Fikk drøssevis av innspill til ungdomsskolereform

Hovedmålet med stortingsmeldingen, også kalt ungdomstidsmeldingen, skal være å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.

En mer praktisk og variert skole, tid til å være lærer, tidlig innsats, tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre reformen samt flere yrkesgrupper inn i skolen var hovedpunkter som gikk igjen i salen. Et opprustningsprogram for elever med lese- og skrivevansker ble også foreslått.

– Vår jobb er å sørge for at lærerne har nok ressurser. Det viktigste er at læreren har tid til å være i klasserommet – tid til å se eleven – og skape læring, utfoldelse og motivasjon. Vi vil ha en skole med mindre pålagt byråkrati, og mer praktisk og aktiv læring. Og vi må finne ut av den økende voldsproblematikken i skolen, sa Waagen til landsstyret torsdag.

Hun understreket at de i reformen ønsker å se bredere enn det som skjer i klasserommet.

– Det handler om hele ungdommer og hele barn, som har med seg det som skjer på fritiden og det som skjer hjemme inn i klasserommet og skolen. Det nytter ikke å se skolen isolert.

Henriette Selnæs, lærer og fylkesleder i Skolenes landsforbund Rogaland, har engasjert seg i ungdomsskolereformen, og sa blant annet følgende:

– Vi må ha flere yrkesgrupper inn i skolen, for å få til mestringen og livsgleden til elevene. Kjernen ligger i at de føler at de utvikler seg som menneske.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skolenes landsforbund skal bidra til å påvirke innholdet i ungdomsskolemeldingen i den retningen grasrota mener er mest hensiktsmessig. For å få god effekt på reformen, må man også se på innhold og struktur i lærerutdanningen. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen i 2024.

Landsstyret i Skolenes landsforbund er samlet til møte på Gardermoen onsdag til fredag.

Les også: Midler må følge ungdomsskolereformen, mener Skolenes landsforbund. Les hele høringssvaret fra forbundet!