyses ut. Skolen gjør derfor dette helt etter boken. Nå har du helt sikkert stor sjanse til å få fortsette, både fordi du ble funnet best kvalifisert sist og fordi du allerede vikarierer i stillingen og derfor har kjennskap og erfaring med elevene og alt mulig annet. På den annen side, du kan ikke utelukke at det inn fra sidelinjen kommer en strålende kvalifisert søker som blir ansett som bedre kvalifisert enn deg. Men det er dessverre ulempen med å jobbe i et vikariat.
Svar på ditt spørsmål er at stillingen må lyses ut. Det hadde ikke vært lovlig å bare forlenge ditt vikariat i ett år.
[Desember 2020] Jeg har fått tilbud om et 100 prosent vikariat som universitetslektor. Jeg har en femårig mastergrad i idrett og kroppsøving, samt et årsstudium i økonomi. Totalt har jeg 360 studiepoeng. Jeg er underveis i min fleksible PPU-utdanning, men er ikke helt ferdig med den før til høsten. Hvilken lønn har jeg krav på? Er det de samme reglene for lønn som gjelder for ansatte på universitet som på grunnskole eller videregående skole? Og vet du om det vanligvis er muligheter for å forhandle på lønna ved oppstart?
Medlem
SVAR: Som universitetslektor, vil du komme inn under et annet avtaleverk enn om du hadde jobba i grunnskole eller videregående skole. Universiteter og høyskoler ligger inn under staten. I statlig område har man en anna stige enn i KS (kommune og fylkeskommune). Lønnsstigen gjør at du oftere går opp i lønn.
I ditt eksempel vil det se slik ut (jeg har brukt tabell fra 2018-2020): Universitetslektor har stillingskode 1009 med lønnsramma på 25. Du finner du at lønnstrinnet er 49. Om du leter fram til lønnstrinn 49, finner du at startlønna er på 435.500 kroner. Dersom du er innenfor LR25 med sju års ansiennitet, så er laveste lønnstrinn 53, og har følgelig lønnsutvikling fra der. Men dersom du av kompetansemessige grunner eller andre lokale forhold må lønnes høyere, så gjøres dette innenfor samme kolonne for tjenesteansiennitet, og du kan da maks få lønnstrinn 60. Spennet er i dette eksemplet sju lønnstrinn. Da følger man lønnsutviklingen på denne linja.
Det er vanlig å forhandle om lønn ved nyansettelser også i staten, men da innenfor lønnsspennet. I staten er det for øvrig oftere lokale forhandlinger og lønnssamtaler. Lokale forhandlinger skjer gjennom tillitsvalgte. Lønnssamtaler kan du søke om selv, men også da er det vanlig å la seg bistå av tillitsvalgte.
[Oktober 2018] Jeg har vært ansatt i vikariat i en kommune de tre siste årene (1. år i 100 %, 2. år i 80 %, 3. år i 60 %). Dette skoleåret er jeg ansatt i 70 % stilling. Det siste halve året har jeg vært mye sykmeldt. Kan jeg allikevel kreve fast stilling?
Vikar
SVAR: Din arbeidsgiver skulle ha tilbudt deg fast stilling, da du ble ansatt i årets vikariat. Arbeidsmiljøloven begrenser hvor lenge du kan være ansatt i en midlertidig stilling. § 14-9 sier at du skal ansettes fast når du har vært midlertidig ansatt i mer enn tre år. Det at du har vært sykmeldt har ingen betydning for om du skal ansettes i fast stilling. Du har krav på å få tilrettelagt arbeidsdagen slik at du klarer å gjennomføre de 60 prosentene du er ansatt i. Et fast ansettelsesforhold vil bidra til at både du og din arbeidsgiver har mer forutsigbarhet i arbeidsåret.
[Mars 2023] Jeg har vært ansatt i midlertidig stilling som lærer ved min skole i over to år. Har jeg fortrinnsrett til fast ansettelse til høsten?
Lærer
SVAR: Det er i arbeidsmiljølovens §14-9 du finner ut om du har hjemmel for fortrinnsrett. Her står det at en arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt enten sammenhengende i fire år fordi arbeidet er av midlertidig karakter, eller sammenhengende i minst tre år i stedet for en annen arbeidstaker eller andre arbeidstakere, skal anses som fast ansatt.
Når det gjelder lærerstillinger, er det viktig å merke seg at Høyesterett har sagt at midlertidige ansettelser etter opplæringsloven § 10-6 ikke gir rett til fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9.
Opplæringslovens § 10-6 gir muligheter for midlertidig ansettelser av søkere som ikke oppfyller kompetansekravene til stillingen.
Dersom du er kvalifisert til en lærerstilling og har vært midlertidig ansatt som vikar, nå på tredje året, har du krav på å gå over i fast stilling fra skolestart neste skoleår.
[Desember 2018] Jeg har siden august vært ansatt på papiret som 35 prosent assistent med fagbrev, men med muntlig avtale om at jeg har det pedagogiske ansvaret for en elev i individuell tilpasset opplæring. Jeg har derfor arbeidet med kontaktlæreroppgaver siden skolestart. Jeg har ventet på den nye kontrakten og har endelig fått tilbud om å være 35 prosent vikar (adjunkt) ut skoleåret 2019. Jeg har gått opp i lønn, og lurer nå på om jeg har krav på etterbetaling? I kontrakten står det at stillingen gjelder fra 01.08.2018, men jeg har fått betaling som førstnevnte stilling.
Medlem med ny stillingskode
SVAR: Du skal selvfølgelig her ha etterbetalt helt fra ansettelsestidspunktet. I dette tilfellet vil det være en enkel sak å få ordnet etterbetaling. Ta kontakt med arbeidsgiver, vis til arbeidskontrakten og gjør oppmerksom på at du har krav på å få etterbetalt mellomlegget i lønn fra arbeidsårets begynnelse.
[November 2018] Jeg er ansatt som ringevikar i grunnskolen (lærer). Jeg har en mastergrad i idrett, et årsstudium i samfunnsfag og holder nå på med PPU på deltid mens jeg jobber som vikar. Etter min tolkning av lovverket, så skal jeg plasseres i stillingskode 7960, men ha betalt som lektor ettersom jeg har en mastergrad. Dette selv om jeg ikke har fullført PPU ennå. Ettersom man aldri skal skille en undervisningsjobb på fag man har kompetanse i, så skal jeg ha lønn som lektor selv om jeg underviser også i andre fag. Stemmer det?
Under utdanning
SVAR: Du har rett. I hovedtariffavtalens vedlegg nummer 6 om «Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode» står følgende: «Tilsatte i undervisningsstilling uten pedagogisk utdanning, men som fyller de faglige kravene til utdanning og har fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, ved midlertidig eller fast stilling på vilkår eller vikartjeneste, innplasseres i stillingskode 7960 og får minstelønn som om vedkommende hadde fullført utdanningen i sin helhet.»
Oktober 2018] Jeg har vært ansatt i vikariat i en kommune de tre siste årene (1. år i 100 %, 2. år i 80 %, 3. år i 60 %). Dette skoleåret er jeg ansatt i 70 % stilling. Det siste halve året har jeg vært mye sykmeldt. Kan jeg allikevel kreve fast stilling?
Vikar
SVAR: Din arbeidsgiver skulle ha tilbudt deg fast stilling, da du ble ansatt i årets vikariat. Arbeidsmiljøloven begrenser hvor lenge du kan være ansatt i en midlertidig stilling. § 14-9 sier at du skal ansettes fast når du har vært midlertidig ansatt i mer enn tre år. Det at du har vært sykmeldt har ingen betydning for om du skal ansettes i fast stilling. Du har krav på å få tilrettelagt arbeidsdagen slik at du klarer å gjennomføre de 60 prosentene du er ansatt i. Et fast ansettelsesforhold vil bidra til at både du og din arbeidsgiver har mer forutsigbarhet i arbeidsåret.
[August 2018] Jeg er utdannet førskolelærer (180 studiepoeng) med tilleggsutdanning GLSM (30 studiepoeng) + norsk for barnetrinnet (30 studiepoeng). I tillegg har jeg bare ni måneder ansiennitet til nå, så det blir en stund til jeg øker i lønn. Jeg jobber på barneskole som ringevikar der jeg settes inn i ulike klasser både som undervisningslærer og spesped, alt ettersom hvem som er borte. Det ryktes rundt omkring at man kun lønnes som adjunkt i det faget man har studert (i mitt tilfelle kun norsk), og av noen at man skal lønnes som adjunkt uansett fag og om man underviser eller ikke. Hva blir timebetalingen min og hvilken stillingskode skal jeg plasseres i?
Ringevikar
SVAR: Du har gjennom din utdanning kompetanse til å undervise 1. – 4. trinn og skal, uavhengig av hvilket fag du underviser i, ha samme lønn. Du skal lønnes som adjunkt (fire års utdanning, minimum 240 studiepoeng), noe som har stillingskode 7962. Garantilønna for en adjunkt er 425.800 kroner.
Formelen for utregning av timelønn er slik:
Årslønn X 1400 X 100/Årsramme X 1697,5 X 112
Årsrammen for barnetrinnet er den samme for alle fag, men en må bruke riktig ramme i forhold til beregning for ramme på 60 minutter eller 45 minutter.
Er timene dine på 60 minutter er årsrammen på 741, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/741 X 1697,5 X112 = 425,65
Er timene dine på 45 minutter er årsrammen på 988, da blir regnestykket slik:
425.800 X 1400 X 100/988 X 1697,5 X 112 = 319,24
ANSIENNITET OG KOMPETANSEKRAV
[November 2023] I posthylla mi lå det plutselig ark om at jeg nå skal registrere kompetansen min. Vi skal fylle inn både formell og uformell kompetanse på nett. Jeg er skeptisk! Har ikke arbeidsgiver oversikt fra før? Har de lov til å kartlegge og lagre opplysninger om dette? Og ikke minst hva kan de bruke disse opplysningene til?
Skeptisk lærer
SVAR: Da du søkte på jobben du nå har, leverte du nok inn både vitnemål og attester. Disse viste hva du hadde av utdanning og erfaringer på det tidspunktet. Etter at du ble ansatt har du kanskje tatt mer utdanning, sertifisering, kurs eller skaffa deg andre typer erfaringer og kvalifikasjoner. Dette kan være ting som ikke er rapportert inn til arbeidsgiver.
For å kunne bruke kompetansen hos de ansatte på best mulig måte, er det viktig at arbeidsgiver til enhver tid har god oversikt over hva slags kompetanse hver enkelt har. Enkelte fag har kompetansekrav til lærere som skal undervise i faget. En kompetanseplan kan hjelpe ledelsen i arbeidet med å sikre at læreren har den kompetansen som kreves for å undervise. Når dere blir bedt om å registrere uformell kompetanse, er dette et tegn på at arbeidsgiver ser viktigheten av annen kunnskap enn det som kan måles ved studiepoeng.
Kartlegging av kompetanse er fullt ut lovlig. Det er en selvfølge at kartlagt informasjon blir lagra på måter som ivaretar GDPR.
I tillegg til å ha oversikt over kompetansen i kollegiet her og nå, bør kompetansekartlegginga føre til at skoleeier lettere kan se hvilke behov skolen vil ha framover. Hvilke fag må prioriteres i forhold til etter- og videreutdanning? Hvilke kompetanser vil vi ha behov for å rekruttere til neste skoleår? I omstillings- og overtallighetsprosesser er det også nødvendig å se på en helhetlig oversikt over de ansattes kompetanse.
Skolen bør ikke bare ha en samla oversikt over hvilken kompetanse de har i kollegiet, men også over hvilken kompetanse de trenger for å fylle kravene til det tjenestetilbudet de skal gi.
Kartlegging av kompetanse er en alltid pågående prosess. Så vi må regne med at vi som arbeidstakere med ujevne mellomrom får beskjed om å oppdatere opplysningene sine. En kartleggingsprosess/-oppdatering skal være drøfta med tillitsvalgte før den settes i gang.
Av erfaring vet vi at arbeidstakere har både formell- og uformell kompetanse som man ikke ønsker å bruke. Det kan være lurt å ta det temaet opp til samtale i kollegiet på tidspunkt av året hvor man ikke driver med legging av timeplaner. Er det greit at noen med høy kompetanse i et fag, fritas fra å undervise i det faget om det resulterer i at noen uten kompetanse må ta faget?
Ikke vær redd for å oppdatere kompetansen din. Det er et nyttig verktøy for mange områder.
[Mars 2019] Til jul tok jeg en eksamen, noe som fører til at jeg skal gå opp fra adjunkt til adjunkt med tilleggsutdanning. Fra når skal den nye lønna gjelde?
Medlem
SVAR: Når du har tatt videreutdanning, gjelder vedlegg 6 i hovedtariffavtalen i forhold til virkningstidspunkt. Der står det: Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor som har tatt tilleggsutdanning i fag som er med i læreplanen i vedkommende skoleslag, kravene til å bli innplassert i en ny stillingskode, skal dette skje med virkningstidspunkt fra 1.8. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vårsemesteret, og 1.1. for dokumentert tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteret.
Om du ikke leverte dokumentasjon med en gang du fikk den, kan det nå tenkes at du må vente til 1. august før du får den. Det er din plikt å levere dokumentasjonen.
[Mars 2019] Jeg oppdaga at arbeidsgiver ikke har husket å gi meg ny lønnsansiennitet. For to år siden hadde jeg vært ansatt som adjunkt ved min skole i 16 år, men jeg får fortsatt bare utbetalt som om jeg har 10 års ansiennitet. Jeg har varsla om det, og de skal rette det fra neste lønning. Finnes det noen regler for etterbetaling for de to årene som har gått med feil lønnsansiennitet?
Lærer
SVAR: Siden dette helt klart er en glipp fra kommunen, bør det være automatikk i at du får tilbakebetalt. Men foreldelseslovens § 2 sier at lønnskrav blir foreldet etter tre år, regna fra den dagen lønna normalt skulle vært betalt ut. Men om arbeidstakeren ikke var klar over at lønna var feil ut i fra hva vedkommende har rett på, er fristen noe lenger.
[Februar 2018] Jeg er kommunalt ansatt, og er under videreutdanning i spes.ped 2 for å kunne undervise elever med spesielle behov. Etter avsluttende eksamen vil jeg få 30 studiepoeng. Jeg har tidligere tatt 30 studiepoeng i spes.ped 1. Det vil si at jeg får 60 studiepoeng i spes.ped. til sammen. Hvordan kan jeg etter avsluttet eksamen søke om å få opprykk?
Adjunkt
SVAR: Lærerne har et kompetanselønnssystem, så du søker ikke om opprykk. Du leverer bare inn papirene til din arbeidsgiver som viser at du har tatt 60 studiepoeng utover de kravene som stilles i din nåværende stillingskode, og at du derved oppfyller kravene til å bli flyttet opp fra stillingskode 7962 adjunkt til stillingskode 7963 adjunkt med tilleggsutdanning. Vær dog oppmerksom på merknaden i vedlegg 6 i hovedtariffavtalen KS, som sier at hvis eksamen er avlagt i vårsemesteret, så skal innplassering i ny stillingskode skje med virkningstidspunkt 1. august, mens eksamen i høstsemesteret får virkningstidspunkt 1. januar. Du må derfor være forberedt på å måtte vente til 1. august før du får uttelling, med mindre du klarer å forhandle deg fram til et tidligere virkningstidspunkt.
[Februar 2020] Jeg er utdanna barnehagelærer. Etter å ha vært noen år i barnehagen, har jeg lyst til å prøve meg i grunnskolen. Er det mulig?
Barnehagelærer
SVAR: Som barnehagelærer må du ha minst 60 studiepoeng videreutdanning for å bli ansatt fast i skolen. Da kan du tilsettes for å undervise på 1.–4. årstrinn. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Om de 60 studiepoengene er i spesialpedagogikk, kan du undervise på 1.–10. trinn.